– Det er grunn til å feire, men det byr også på utfordringer. I
2017 vil det være færre unge i arbeidslivet enn mennesker som står
utenfor arbeidsmarkedet, og antallet over 65 år øker.
Sånn anskueliggjorde Danmarks arbeidsminister Mette Frederiksen den
demografiske utviklingen i Europa da ”Det europeiske året for aktiv
aldring og solidaritet mellom generasjonene 2012” ble lansert. Danmark
har formannskapet i EU og holdt sin åpningskonferanse om temaet i
København i januar med to EU-kommissærer og tre ministere til stede.
Siden har det europeiske året blitt lansert i flere land.
I København ble et aldrende samfunn presentert ut fra
perspektiver som helse, velferd og arbeid. Aktiv aldring handler
om ulike aspekter, som betydningen av fysisk aktivitet for
helse og velvære i høyere aldre og nye former for stimulering av
omsorgstrengende. Tanken er at når eldre holder seg friske og
selvhjulpne lenger, er det til gode for yngre generasjoner som
skal finansiere velferdssamfunnet. Dessuten vil det i en tid
med knapphet på arbeidskraft, ha stor betydning for
arbeidskraftsbehovet i den fremtidige helse- og velferdssektoren.
Arbeidsministeren var også opptatt av mulighetene
som alderssammensatte team i arbeidslivet gir.
Eldre og yngre sammen
– Når eldre og yngre jobber sammen i team, kan de utfylle hverandre.
Unge har fysisk styrke og eldre har erfaring som de kan dele med de
unge, sa Mette Frederiksen og viste til den danske
entreprenørvirksomheten ”Enemærke og Petersen” som et eksempel på et
firma, som ifølge henne:
– gjør det meste ut av sine ansatte i alle aldre.
Mette Frederiksen pekte på politikernes ansvar for at det skal være
mulig og attraktivt for eldre å arbeide litt lenger, og for at eldres
kompetanse skal være etterspurt. Samtidig understreket hun betydningen
av å stimulere folk til å ta vare på helsa og ta aktiv del i
samfunnslivet.
Særlig vekt la hun på at arbeidsmiljøet må forbedres i virksomheter
der faren for burn-out er stor.
– Arbeidsmiljøet må tilpasses slik at det blir mulig for eldre
arbeidstakere å jobbe lenger.
– Det ville være en skam hvis vi ikke tok inn over oss at
seniorene er viktige resurspersoner med massevis av erfaring.
Hun var også opptatt av at å satse på eldre arbeidstakere ikke er
til hinder for å satse på unge.
Ungdomsledigheten må ned
– Selvfølgelig må vi sette i verk tiltak for å løse
ungdomsledigheten. Unge må få opplæring og trening og komme inn på
arbeidsmarkedet. Men det er ikke en enten eller situasjon. Vi må
samtidig holde på de eldre, for om ikke lenge vil vi ha behov for flere
i arbeidsmarkedet på grunn av den demografiske utviklingen, sa Mette
Frederiksen.
Det europeiske året og den demografiske utfordringen er blitt løftet
frem på ulike arenaer i Norden. Norges arbeidsminister, Hanne
Bjurstrøm, var også opptatt av ungdomsledigheten da hun åpnet den
nasjonale konferansen om aktiv aldring i regi av Senter for
seniorpolitikk i Oslo:
– Ungdomsledigheten er den
største trusselen mot å lykkes med en aktiv seniorpolitikk, fordi den
kan påvirke holdningene til eldre i arbeidslivet.
Hun mente videre at Norge er i en forholdsvis heldig situasjon
fordi Norge gjennom flere tiår har hatt høyere fødselstall og høyere
sysselsetting blant eldre i arbeidslivet enn landene generelt
i EU, noe hun blant annet tilskrev en aktiv likestillings- og
familiepolitikk.
– Men, sa hun, det krever solidaritet mellom generasjonene når færre
unge må produsere verdier for flere eldre.
– Den demografiske utviklingen setter generasjonskontrakten på
prøve. Hvis kontrakten skal styrkes må begge parter bidra, eldre må
ikke ta ut for mye korttidspensjoner og unge må akseptere at oppgavene
i arbeidslivet tilpasses et livsløp.
70 år en god grense
Hanne Bjurstrøm tok også opp konsekvensene av pensjoner og
pensjonering.
– Vi må tilrettelegge pensjonssystemet for å tilrettelegge valg.
Norge har satt i verk en pensjonsreform med fleksibel
pensjoneringsalder fra 2011. Det betyr at alderspensjon kan tas ut fra
fylte 62 år og fritt kombineres med arbeid. Nå arbeider seks av ti
alderspensjonister under 67 år ved siden av pensjonen.
Pensjonsordningen er levealderjustert. Det betyr at når levealderen
øker, må fremtidige pensjonister jobbe litt lenger for å få samme
pensjon som dagens pensjonister.
Men fortsatt er det sånn at for ansatte i visse yrker som politi,
fengselsvesen og forsvar er aldersgrensen 60 år.
Hanne Bjurstrøm stilte seg spørrende til slike særaldersgrenser, og
dessuten til i hvilken grad det fortsatt skal være mulig å kombinere
alderspensjon med ulike former for korttidspensjoner, som for eksempel
sykepenger. Når det gjelder den generelle aldersgrensen på 70
år, var hun skeptisk til å endre denne.
– Det er ikke sikkert at det beste seniorpolitiske initiativet er at
70 års grensen oppheves.
No one size fits all
Behovet for pensjonsreform, betydningen av levealderjustert pensjon
og muligheten til en fleksibel tilbaketrekning fra arbeidslivet, opptok
også EU-kommissær for sysselsetting, sosiale forhold og inkludering,
László Andor, ved åpningen av ”Det europeiske året for aktiv aldring og
solidaritet mellom generasjonene 2012” i København. Der ble han
utfordret av fagorganisasjonen som var urolig for mismatchen på
arbeidsmarkedet når pensjonsalderen øker og det ikke blir flere
jobber.
László Andors gjennomgangstone var at ”no one size fits all”, 
og at det er flere aspekter ved aktiv
aldring enn pensjon.
– Aktiv aldring handler om å skape bedre muligheter på
arbeidsmarkedet, men også om utdanning og læring, om helse og sosiale
tjenester og om bolig og offentlig infrastruktur. Og det handler
om holdninger, tilføyde han, og fortalte om sine inntrykk fra
Danmark:
– Den måten som 60-åringer og 70-åringer i Danmark kler seg,
oppfører seg, sykler rundt og bare lever, er så annerledes enn det
stereotype bildet av en eldre person.
– Men det er ikke bare sykkelen og klesdrakten, 58 prosent av folk i
alderen 55-64 er i jobb, mens gjennomsnittet i samme aldersgruppe i EU
er under 50 prosent. Og arbeidsløsheten blant unge i Danmark er også
lavere enn EU-gjennomsnittet.
– Det viser med all tydelighet at eldre ikke tar jobbene fra de
unge, sa László Andor.
Men forskjellene i Europa er enorme. Det ble ikke minst demonstrert
ved fortvilelsen over situasjonen i deler av Europa der økonomisk
krise, arbeidsløshet og fattigdom står i sentrum, og der folk går i tog
for å protestere mot myndighetenes innstrammingspolitikk.
– Hvordan skal jeg kunne rapportere hjem om at eldre skal være mer
aktive? Var spørsmålet journalisten fra Romania stilte til
EU-kommissær László Andor.
