Første gangen jeg leste Arbeidsliv i Norden, kom magasinet i postkassa. Jeg jobbet med arbeidslivsjournalistikk i en norsk redaksjon. Arbeidsliv i Norden ble sitert og brukt som kilde til ideer. Det lå alltid noen eksemplarer av magasinet rundt omkring i redaksjonslokalet.
Dette er mange år siden. Lite visste jeg den gangen da at jeg en dag skulle bli ansvarlig redaktør for denne nordiske publikasjonen. Ikke lenger på papir, men på nett.
I årene 2000 – 2009 kom Arbeidsliv i Norden og Nordic Labour journal ut på papir. Magasinet ble første gang digitalisert i august 2009. For snart ti år siden, i 2016, var det en ny omlegging.
Da jeg overtok som ansvarlig redaktør ved inngangen til 2025, var vi – tidligere redaktør Björn Lindahl og jeg, allerede i gang med å planlegge nye nettsider.
Det som sparket det hele i gang, var nettsidenes manglende sikkerhet. Vi fikk stadig høre av lesere at de fikk opp varsel om at nettsidene ikke var sikre. Og hva har vi lært om advarslene om utrygge nettsteder? Jo, at det vanligvis er nettsteder som prøve å lure deg til å gjøre noe farlig på nettet, for eksempel ved å be deg om å oppgi passord eller personopplysninger.
Vi blir – heldigvis – stadig mer opptatt av egen sikkerhet på nett. En melding om ikke sikker nettside kan derfor være et brudd på denne tilliten.
Slik kunne vi ikke ha det. Vi vil ha nettsider som er trygge å besøke, og som inngir tillit hos lesere.
Og siden vi først måtte i gang med å fikse på nettsidene, var det naturlig også å gi dem et «ansiktsløft».
Resultatet av dette arbeidet ser du i dag. Jeg håper du liker det og at du vil oppleve nettsidene som brukervennlige.
Vi skriver fremdeles om arbeidsliv i Norden, ofte i skjæringspunktet mellom forskning, politikk og praksis. Nyhetsbrevet kommer fortsatt omtrent én gang i måneden.
Underveis i arbeidet har vi vært opptatt av å sikre historien. Artikler skrevet gjennom flere tiår, blir fremdeles lest og delt. Hele arkivet, tekster og bilder, er med oss videre på de nye nettsidene.
Vi har sikret oss på flere vis: Her om dagen kom tidligere redaktør Björn Lindahl innom kontoret, med en harddisk under armen. Han har fylt opp harddisken med hele arkivet. Trygt lagret – som en form for beredskap.
Og ikke nok med det, for han fortalte også at han har en ekstra kopi hjemme. Sånn for sikkerhetsskyld.
Vi skriver om sikkerhet og beredskap i denne utgavens tema.
Nordisk beredskap er i fokus. Har vi beredskapen som skal til, i Norge og Norden? Hva kan vi gjøre sammen, på tvers av nordiske land, på tvers av sektorer, for å styrke motstandskraften i samfunnet? Hva betyr tilliten i befolkningen i møte med kriser?
Vi besøker det finske beredskapslageret som omtales som en modell for Norden, snakker med overleger på et av Norges største sykehus om manglende beredskap, lytter til hvordan transporten i Danmark ønsker å bli en del av totalberedskapen og vi ser på bibliotek og postens nye roller i krisetider.
Da jeg snakket med Geir Inderberg i Posten Norge om prosjektet «På dørterskelen» snakket vi om mye, og blant annet om sikkerhet, beredskap og om omstilling.
Gjennom nesten 400 år med virksomhet, har Posten vært igjennom utrolig mange omstillinger. Nå er de på vei inn i nok én: Det sendes færre brev. Samfunnsendringer krever omstillinger. Kan posttjenesten i stedet utvikles til å løse noen av de viktigste utfordringene samfunnet står i? Som økt beredskapsbehov?
Inderberg fortalte at de i Posten ikke er redd for omstillinger.
– Vi er gode på omstillinger i Posten, sa han i løpet av samtalen vår.
Jeg håper du som leser Arbeidsliv i Norden synes vi har vært gode på omstilling. Kos deg med våre nye nettsider, og del oss gjerne med kollegaer og venner.
God lesning!
