I dag er bud på sykkel eller i bil fra Foodora og Wolt en del av bybildet i de største byene. Det samme er drosjer fra Uber og Bolt.
App-baserte tjenester, om det er snakk om matlevering eller drosjeturer, har siden oppstarten i Norge for 10-11 år siden vært omstridt. De har utfordret eksisterende makt- og arbeidsforhold i arbeidslivet.
Hva er plattformarbeid og hvor omfattende er det?
Plattformarbeid innebærer å utføre oppdrag som formidles i en app, ofte uten kontakt med en fysisk sjef.
De første plattformvirksomhetene kom til Norge i 2014 med Uber, etterfulgt av Foodora i 2015.
Den største bransjen innen plattformøkonomien er i dag app-basert matlevering. Opptil 2,2 millioner personer har dette som jobb i Europa.
I Norge er det estimert at om lag 2000 personer jobber som varebud via en app. 25 prosent av dem er født i Norge.
Blant dem som har plattformarbeid som hovedinntekt, er det en overvekt av arbeidsinnvandrere.
(Kilde: Utenlandsk arbeidskraft og app-basert matlevering, Faktaflak fra Fafo Østforum)
Av en del sett på som en fleksibel mulighet for å tjene ekstra ved siden av studier. For andre er det en vei inn i arbeidslivet.
– Det er den siste lavterskeljobben du kan få i Norge, har kommunikasjonssjef Christian Kamhaug i Wolt uttalt til NRK.
Men av mange er plattform-selskapene kritisert fordi de tilbyr noe annet enn tradisjonelt norsk arbeidsliv. Det er lange dager, usikker inntekt, og høy risiko for utnyttelse. Som hovedregel er man selvstendig næringsdrivende, ikke ansatt. Svært få bud er fagorganiserte.
Politiet: Kriminelle i budtjenester
I begynnelsen av juni i år fortalte NRK at politiet mener at organiserte kriminelle henter sjåfører fra Romania til Oslo for å jobbe som matbud for Foodora og Wolt.
– Her er det ofte sårbare personer som kommer til landet og blir utnytta. Det er ikke usannsynlig at det også kan være snakk om menneskehandel, sier Lasse Johnsen i oslopolitiet til NRK.
Foodora og Wolt avviste at de var kjent med disse forholdene. De har innført tiltak for å hindre at slik skal kunne skje.
NRK og flere medier har fulgt opp med artikler som forteller om hvordan det er å jobbe for digitale plattformer som Foodora, Wolt, Uber og Bolt.
Forsker på plattformarbeid
Det siste tiåret har «plattformarbeid» blitt etablert som et eget felt innen forskningen på arbeidslivet. Fafo-forskerne Sigurd M. N. Oppegaard og Kristin Jesnes har henholdsvis forsket på drosjenæringen og matleveringsbransjen. De har presentert funn fra sine doktorgradsavhandlinger ved flere anledninger, blant annet under et seminar i regi av Fafo Østforum i juni og under Arendalsuka i august i år.
Fafo-forsker Sigurd Nordli Oppegaard forteller at også før Uber og Bolt, var arbeidshverdagen for drosjesjåfører i Norge ofte preget av lange dager og uforutsigbarhet. Det er heller ikke nytt at mange drosjesjåførers dilemma er at de liker å kjøre drosje, men at de vil ha bedre vilkår.
Men med app-selskapenes inntreden i Norge ble konkurransen tøffere og vilkårene verre, ifølge forskeren.
Nordli Oppegaard konkludere med at drosjeplattformene har funnet fotfeste i Norge ved å omgå de reguleringene som vanligvis gjelder i arbeidslivet. Dermed har de fått en enorm makt over drosjemarkedet i de store byene – og over sjåførenes arbeidsvilkår, ifølge ham.
Hva nå for drosjenæringen?
Den tradisjonelle drosjenæringen og fagbevegelsen ønsker app-selskapene velkommen – men bare på like vilkår.
Begrensning i antall løyver er vanlig i mange land, og det samme gjelder prisregulering – også for app-baserte aktører.
– Jeg tror dette er veien vi kommer til å gå i Norge også, sier Fafo-forskeren.
– Men er det nok? Er det tilstrekkelig å bare begrense antallet løyver? Eller er dagens situasjon i norsk drosjenæring en historisk mulighet til å utforme et regelverk som sikrer et marked med bedre lønns- og arbeidsvilkår enn vi hadde i 2019?
For problemene startet lenge før det. Kan vi bruke denne muligheten til å tenke nytt, spør Nordli Oppegaard.
Etterlyser bransjeavtale – kan komme snart
Fafo-forsker Kristin Jesnes har forsket på plattformarbeid i den norske mat- og dagligvarebransjen, og hun har sett på maktforholdene i app-basert matlevering.
Hun forteller at hun underveis i arbeidet med doktorgraden skiftet i analysen fra: «ja, plattformene lar seg integrere i den norske arbeidslivsmodellen» til «kanskje ikke like enkelt».
Hun mener at avsløringene om kriminell organisering i Wolt og Foodora tyder på at app-basert matlevering har gått over i en ny fase i Norge:
Mens bud-jobben tidligere var attraktiv for studenter på jakt etter ekstrainntekter, er arbeidet nå overtatt av utenlandsk arbeidskraft, – av personer i en sårbar situasjon som risikerer å bli utnyttet.
– Det er viktig å huske at virksomheter har ansvar for hvordan de påvirker menneskerettigheter og arbeidsforhold i hele leverandørkjeden og hvordan dette håndteres. Det utfordrer også oss som forbrukere og den norske arbeidslivsmodellen, mener Jesnes.
Hva skjer fremover?
Forskeren peker på tiltak i regjeringens nye handlingsplan mot sosial dumping, på at EUs plattformdirektiv er på vei inn i norsk arbeidsliv, og at Arbeidstilsynet har fått mer ressurser og flere virkemidler.
– Til syvende og sist er det virksomhetene som har ansvaret. Kanskje er tiden moden for en bransjeavtale? Det er mangelen på en slik avtale som gjør at det konkurreres på lønn og arbeidsvilkår, sier Jesnes.
Aktører i bransjen bekrefter at det nå arbeides for å få på plass en slik avtale.
Tiltak for å styrke plattformarbeideren
Regjeringens nye handlingsplan mot sosial dumping og arbeidskriminalitet skal styrke vernet for de som jobber via digitale plattformer, ifølge arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna.
Den nye handlingsplanen kommer med 10 helt nye tiltak, og 7 tiltak med forsterket innsats.
– Arbeidsgivere skal ikke kunne organisere seg bort fra ansvaret sitt, og ingen skal under tvang få status som falske selvstendige oppdragstakere.
Det er ikke aktuelt for regjeringen å innføre nye mellomløsninger mellom det å være arbeidstaker og det å være selvstendig, sa arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna under lanseringen av handlingsplanen.
Sentrale tiltak i handlingsplanen
- Styrke arbeidstakers rettigheter ved arbeid for digitale plattformer
- Foreslår endringer i utlendingsregelverket for å hindre utnyttelse av utenlandske arbeidstakere
- Utvide og skjerpe straffebestemmelsen i utlendingsloven for utilbørlig utnytting av utlendinger i arbeids- og boforhold
- Tiltak mot lønnstyveri – evaluere straffebestemmelsen
- Mer effektiv bruk av analyse- og etterretning fra Nasjonalt tverretatlig analyse og etterretningssenter- skal kunne brukes i konkrete saker
- Styrke og videreutvikle det tverretatlige samarbeidet, styrke mulighetene til å dele informasjon og sikre at det er en god balanse mellom operativt arbeid og etterretning og kunnskapsbygging
(Kilde: Handlingsplan mot arbeidslivskriminalitet og sosial dumping)
Hun viser blant annet til at det innføres HMS-kort som vil ha direkte betydning for de som kjører bil gjennom digitale plattformer.
– Myndighetene kan følge bedre med på bransjen og det blir lettere å slå ned på omgåelser, ifølge ministeren.
Bare tre år siden sist plan
Det var i begynnelsen av august at den norske regjeringen la frem en ny handlingsplan mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet.
Forrige handlingsplan kom i 2022. Ifølge arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna er de fleste tiltakene som ble lansert den gangen gjennomført.
Men fortsatt blir det seriøse arbeidslivet utfordret av aktører som utnytter nye deler av arbeidslivet til ulovlige formål.
– Handlingsplanen mot arbeidslivskriminalitet og sosial dumping følger opp den utviklingen. Flere av tiltakene retter seg mot utenlandske arbeidstakere og andre i særlig sårbare posisjoner, sier Brenna i en pressemelding.
