Det er ved å legge til rette for
innovasjon at nordiske land skal vinne konkurransen globalt. Men hva
vil det si og hvordan kan det skje i praksis?
Aksjonsforskning handler om måter å legge
til rette for innovasjon lokalt, i den enkelte virksomhet eller i en
region.
– Betydningen av andre typer
innovasjons-prosesser enn de teknologidrevne er undervurdert, hevder
Øyvind Pålshaugen. Som forskningsleder ved
Arbeidsforsknings-instituttet i Oslo og redaktør i tidsskriftet
”International Journal of Action Research” var han en av aktørene på
konferansen.
– Erfaring viser at innovasjon basert på
lokal aktivitet gir bedre resultater enn sentral og teknologidrevet
innovasjon. Det hjelper ikke å finne opp nye produkter hvis ingen har
bruk for dem.
Eksemplene han viser til gjelder både
tradisjonell industrivirksomhet og helse- og omsorgssektoren. For begge
sektorer er nærhet til marked og bruker viktig i utviklingen av nye
tjenester og tilbud. Det er de som jobber i feltet som kjenner
pasientenes, kollegenes eller kundens behov. Da må de som representerer
markedskontakt eller brukerkontakt være del av den organisatoriske
prosessen. For eksempel når det gjelder IKT og helse er brukerkontakt
like viktig som teknologikunnskap i utviklingen av nye tjenester. Det
samme prinsippet gjelder også for regional utvikling. Alle parter må
medvirke i utviklingsprosessen for å finne frem til de gode
løsningene.
– Velferdsstatens yrker er
kunnskapsbasert. Hvis kunnskapen ikke er praksisbasert oppleves den som
irrelevant. Utvikling av praksisbasert kunnskap for å skape ny
innovativ og bedre praksis, er hovedhensikten i aksjonsbasert læring og
aksjonsforskning, sier Øyvind Pålshaugen.
Når aksjonsforskere møtes for å lære av
hverandre er det derfor ikke ”best practice” som diskuteres, men
hvordan man går frem for å utvikle gode organisatoriske løsninger for
medvirkning og utvikling av nye tjenester og tilbud.
– Forskningsmetoden er basert på at
fremgangsmåten og innovasjonsprosessene er mer interessante enn
løsningene. Derfor blir det også mangfoldet som dominerer, fordi de
gode løsningene må bestemmes lokalt, sier professor Øyvind
Pålshaugen.
Et viktig tema og bakteppe for konferansen
var å få aksjonsforskning høyere opp på den samfunnspolitiske og den
forskningspolitiske agenda.
– Det produseres veldig mye kunnskap, men
det er et stort underforbruk av den kunnskapen som produseres, det er
en problematikk de fleste erfarne forskere er kjent med, sier Øyvind
Pålshaugen.
I Norden er det en økende erkjennelse at
denne typen forskning er nødvendig, men det er ikke i samme grad
tilfellet i Europa ellers. Derfor er det ifølge arrangørene, viktig å
samle kreftene for å få aksjonsforskning høyere på agendaen både
nasjonalt og internasjonalt. Ikke minst å få hele bredden av forskning
og metode inn i undervisningssystemene i utdannings-institusjonene.
Et av resultatene fra konferansen er at en
rekke europeiske miljøet nå går sammen om å arbeide for å realisere
tanken om et ”Academy of Action Research”.
Les mer: International Action Research
Conference: www.afi.no
Les mer: International Journal of Action
Research; volume 3, Issue 1+2, 2007
Artikkelen har vært
publisert i AiN nr 2, 2007 og kan lastes ned som pdf.
