YS Arbeidslivsbarometeret er en årlig undersøkelse, gjennomført siden 2009, om hvordan det står til i norsk arbeidsliv. I år er det gjort et spesielt dypdykk i sykefravær.
Forskerne Karl Ingar Kittelsen Røberg, Karoline Brobakke Seglem på Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) ved OsloMet presenterte resultater fra årets barometer under et seminar på Arendalsuka 12. august.
YS Arbeidslivsbarometer fra 2009 og frem til i dag
Arbeidslivsbarometeret er en årlig spørreundersøkelse om norsk arbeidsliv, gjennomført av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI – OsloMet) på oppdrag fra Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS).
Undersøkelsen gjennomføres årlig og ble gjennomført for første gang i 2009.
I overkant av 3 000 arbeidstakere deltar i undersøkelsen.
Rapportene fra 2009 og frem til i dag er tilgjengelige for alle.
YS Arbeidslivsbarometer er bygd opp rundt seks temaområder, alle sentrale for å forstå utviklingen av arbeidslivet, sett fra arbeidstakeres perspektiv:
- Kompetanse
- Fagforeningenes legitimitet
- Oppslutning om kollektiv lønnsdannelse
- Arbeidsvilkår, stress og mestring
- Likestilt deltakelse
- Trygghet og tilknytning i arbeidslivet
I årets barometer tar AFI-forskerne sikte på å få mer kunnskap om hvor og blant hvem i norsk arbeidsliv det største potensialet ligger for å kunne redusere sykefraværet og hva som skal til.
– Det store spørsmålet er jo: Hvordan kan vi redusere sykefraværet i Norge i dag? Vi har også spurt hva unge mener at må gjøres for å få ned sykefravær, fortalte AFI-forsker Karoline Brobakke Seglem under presentasjonen.
For økende sykefravær spesielt blant unge arbeidstakere bekymrer.
Unge menn topper dyster statistikk
Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at sykefraværet har økt markant blant personer under 40 år de siste årene – særlig blant menn og i bransjer som bygg og anlegg.
Funn fra AFI bekrefter denne utviklingen.
Årsaker til sykefravær blant menn under 30 år
Jevnt over finner forskerne at en større andel yngre menn rapporterer alle typer plager og belastninger som medvirkende til deres sykefravær sammenlignet med de andre gruppene på tvers av kjønn og alder.
– Unge menns opplevelse av belastning må tas på alvor, understreket AFI-forsker Seglem.
Liten tro på egen helse og lav mestring i jobben
På omtrent samme tid i fjor, presenterte AFI og YS funn fra «Arbeidslivsbarometeret 2024». Da uttrykte YS-lederen bekymring over økende mistrivsel blant unge i arbeidslivet.
Det er ingen bedring å spore i funnene i årets barometer.
For fortsatt uttrykker unge arbeidstakere økende bekymring for egen helse og fremtidig arbeidskapasitet. Samtidig opplever stadig færre mening og mestring i jobben – en utvikling som har forsterket seg etter pandemien.
Yngre grupper skiller seg tydelig ut med lavere trivsel og svakere tro på egen arbeidsfremtid.
- 22 prosent av arbeidstakere under 30 år frykter at helsen vil svekke arbeidskapasiteten de neste fem årene – mer enn dobbelt så mange som før pandemien.
- 11 prosent av unge forventer å bli uføre i løpet av fem år, opp fra 4 prosent i 2019.
- Selv blant dem som oppgir god eller svært god helse, mener 16 prosent at helsen likevel kan redusere arbeidskapasiteten.
- Kun 62 prosent av arbeidstakere under 30 år opplever høy grad av mestring i jobben, mot over 80 prosent før pandemien – lavest av alle aldersgrupper.
- Unge er også den gruppen som opplever minst grad av mening og inspirasjon i arbeidet.
Utviklingen bekymrer både forskerne og YS-lederen.
– Vi må sikre unge en trygg og meningsfull inngang til arbeidslivet, med oppfølging, tilrettelegging og et arbeidsmiljø som gir mestring, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud i en pressemelding.
Gir råd om tiltak
Hva mener arbeidstakere selv vil ha størst effekt på å redusere sykefraværet på arbeidsplassen?
De peker særlig på redusert arbeidspress, helsefremmende tiltak, et bedre psykososialt arbeidsmiljø og sterkere lederstøtte. Yngre arbeidstakere (16–29 år) fremhever de samme tiltakene, men med tydelige kjønnsforskjeller i hva som vektlegges mest.
Spesielt unge kvinner trekker frem økt oppmerksomhet på psykososialt arbeidsmiljø, inkludert trivsel og fellesskap, er blant de viktigste tiltakene for å redusere sykefraværet.
Tiltak unge mener er viktige for å få ned sykefraværet
Kvinner og menn bruker AI ulikt
For første gang introduserer AFI-forskerne spørsmål om kunstig intelligens (forkortet AI) og hvordan det påvirker arbeidstakeres vilkår.
Svarene forskerne får forteller at menn og kvinner jobber i like stor grad i bedrifter som bruker AI, og begge kjønn rapporterer at teknologien forenkler arbeidsoppgavene deres.
Det gjelder spesielt for arbeidstakere med lang utdanning og høy inntekt. Flere unge enn eldre opplever at bruk av AI-verktøyer er tidsbesparende.
– Selv om tilgangen til AI er lik for begge kjønn, avdekkes et tydelig kjønnsdelt mønster i bruken. Menn bruker KI mer til analyse og programmering, mens kvinner bruker AI til språk og kreativitet, fortelles det i rapporten.
– Innføringen av KI på arbeidsplassene betyr at kompetansen vi sitter på i dag raskt kan bli utdatert. Det er også et klart signal til den enkelte arbeidstaker om at man må ta aktive grep for å forbli relevant i arbeidsmarkedet, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.
