Hvordan kan vi i Norden og Baltikum stå sterkere sammen for å bekjempe utnyttelse av arbeidstakere og fremme et rettferdig arbeidsmarked? Det var hovedspørsmålet da nærmere hundre deltakere samlet seg i Helsingfors 9. september til konferansen Preventing Labour Exploitation and Promoting Fair Work
Arrangør var NIVA Education på vegne av det finske formannskapet i Nordisk Ministerråd. Deltakerlisten speilet bredden i arbeidet: arbeidsmiljømyndigheter, arbeidstilsyn, politi, forskere, partene i arbeidslivet og NGO-er.
Read this article on our English pages.
Et nordisk-baltisk fellesskap
Konferansen ble åpnet av Finlands arbeidsminister Matias Marttinen, som pekte på betydningen av samarbeid på tvers av grenser. Finland er tett koblet til Estland og Baltikum, og siden desember 2023 har de nordiske arbeidsministrene etablert et nordisk-baltisk nettverk mot arbeidsrelatert kriminalitet.
Nettverket består av arbeidsmiljømyndigheter og tilsyn, og skal legge grunnlag for tettere erfaringsutveksling.
Samtidig er det utfordringer. Ulike definisjoner, datakilder og indikatorer gjør det vanskelig å sammenligne tall og trender mellom landene. Derfor ønsker ministerrådet prosjekter som kan styrke kunnskapsgrunnlaget og bidra til en mer felles forståelse av hvordan arbeidslivskriminalitet utvikler seg i regionen.
Les mer om prosjektet i utlysningen: Strengthening Knowledge on Work-related crime in the Nordic-Baltic Region
Behov for arbeidskraft – og etisk rekruttering
Marttinen understreket at Finland, som alle nordiske land, trenger mer arbeidskraft – særlig kvalifisert arbeidskraft. Da blir det avgjørende å sikre «etisk rekruttering» av utenlandsk arbeidskraft.
– Utenlandske arbeidstakere må få korrekt informasjon, sa han, og viste til den finske appen Work Help Finland, som gir veiledning på flere språk om rettigheter, ansvar og hvordan arbeidstakere kan gå frem dersom de blir utnyttet.
Til tross for fremskritt mente Marttinen at det er mye å gjøre, og at utveksling av erfaringer og samarbeid på tvers av landegrensene er nøkkelen til suksess.
Det globale bildet
Et internasjonalt perspektiv ble gitt av Gladys Cisneros fra ILO, Den internasjonale arbeidsorganisasjonen. Hun minnet om at migrasjon først og fremst handler om arbeid: Av 285 millioner migranter på verdensbasis er hele 168 millioner arbeidsmigranter, ifølge ILO global estimates on international migrants in the labour force.
Mange finner veien til Europa, som huser om lag en femtedel av verdens migrantarbeidere. Tallene viser også kjønnsforskjeller. I Europa er en tredel av migrantkvinnene sysselsatt i omsorgsarbeid, og også menn utgjør en økende andel i helsesektoren.
Risikoen for utnyttelse er tre ganger høyere for migrantarbeidere enn for andre arbeidstakere.
De nordiske landene har noen av de laveste tallene internasjonalt, men utfordringene er fortsatt betydelige.
Et estisk blikk: utnyttelse som forretningsmodell
Fra Estland beskrev Kairit Kuusamaa og Sirle Blumberg hvordan utnyttelse av arbeidstakere i enkelte tilfeller har utviklet seg til en «businessmodell».
Blumberg, som er leder for hjelpetjenesten for ofre for menneskehandel ved Estlands statlige trygdeetat, stilte publikum et direkte spørsmål:
– Lar vi oss fortsatt berøre?
Hun pekte på at bilder av ofre for utnyttelse ikke lenger vekker samme reaksjon som før, men minnet om at vi må se etter det usynlige – de psykologiske sårene – og ikke slå oss til ro. Hun etterlyste mer ansvar, både fra myndigheter og samfunn: Hvordan kan ofre våge å stå frem, dersom vi selv ikke er tydelige nok i vår reaksjon?
Begreper i endring
Begrepene vi bruker om arbeidslivskriminalitet har også endret seg over tid, påpekte Fafo-forsker Synnøve Jahnsen. Da hun startet som student rundt år 2000, ble menneskehandel i Norge nesten utelukkende koblet til prostitusjon.
I løpet av 25 år er det tatt i bruk et bredere begrepsapparat: arbeidslivskriminalitet, sosial dumping, utnyttelse av arbeidskraft, lønnstyveri.
I 2022 ble lønnstyveri straffbart i Norge – et alvorlig samfunnsproblem som særlig rammer utenlandske arbeidstakere med svake språkkunnskaper og lite kjennskap til rettigheter.
Strafferammen er bøter eller fengsel i inntil seks år, og Norge er det første landet i Europa med en slik lov.
Så langt er det avsagt tre dommer. Selv om det fortsatt er et gap mellom lovverket og virkeligheten, viser sakene at loven kan gjøre en forskjell.
For mange av deltakerne i Helsingfors er nettopp slike eksempler et viktig utgangspunkt for å lære av hverandre – og for å styrke kampen mot arbeidslivskriminalitet på tvers av landegrensene.
Denne artikkelen er en av flere om arbeidslivskriminalitet som Arbeidsliv i Norden publiserer som tema i løpet av september 2025.
