Jeg finner innlegget signert «Gutt, 20 år» på et av de mange digitale fora der vi kan stille spørsmål – og få mer eller mindre kvalifiserte svar tilbake.
Read this article in English on Nordic Labour Journal
Denne gangen stopper jeg opp og leser videre:
«Hei, jeg er student og jobber 50 prosent i en dagligvarebutikk. Jeg opplever at sjefen min mistror meg. Han er ofte stresset og frustrert, og tar det av og til ut på meg.
Jeg føler meg redd for å spørre om ting, endre vakter eller generelt for jobben min. Han «pushet» meg forrige måned til å jobbe mye mer enn jeg egentlig skal fordi folk var syke eller sluttet, og det gikk utover studiene mine.»
Flere undersøkelser viser at unge arbeidstakere strever med arbeidspress, urealistiske tidsfrister og mangel på støtte. Den unge arbeidstakeren spør: Hvordan sier jeg fra om dårlig psykososialt arbeidsmiljø på jobben min?
Fra nyttår får arbeidstakere i Norge et nytt verktøy. Da skjerpes kravene til psykososialt arbeidsmiljø.
Fagforeningene applauderer, arbeidsgiverne advarer mot uklare krav.
Håkon Hægeland, leder i Parat UNG, håper lovendringen vil gjøre det enklere for unge å si ifra:
– Psykososialt arbeidsmiljø er etter min erfaring det arbeidsgivere tar minst på alvor. De kan ha flotte tiltak og personalhåndbøker, men følger sjelden opp i praksis, sier han.
I vårt tema om psykososialt arbeidsmiljø forteller Hægeland hvor engasjementet hans kommer fra, og om hva som må til for at unge skal trives i arbeidslivet.
I Sverige kom kravene tidligere. Allerede i mars 2016 ble arbeidsmiljøloven utvidet til å omfatte organisatorisk og sosialt arbeidsmiljø.
Snart ti år senere sier Ulrich Stoetzer, lege og psykolog ved Arbetsmiljöverket:
– Vi har ikke sett så store endringer som vi skulle ønske.
Også Magnus Åkerström ved Institutet för Stressmedicin peker på utfordringen:
– Det finnes mange gode tiltak, men det resulterer i lite.
Instituttet har laget en rapport som avdekker ti hindre som står i veien for ledere i arbeidet med et godt psykososialt arbeidsmiljø.
Ifølge det norske Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) skyldes 15 prosent av alle sykmeldinger psykososiale forhold på jobben. Det koster både mennesker og virksomheter dyrt.
Likevel snakker vi fortsatt lettere om vernesko og hjelmer enn om mental helse.
Jeg husker en leder som en gang sa til meg:
«Jeg har sett at du ikke har det så bra, men jeg vet ikke hvordan jeg skal snakke med deg om det.»
Lederen ville vel, men manglet språket for det vanskelige. Samtalen ble kort. Vi kom aldri videre, og jeg sluttet i jobben ikke lenge etter.
Og dette var altså lenge før jeg kom i overgangsalderen!
Hvorfor nevne akkurat det? Jo, fordi:
Omtrent hver åttende kvinne forlater arbeidslivet når hun kommer i overgangsalderen – ofte fordi arbeidsplassen mangler kunnskap og forståelse for plagene mange opplever.
Det viser undersøkelser fra England, Canada og USA.
I Danmark er arbeidet så vidt i gang rundt dette temaet. Dansk økonomi anslås å tape fire milliarder kroner årlig på grunn av manglende tilrettelegging.
– Jeg hadde en til to hetetokter i timen, døgnet rundt. Møtene på toppnivå i arbeidslivet er ikke tilrettelagt for det, forteller Pernille Knudsen, toppleder i dansk næringsliv.
Hun understreker at gode løsninger krever åpenhet – men også at det fortsatt er vanskelig for ledere å snakke med kvinnelige medarbeidere om overgangsalderen.
Et godt psykososialt arbeidsmiljø oppstår ikke av seg selv. Det krever tydelig ledelse, systematikk og en kultur som setter omsorg for de ansatte på dagsordenen.
For i lengden hjelper det lite å steke vafler på fredager – hvis ingen tør å snakke om det som er vanskelig.
God lesning!
