Boken er samtidig et festskrift til Wuokko Knocke, en kjent kvinne i
svensk arbeidslivsforskning som gjennom sitt arbeid har bidratt med
innsikt i hvordan kjønn og etnisitet omformer gamle klasseskiller og
skaper nye former for differensiering.
Antologien omfatter 13 kapitler som dels diskuterer samspillet
mellom kjønn, klasse og etnisitet på et teoretisk nivå, og dels tar
utgangspunkt i empiriske studier fra ulike deler av det svenske
samfunnet. Formålet er å synliggjøre maktrelasjoner mellom kvinner og
bidra med kunnskap om hvordan menneskers livsvilkår skapes i
skjæringspunktet mellom flere maktstrukturer. Makt sees her som en
multidimensjonell konstruksjon, der kjønn, klasse og etnisitet er
konstituerende prinsipper i et komplekst samspill mellom ulike former
for underordning.
Bokens redaktører hevder i et innledende kapitel at svensk feminisme
for en stor del har ignorert forskjeller mellom kvinner og derved også
maktdimensjonen i forholdet mellom dem. Det betyr blant annet at de i
liten grad har tatt hensyn til kvinners erfaringer som f.eks. har vært
knyttet til ulik klassebakgrunn og etnisitet. På tross av at forskjell
i materielle levekår og økende polarisering i kvinners forsørgelses- og
arbeidsmuligheter har vært i fokus, har klassedifferensiering og etnisk
diskriminering stått for langt nede på feminismens agenda. Dette har
etter forfatternes mening bidratt til å skape en forestilling om en
homogen kvinnelighet der konflikter, underordning og undertrykking ikke
får plass.
Det stilles spørsmål ved i hvilken utstrekning teoretiske
perspektiver og empirisk forskning har skapt et hegemonisk bilde av
kjønn og kvinnelighet, et bilde som usynliggjør ulikhet og
maktrelasjoner mellom kvinner, ikke minst de som er basert på
etnisitet.
På den ene side har studier av kvinnelighet og kjønnshierarkier
oftest tatt utgangspunkt i at Sverige er et etnisk homogent samfunn, en
har ikke tatt hensyn til etnisitetens betydning for etablering av et
hegemonisk kvinnebilde. Når ”innvandrerkvinner” defineres utenfor det
svenske kvinnekollektivet, impliserer det blant annet en definisjon av
kvinnelighet og likestilling med ”svenskhet” som norm.
På den annen side har forskningen rundt innvandrere i Sverige vært
«kjønnsblind», blant annet savnes et kjønnsperspektiv på
arbeidsinnvandringen. ”Innvandrerkvinner» assosieres først og fremst
til undertrykkende menn – sjelden i relasjon til svenske arbeidsplasser
og offentlighet. Dette på tross av at en høy andel av
”innvandrerkvinnene” er yrkesaktive.
De empirisk baserte kapitlene handler blant annet om feministisk
integrasjonsarbeid eksemplifisert ved internasjonale kvinne sentre,
fagforeningsbevegelsen, arbeidsformidling og hvordan innvandrere
beskrives i media. På en illustrerende måte beskrives blant annet
hvordan media gjennom sine fortellinger om enkeltpersoner bidrar til å
konstruere et bilde av en generalisert innvandreridentitet. Det skapes
et generalisert bilde av «de andre» i kontrast til et «vi», noe som
også kan sees som et redskap for å styrke et nasjonalt fellesskap som
«de» nesten alltid er utenfor.
Et element i dette er blant annet at den generaliserte
«innvandrerkvinnen», som en passiv og kunnskapssløs fange i religion og
kulturmønstre, kontrasteres til et idealisert bilde av moderne svenske
kvinner, som selvstendige, kunnskapsrike og yrkesaktive.
Et av kapitlene retter også et kritisk blikk mot de ulike
virksomheter som drives for ”innvandrerkvinner”, som i hovedsak tar
sikte på å være møteplasser eller ”pustehull”. Det stilles betimelig
spørsmål ved hvem som definerer hvilke behov slike sentre skal dekke.
Dette handler i høyeste grad om medvirkning eller mangel på sådan, og
hvem som har makt til å definere behov og spilleregler.
Slik jeg leser boken representerer den for meg et nytt og verdifullt
bidrag til større bevissthet og refleksjon om samspillet mellom kjønn
og etnisitet. Spesielt de empirisk baserte kapitlene gir en mer
dyptpløyende kunnskap om sentrale virksomheter i det svenske samfunnet
der maktrelasjoner etableres i krysningspunktet mellom flere
maktstrukturer.
