
Norges arbeids- og sosialminister Robert Eriksson har gitt Sigrun Vågeng i oppgave å finne forbedringstiltak for NAV.
Budskapet fra statsråden er at NAV ikke har lykkes i nå hovedmålet: Færre på trygd og flere i arbeid. Faktum er også at brukerne har større og andre problemer i dag enn da NAV-reformen ble unnfanget. Det er langt flere med psykiske lidelser og sammensatte problemer, som for eksempel psykiske lidelser kombinert med rus. Dette er utfordringer som krever samarbeid mellom etater. Styringsmodellen basert på et partnerskap mellom kommune og stat er heller ingen suksessfaktor. Spørsmålet han stiller er hva man kan gjøre med det, uten å rokke ved grunnlaget. Og kanskje mer kontroversielt:
– Er det riktig å opprettholde NAV-kontorer i alle kommunene, eller er det bedre å slå sammen små kontorer med tre eller færre medarbeidere for å frigjøre ressurser og opprettholde et godt faglig miljø?
Trenger vi et NAV-ombud? undrer statsråden og peker på brukernes rettsikkerhet som enda en utfordring. Han vil at ekspertutvalget skal svare på om det er nødvendig å opprette et ombud for bedre å ivareta brukernes rettssikkerhet.
Fra byråkrati til bruker
Allerede i regjeringsgrunnlaget for den blå-blå regjeringen fremgikk det at NAV skal reformeres. Det er store forventninger statsråden stiller til arbeidet han har satt seg fore: Han skal avbyråkratisere, modernisere, forenkle og videreutvikle NAV og samtidig gjøre NAV mer brukervennlig, sier arbeids- og sosialminister Robert Eriksson i en gjennomgang for pressen som han har kalt «Fra byråkratireform til brukerreform».
Det er heller ingen smågutt statsråden har pekt ut til å lede ekspertutvalget som skal foreslå «gode forbedringstiltak». Tvert om en erfaren kvinne: Sigrun Vågeng er blant annet tidligere direktør for kommunenes organisasjon, KS, tidligere direktør i Næringslivets hovedorganisasjon, NHO, og nyutnevnt direktør for Statens institutt for forbruksforskning, SIFO.
– Her får vi mye å gjøre, er hennes umiddelbare kommentar.
Ekspertutvalget består, i tillegg til Vågeng, av seks personer med bredt sammensatt kompetanse fra ulike deler av landet. Folk som ifølge statsråden «tenker utenfor boksen».
Sigrun Vågeng vil være særlig opptatt av brukertilfredshet, sier hun:
– Gjennom det får vi enda flere i arbeid og gjennom det driver vi et enda bedre NAV. Men utvalget skal også ha med seg at det sitter 4000 mennesker rundt om i NAV som hver dag går til jobben med ønske om å levere gode tjenester.
Det er det unødvendige byråkratiet hun vil til livs, og det er om, og hvordan, kompetansen til NAV-ansatte kan utvikles bedre, og hvilke ideer utvalget kan foreslå her.
– Skal vi lykkes med NAV reformen må vi få flere inn i arbeidslivet, det har dessverre ikke NAV lyktes med så langt, understreker Robert Eriksson.
Hva blir igjen?
Det er hovedbudskapet. Ut fra de omfattende målsettingene kunne en nesten tro at han også ønsket seg en ny NAV-reform. Men det er ikke ministeren enig i.
– Nei, ikke en ny NAV reform, men skal en ha en helhetlig gjennomgang må en tørre å se på helheten, og skulle det dukke opp vanskelige spørsmål må vi tørre å se på de vanskelige spørsmålene.
Han bruker en analogi med råtne planker i huset:
– Det er som når du går gjennom huset ditt, for å finne ut om det er råteskader. Da tar du også en helhetlig gjennomgang og sjekker alle fire vegger, ikke bare en vegg. Det er ikke dermed sagt at du behøver å reparere alle fire veggene. Så organiseringen av NAV ligger til grunn, men vi må se på hvordan vi kan forbedre NAV og ta i bruk resursene på en mer helhetlig måte.
Han er allerede i gang med å sjekke den første bærebjelken, brukernes erfaringer. I starten av måneden inviterte han til et møte med 80 brukere for å høre hva de var fornøyde med, ikke så fornøyde med og hva de ville foreslå som tiltak til forbedring. Nå er departementet i gang med å systematisere forslagene som så skal overleveres på første møte i ekspertutvalget.
Mindre byråkrati
Fem mål er satt for arbeidet fremover. For det første skal NAV bli mindre byråkratisk. Det innebærer færre regler, skjemaer og krav til dokumentasjon, ifølge statsråden, som viser til oppslag i avisa VG, der det stilles spørsmål ved om det er nødvendig at folk med varige tilstander skal måtte dokumentere dette annet hvert år overfor NAV.
– Jeg er ikke så sikker på det, sier han. Vi må gjøre systemet mer smidig for brukeren.
Så er det utfordringen med å få flere fra trygd til arbeid. Eriksson er «sterkt bekymret» når han ser at seks av ti under 40 år som har fått varig uføretrygd, har fått det på grunnlag av psykiske lidelser, og oftest lettere psykiske lidelser.
– Er det riktig å stemple mennesker med en nedtur en periode av livet, varig ut av arbeidslivet? Hvordan skal vi sikre tid og ressurser i NAV-systemet til å hjelpe dem til å være en del av arbeidslivet og forsørge seg selv? Her har ikke NAV vært gode nok.
Hjelp til rett tid
Brukerne må også få den hjelpen de trenger når de trenger den:
– Rett hjelp til rett tid. Hvorfor er saksbehandlingstiden så lang? Brukerne sa til meg at de følte at de ikke blir tatt på alvor.
Eksempelet han bruker er talende i seg selv:
– Hvis du ønsker å jobbe på hotell, er det da nødvendig å jobbe tre måneder i en attføringsbedrift der jobben er å for å samle skruer i en pose? Hvorfor kan vi ikke heller flytte fokus ut mot arbeidslivet?
– Gjennom den nye IA-avtalen om et inkluderende arbeidsliv har vi fått til en avtale med arbeidslivet. Da er det behov for kompetanse i NAV om næringslivet og mulighetene som finnes der.
Rett hjelp til rett tid betyr også at hjelpemidlene du har behov for kommer når behovet er der. Nå er ventetiden for lang.
Det siste punktet han peker på er at ansatte i NAV skal bruke tid på personer og ikke papir. Det skjer i altfor stor grad både i førstelinjetjenesten og i spesialenhetene. Spørsmålet han vil ha svar på er:
– Hvordan skal vi klare å frigjøre mest mulig resurser lokalt slik at vi bedre kan følge opp brukerne sånn at tiden blir flyttet fra papirene til brukeren?
Umiddelbare tiltak
Han vil frigjøre ressurser og ha resursene mest mulig rettet mot brukerne. Derfor skal ekspertutvalget også se på fordeling av oppgaver mellom førstelinjetjenesten og spesialenhetene.
Innen 15. mars 2015 skal utvalget levere sluttrapport med forslag til tiltak som kan settes i verk. Men allerede 10. september vil ministeren ha forslag til tiltak som kan settes i verk umiddelbart. Helst vil han også ha en delrapport 2, innen 15. desember, med flere tiltak.
Partene i arbeidslivet og brukergruppene får en kanal gjennom å være ekspertutvalgets referansegruppe, der utvalget kan hente innspill og erfaringer. I tillegg har Ekspertutvalget et sekretariat i departementet som skal innhente nødvendig utredninger og annen hjelp.





