– Kravet til kunnskap er mye høyere enn for bare få
år siden, sier John Aspaas. Han er operatør ved fullgjødselfabrikken
til Yara i Porsgrunn.
Foran et stort kontrollbord med et antall skjermbilder kontrollerer
han hvert steg i produksjonsprosessen. Et team på fire personer er alt
som skal til for å holde hele produksjonen av fullgjødsel i gang ved
denne fabrikken: tre ute og en ved kontrollbordet.
Yara International er verdens største leverandør av mineralgjødsel.
Bedriften startet som Norsk Hydro på Notodden i 1905. I dag har
Yara over 9000 ansatte og virksomhet i 50 land. I Porsgrunn ligger
Yaras og Europas største produksjonsenhet for fullgjødsel (NPK) basert
på nitrofosfatprosessen. Her produserer i underkant av 400 ansatte 3
millioner tonn gjødsel i året. På 70-tallet produserte til
sammenligning 3000 ansatte halvannen million tonn.
Det er ikke mange år siden den tradisjonelle landbaserte industrien
i Norge ble dømt nord og ned, sier direktør Thor Oscar Bolstad i Herøya
Industripark:
– Den ble sett på som gammeldags og det ble til og med sagt at den
var arbeidsintensiv. Da som nå sier jeg at dette må være folk som aldri
har vært på en moderne industriarbeidsplass. Det er nesten ikke et
menneske å se ute på anlegget i dag, og det er en effektivitets- og en
teknologiutvikling som er helt vanvittig. Det har skjedd så mye, så
fort og så stort.
– En av de store forandringene har skjedd på operatørsiden. Mange av
de ufaglærte arbeidsplassene er borte: Sy sekker, fylle sekker,
transport og logistikk er i veldig stor grad overtatt av maskiner og
utstyr.
I kontrollrommet
– Da jeg begynte i salpeterfabrikken i 1987, hadde jeg verken
fagbrev eller noe annet, sier John Aspaas.
– Nå skjer ikke det mer, at folk blir tatt rett inn fra gata. Nå er
det lærlinger som går her i flere år og lærer. Jeg har tatt fagbrev internt i
bedriften, men det tilfredsstiller ikke kravene som stilles i dag.
– Der ser du nærbildet av resultatet, sier Jan Bøyesen og peker på
et bilde med små runde korn:
– På denne skjermen kan han se hva han lager. Her kommer produktet
ut. Dette er før det blir siktet og knust, for vi ønsker et produkt som
skal ha en bestemt størrelse.
– Er det John Aspaas som lager det?
– Ja, han og de tre andre som er på vakt, jobber sammen om å lage
fullgjødsel som er produktet du ser her. Hvis ikke han gjør jobben sin
blir det ikke noe, og hvis ikke de tre som er ute i anlegget gjør
jobben sin blir det heller ikke noe. De som er ute i fabrikken ser,
lytter, lukter og skrur på ventiler og gir beskjed til kontrollrommet
om noe må justeres.
– Hvordan holder du kontakten med de tre som er ute i anlegget?
– Dem har jeg på headset her, sier John Aspaas.
– Hvis det skjer noe, kaller de på meg. Da må jeg eventuelt her fra
kontrollbordet stoppe ting eller legge om ting, avhengig av hva det
gjelder. Vi har jo flere bilder enn det vi ser nå, vi kan rullere
bildene på skjermene. Hele prosessen og alt som skjer, vises på
skjermbildene som den som sitter ved kontrollbordet må kjenne til i
hver minste detalj.
Operatører en ny faggruppe
– Tidligere var det mange hender på drift. Vareflyt eller råvareflyt
var basert på at man måtte lempe eller bevege noe eller flytte noen
tonn. I dag skjer ikke det. De arbeidsplassene er borte. De er
automatisert, overtatt av maskiner og roboter.
– I dag rekrutteres unge mennesker med gode fagbrev i bunn, og
som ofte tar etterutdannelse. De styrer store fabrikkavsnitt og sitter
i kontrollrom, er ute i anleggene, ser på drift, ser på
vedlikeholdsbehov, og de markedsfører disse yrkene som spennende og
fremtidsrettete jobber, underskriver direktøren i Herøya Industripark,
Thor Oscar Bolstad.
Når vi har besøk fra utlandet lurer de på om vi har stengt ned
fabrikkene fordi vi har besøk. Er det ikke ansatte her? Har alle reist
hjem? Hva skjer? Hva holder dere på med?
Er ikke dette vanlig andre steder?
– Nei. På Herøya har et østerriksk selskap som
produserer magnesiumoksid bygget en ny fabrikk. Kolleger av meg besøkte
tilsvarende fabrikker rundt i verden. De kom tilbake og sa: sånn
kan ikke vi drive i Norge. Ikke får vi lov å støye så mye, ikke får vi
lov å slippe ut så mye støv, og ikke får vi lov å slippe ut så mye
gass.
– Skal du bygge en fabrikk i Norge må den ikke
være arbeidsintensiv. Vi må investere i teknologi for
arbeidskraft er dyrt. Norsk arbeidskraft jobber ikke med manuelle
oppgaver lenger. Det er vi ferdig med.
– Yara har gått så langt ned på bemanningen at
det ikke er mer å hente der. Når de nå vil øke produksjonen, må de
gjøre det med den samme bemanningen.
Kontrollen
– Vi er tre personer ute og en inne som skal ha oversikt over hele
området, gå runder og passe på at det ikke er noen ulyder. Jeg har et
anleggsområde ute, men jeg er ikke ute hele tiden. Jeg orienterer meg
litt på skjermene også for å se hvordan det går, forteller Øyvind
Bjerva og viser at han har sine egne skjermer der han kan kontrollere
sitt område som uteoperatør.
– Disse to skjermene er operatørstasjonen. Uteoperatørene kan gå ut
og inn. Hvis du oppdager noe mistenkelig ute, kan du gå inn og
kontrollere det du har sett.
– Her lyser det rødt. Nå går det en alarm. Det betyr at nivået i
tanken er for lavt.
– Hva gjør du da?
– Da må jeg gi beskjed til han som styrer anlegget, sier Bjerva.
– Når det er lavt nivå på den tanken, må jeg øke mengden som går inn
i tanken. Da må jeg gå inn og justere ventilen, supplerer John
Aspaas.
– Er det mange slike justeringer du må gjøre i løpet av en time?
– Nå som vi har øket produksjonen, må vi sitte og følge med ganske
nøye hele tiden.
Sånn går produksjonen hele døgnet hele året. De
fire som bemanner hvert skift, jobber veldig selvstendig og tar
avgjørelser på kvelds- og nattetid og i helger.
Effektivisering
– Kan operatørene foreslå forbedringer i produksjonsprosessen?
– Ja. Hvis vi ser at det stadig vekk er ting ute i fabrikken som det
er problemer med, må vi finne en løsning på det. Da kan vi komme med
forslag til en løsning som vi legger i en egen database. Forslaget blir
hentet opp av ledelse og tillitsvalgte og behandlet.
Det kan være forslag der det bare står at her ønsker vi en endring.
Men i mange tilfeller har operatørene bearbeidet forslaget godt
selv.
– Om ledelsen og de tillitsvalgte går for det, blir det gjort
forandringer og vi blir belønnet. Det er som regel gavekort. Vi har
vært i Reykjavik og i Madrid takket være det vi har funnet på, sier
Øyvind Bjerva.
– Vi har det som kalles kvalitetspris, supplerer skiftkoordinator
Jan Bøyesen. Denne fabrikken har vunnet kvalitetsprisen mange
ganger. Det er vi stolte av, og bedriften tjener godt på det.
– Det er dette som er den norske modellen i praksis, sier direktør
Thor Oscar Bolstad i Herøya Industripark
– For oss er det helt selvsagt at operatør og direktør og foreninger
snakker sammen og finner løsninger sammen. Å komme med gode innspill er
også en del av det å være en moderne operatør.
