Vivi Bakkeheim er foretakstillitsvalgt for Overlegeforeningen ved St. Olavs hospital i Trondheim.
Bakkeheim er tillitsvalgt for i underkant av 50 overleger. Hun forteller at beredskap og totalforsvaret er et gjentakende tema blant ansatte ved St.Olavs.
St. Olavs hospital i Trondheim
Sykehuset er regionsykehus for fylkene Trøndelag og Møre og Romsdal.
Har overordnet ansvar for å tilby helsetjenester utført av spesialister til befolkningen i Midt-Norge.
Totalt ca 11 000 ansatte.
Midt-Norge er en svært viktig militært strategisk del av Norge, med blant annet landets hovedbase for kampfly, og stor forhåndslagring av militært utstyr fra NATO.
Et godt beredt helsevesen er en helt avgjørende del av totalforsvaret, mener hun. Totalforsvaret er summen av Norges militære forsvar og sivilsamfunnets beredskap.
– Men myndighetene snakker på sin side for lite om at helsevesenet er en del av beredskapen. Vi som helsepersonell er en veldig viktig brikke av totalberedskapen, noe som bør vektlegges i større grad i den urolige tiden vi ser nå, sier hun.
– Leger og annet helsepersonell er vant til å stå i ulike situasjoner, og vi har sett før at vi er flinke til å omstille oss når det skjer noe, sier hun og sikter til pandemien for få år siden.
Kniven på strupen
Bakkeheim kommer inn på betingelsene for å kunne bidra i beredskapen.
– Vi må ha nok ressurser til gjøre det som trengs, og være nok forberedt i tilfelle en situasjon oppstår. Vi lærte av pandemien at vi raskt kan omstille oss. Det er en god ting. Samtidig ser vi nå at sykehusene ikke er godt nok rustet med utstyr, teknologi og personell. Vi står i en sparesituasjon etter pandemien, forklarer hun.
Ansatte kjenner daglig på hvordan det er å jobbe på et sykehus med begrensede ressurser. De opplever også at det står i sterk kontrast til den sikkerhetspolitiske situasjonen i verden.
– Vi har hele tiden sparekniven på strupen. Vi må spare flere hundre millioner på St. Olavs bare i år. Det er stikk i strid med behovet for økt beredskap, poengterer hun.
«Dobbelt glemt»
Bakkeheim og overlege-kollegaene opplever at helsevesenet er glemt i totalberedskapen.
– Nå må det satses mer, blant annet for å løse utfordringene med bemanning på sykehusene. Innen flere områder er mangel på leger og andre fagfolk nå et stort problem. Vi sliter med å rekruttere nok folk. Helsevesenet må være bedre rustet enn dette for å håndtere eventuelle kriser. Vi opplever ikke at myndighetene satser nok på helsevesenet i utgangspunktet, sier hun.
Altså mener hun at sykehusene er «glemt» to ganger både i planer for beredskap og i forhold til vanlig drift.
Alle de ansatte ved St.Olavs hospital har øvelser for å håndtere store ulykker som tog- eller flyhavari med mange skadde.
– Men hvis sykehuset øver på innsats ved store ulykker, er dere da ikke forberedt også om det blir krig?
– Dette har noe med omfanget å gjøre, og hvor lenge en krisesituasjon varer. Sykehusene må være mer robuste så vi klarer å håndtere mer enn bare akkurat det vi kan i hverdagen i dag. I stedet for en satsing på helse som en del av beredskapen, opplever vi derimot at sykehusene har gjeld opp til ørene og må spare, gjentar hun.
– Har ikke nok utstyr
Overlege Sivert Hammer er kollega av Bakkeheim. Også han konstaterer at sykehuset har øvelser og god kunnskap om store ulykker.
– Men sykehuset har ikke øvelser for krig og katastrofer relatert til invasjon der vi må håndtere et stort antall pasienter over lengre tid. Vi mangler også mye utstyr til å håndtere en slik situasjon, forteller overlegen.
Hammer er tillitsvalgt på sykehusets ortopediske klinikk.
– Jeg er ortoped, og ødelagte armer og bein er de skadene det oppstår flest av i en krigssituasjon. Da er sykehuset avhengig av akutt-utstyr. Der er vi ikke veldig godt rustet i Norge når det gjelder det mest moderne utstyret. Heller ikke mengden utstyr på lager er særlig stor, forklarer Hammer.
Han sammenligner situasjonen i Norge med andre land:
– For eksempel Tyskland og Finland er langt foran og er bedre oppgradert på utstyr og har større lager. De ligger da også nærmere fronten i en potensiell krig, sier han.
Ikke forberedt
Riksrevisjonen i Norge mener sivile aktører er for dårlig forberedt på krig i forhold til den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa. Den mener at helsevesenet ikke er godt nok forberedt på å skulle bistå Forsvaret.
Les mer om hva Riksrevisjonen mener om totalforsvaret
Riksrevisjonen i Norge har undersøkt totalforsvaret på lokalt og regionalt nivå i perioden fra 2020 til 2024.
Bakgrunnen er at Stortinget i 2016 vedtok at totalforsvaret skulle styrkes. Likevel har ikke Regjeringen gjort nok for å sikre et velfungerende totalforsvar, konkluderte Riksrevisjonen.
- Kommunene har fått for dårlig informasjon om beredskap, og vet ikke hva de må forberede seg på for å støtte Forsvaret i en krise.
- Det er kritikkverdig at oppfølging ikke har vært tilstrekkelig når utfordringer har vært kjent lenge.
- Nødvendige endringer har uteblitt fra flere departementet.
- Planer for evakuering av folk mangler.
- Kommunene planlegger lite for kriser og krig.
- Utredninger fortsetter og tar for lang tid.
- Kommunene etterlyser tydelige føringer.
- Uklart hvilke ressurser som finnes i kriser og krig.
- Sivile aktører ikke godt nok forberedt på å støtte Forsvaret og allierte styrker.
I en egen rapport fra «Helsepersonellkommisjonen» heter det at helsevesenet kan bryte sammen hvis det drives videre som i dag.
– Alle sivile aktører Riksrevisjonen har snakket med, sier at det er uklart hva Forsvaret trenger fra dem i en krise eller krig, sa riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen under framleggingen av rapporten i vår. Det skriver Norsk telegrambyrå NTB.
– Skal kartlegge
Karl Kristian Bekeng (Ap) er statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet og viser til «Totalberedskapsmeldingen 2024-2025.» Den skal sette retningen for en omlegging av den sivile delen av totalforsvaret og for sivil motstand.
– Meldingen sier at befolkningen må få helse- og omsorgstjenester i krig, samtidig som helsetjenesten skal støtte nasjonale og allierte militære styrker. De regionale helseforetakene er ansvarlige for å ha planer for beredskap for krig og kriser, inkludert planer for prioritering av helsepersonell, uttrykker Bekeng.
Han gir ingen løfter om ekstra bevilginger av penger.
– Sykehusene skal kartlegge kapasitet og behov for beredskap. Beredskapen innen helsevesenet koordineres også i utvalg for sivilt-militært helseberedskapssamarbeid. Utvalget skal bidra til helse- og omsorgssektorens evne til å ivareta Norges forsvarsevne og understøtte Forsvaret i krig. I utvalget er det representanter fra både sivil og militær sektor og fra helsetjenesten, sier han til Arbeidsliv i Norden.
Hvor lang tid kartleggingen skal ta, er ikke kjent.
– Lære av Ukraina
Norge og Ukraina skrev i sommer under en avtale om helsepartnerskap.
– Et samarbeid innen helse er gjensidig nyttig for Norge og Ukraina. Vi kan lære mye av Ukraina på områder som hvordan en kan organisere en helsetjeneste i krig, sivil-militært samarbeid, og bruk av teknologi. Fra Norges side kan vi bistå Ukraina på områder som mental helse, rehabilitering og antimikrobiell resistens, sier helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap).
– Vi kan ikke være naive. Vi må lære, og vi må også forberede oss på utenkelige scenarioer.
Som statsministeren har sagt: Norge må være forberedt på at krig kan ramme oss. Derfor mener jeg det er avgjørende at vi bruker kunnskapen til ukrainerne til å forberede vårt eget planverk, sier Vestre til avisen VG.
Helsepartnerskapsavtalen tar blant annet for seg cybersikkerhet i helsesektoren, helseberedskap og medisinsk evakuering.
– Det gjør sterkt inntrykk å se de omfattende konsekvensene av Russlands brutale angrep, og hvordan det ukrainske helsesystemet yter en imponerende innsats under særdeles krevende forhold, forteller ministeren.
Underjordiske sykehus
Også i Finland diskuteres beredskap på høyt plan. I dag er ikke sykehusene i Finland beredt til å takle slike angrep som Russland utfører i Ukraina. Dette må man ta hensyn til når nye sykehus bygges, skriver Hofvudstadsbladet.
Der diskuteres det også om Finland skal bygge sykehus som dels ligger under bakken, sånn som i Narvik i Norge og i Kiruna i Sverige.
Familie og omsorgsminister Sanni Grahn-Laasonen (Samlingspartiet) har uttrykt at Finland må gjøre alt for å sikre sykehusenes kritiske funksjoner, og at risikoen for krig må tas hensyn til når sykehus bygges eller renoveres.
