La oss begynne med et øyeblikksbilde fra årskonferansen til Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS):
På scenen står Håkon Hægeland sammen med et par andre representanter for unge arbeidstakere.
– Hva krever dagens unge av arbeidsplassen, spør moderatoren.
– Unge stiller større krav til det psykososiale arbeidsmiljøet på jobben. De stiller større krav til hvordan de har det på jobb samtidig som de vil ha et godt liv utenom jobb, svarer Håkon Hægeland.
Read this article in English on Nordic Labour Journal
Han er leder i Parat Ung og deltar i en samtale om unge i arbeidslivet. Fagforeningen Parat er et av totalt 10 forbund i YS.
Regjeringen: Stiller tydeligere krav til psykososialt arbeidsmiljø
Regjeringen endrer arbeidsmiljøloven for å understreke at det psykososiale er viktig del av et fullt forsvarlig arbeidsmiljø.
– Vi trenger at arbeidsliv der flere står lenger i jobb. Lovendringen vil gi et tydelig signal om at det psykososiale arbeidsmiljøet skal ha samme oppmerksomhet og betydning som det fysiske arbeidsmiljøet, sa daværende arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna da lovendringen ble lagt fram.
– Tiltak som kan styrke forebyggingen av psykososiale belastninger i arbeidslivet er viktige. Det kan bidra til bedre helse og trivsel, til høyere produksjon og til at folk vil og kan jobbe der arbeidskraften trengs aller mest, sa Brenna.
Temaet for samtalen på scenen er i hovedsak ikke psykososialt arbeidsmiljø. Men, Håkon Hægeland benytter enhver god anledning til å sette det på agendaen.
Dagen i forveien har han snakket om det på et møte i YS Ung. Helga før var det team under en nettverkssamling i Parat Ung.
– Vi snakker mye om psykososialt arbeidsmiljø. Det er viktig, sier Håkon Hægeland til Arbeidsliv i Norden.
Gikk på en smell
La oss spole noen år tilbake. Vi er i år 2020-2021, under covid 19-pandemien. Hægeland jobber som assistent i helse- og omsorgssektoren. Jobben er etter hvert et slit. Han er ung og ufaglært, og opplever at han har lite å slå i bordet med overfor arbeidsgiver.
Til slutt ble det rett og slett for mye.
– Jeg følte meg utmattet og utnyttet, og jeg ble utbrent. Jeg mistet selvtilliten, og mål og mening med jobben og livet, forteller Hægeland.
I søken etter hjelp, ble han medlem i Parat. Her fikk han god hjelp og støtte. Det endte med at han sa opp jobben i helsesektoren.
– Jeg bestemte meg for aldri igjen å havne i samme situasjon på en arbeidsplass, forteller Hægeland.
Som tillitsvalgt er han spesielt opptatt av å hjelpe unge som har det vanskelig på jobben.
LO: – Etterlengtet og viktig
– Dette er en lovendring som virkelig tar arbeidsmiljøet på alvor, uttaler nestleder Steinar Krogstad i LO til eget nettsted.
LO mener at lovendringen gir et tydelig signal om at det psykososiale arbeidsmiljøet skal ha samme oppmerksomhet og betydning som det fysiske arbeidsmiljøet.
– Regjeringen gjøre det enklere for både arbeidsgivere og arbeidstakere å forstå hvilke type forhold som påvirker det psykososiale arbeidsmiljøet, og dermed arbeidstakernes helse, sier han.
Hægeland fikk jobb i Kjell & Company i Kristiansand. Det er mange unge som jobber i butikkene i Norge. Hægeland rekrutterte flere til Parat-klubben. Han ble etter hvert også leder av Parat UNG.
Når vi møter Hægeland, har han akkurat sluttet i butikk-jobben og begynt å jobbe som vekter.
Unge sliter i dagens arbeidsliv
Flere arbeidstakere rapporterer nå om psykiske plager, og sykefraværet øker. Mange oppgir at plagene skyldes forhold på jobben. Det kan være mange årsaker til arbeidsrelaterte psykiske plager. Høye krav og lav kontroll, rollekonflikter, emosjonelle krav og lav grad av støtte i arbeidet, er noen av dem.
Forskningsinstituttet STAMI anslår at 15 prosent av langtidssykefraværet skyldes psykososiale risikofaktorer.
I YS Arbeidslivsbarometer 2025 etterlyser unge arbeidstakere mindre arbeidspress og mer realistiske tidsfrister. En av tre mener at det vil være med på å få ned det høye sykefraværet blant unge. Året før fortalte samme barometer at det er en økende mistrivsel blant unge i arbeidslivet.
– Dette er vel dyster lesning?
– Ja, absolutt, svarer Hægeland og forteller at resultatene fra arbeidslivsbarometrene ofte er tema når de møtes i Parat og YS.
– Det er jo en skyhøy økning blant unge som er bekymret for egen arbeidskapasitet i de kommende årene, bemerker han.
Unge får ikke være unge
Hvorfor er det slik? Det er det ingen som kan gi ett svar på. Hægeland deler noen tanker omkring hvorfor:
– Unge har vært klar over det lenge, kanskje skjønt det før mange andre: Vi har en mental helsekrise i verden. Heldigvis er det mer oppmerksomhet omkring det nå enn tidligere.
– Jeg har selv slitt med mye; med depresjoner, selvmordstanker, ja, jeg har slitt med mye kaos i hodet. Men jeg ser det samme hos mange av vennene mine og hos medlemmer i Parat UNG. Unge opplever at det er mye stress, med studier, i arbeidslivet, – og ja, i livet generelt.
– Jeg opplever at unge må tenke mye som voksne, lenge før de egentlig er voksne. De får ikke sjansen til å fullføre å være unge. Det er for mye press.
Må våge å snakke om det
Hægeland fikk hjelp.
– Jeg kom meg igjennom det med god støtte fra samboer og venner. Jeg fant også en fastlege som hørte på meg. Jeg ble utredet og fikk bekreftet at jeg har en ADHD-diagnose. Jeg er medisinert og jeg får hjelp til å sortert tanker, forteller Hægeland.
– Men enkelt er det ikke, legger han til.
Å stille på jobb når det er kaos inni deg, er vanskelig, forteller Hægeland.
– Det er ekstremt utmattende psykisk å være på jobb når du sliter inn i deg. Du ender fort opp med redusert arbeidskapasitet. Du blir utbrent.
Han har snakket åpent om sin psykiske helse med arbeidsgivere. Det har stort sett vært en positiv opplevelse. Men bakom lurer alltid frykten for å bli «straffet» for åpenheten, at arbeidsgiver vil oppleve deg som ustabil arbeidskraft og i neste omgang mister jobben.
– Men vi må våge å snakke om dette, og vi må bli flinkere til å ta vare på hverandre. Det vil hjelpe mange hvis vi blir bedre til det, mener Hægeland.
Nye regler for psykososialt arbeidsmiljø
Et grunnleggende krav i norsk arbeidsliv er at arbeidsmiljøet skal være fullt forsvarlig ut fra både fysiske og psykososiale faktorer. Mens kravene til det fysiske arbeidsmiljøet er godt utdypet i regelverket, har det tradisjonelt vært mindre søkelys på psykososiale forhold.
Fra 1. januar 2026 blir kravene til det psykososiale arbeidsmiljøet tydeligere.
Arbeidsmiljøloven § 4–3
(1) Arbeidet skal organiseres, planlegges og gjennomføres slik at de psykososiale arbeidsmiljøfaktorene i virksomheten er fullt forsvarlige ut fra hensynet til arbeidstakernes helse, sikkerhet og velferd.
(2) Psykososiale arbeidsmiljøfaktorer er i tillegg til forhold som nevnt i tredje til sjette ledd blant annet
a. uklare eller motstridende krav og forventninger i arbeidet
b. emosjonelle krav og belastninger i arbeid med mennesker
c. arbeidsmengde og tidspress som innebærer ubalanse mellom arbeidet som skal utføres, og den tiden som er til rådighet
d. støtte og hjelp i arbeidet.
(vedtatt av Stortinget 5. juni 2025)
Den nye lovteksten innebærer imidlertid ikke noe annet enn en presisering av et regelverk som allerede har eksistert i mange år. Den gir ingen nye rettigheter for arbeidstakere, ei heller utvides ansvaret til arbeidsgivere.
Men, den nye teksten lister opp flere eksempler på mer hverdagslige arbeidsmiljøfaktorer som arbeidsgivere må jobbe med for å skape et godt psykososialt arbeidsmiljø, blant annet arbeidsmengde, tidspress og emosjonelle belastninger, – faktorer kan ha betydning for arbeidstakeres helse.
– Herlig lite ydmyke
På Oslo Lufthavn Gardermoen møtes tillitsvalgte og medlemmer fra Parat fast hver tirsdag på Starbucks – til kaffe, prat og kollegial støtte.
Forbundet har over 3500 medlemmer på flyplassen, forteller rådgiver Ståle Botn.
Også her er det enkelt å få samtalen til å handle om psykososialt arbeidsmiljø. Botn mener både arbeidsgivere og fagforeninger må finne ut hvordan de nye kravene i lovverket kan fungere i praksis.
– Vi må guide både arbeidsgivere og tillitsvalgte, sier han.
Botn ser klare forskjeller mellom dagens unge arbeidstakere og tidligere generasjoner.
– En 21-åring møter et langt tøffere arbeidsliv enn jeg gjorde. Samtidig ser vi en generasjon som stiller krav, og som forventer å bli møtt med respekt, sier Botn.
Tillitsvalgt Sanosh Senthilkumar i Kjell & Company kjenner seg igjen.
– Unge søker ikke jobb med lua i hånda lenger. De spør om lønn, tariffavtaler og arbeidsmiljø – og de forventer ryddige forhold, sier han.
Men de nye holdningene kan også skape gnisninger.
– Mange unge er herlig lite ydmyke, sier Botn med et smil.
– Men det kan også føre til konflikter, særlig når avstanden mellom ledelse og ansatte blir for stor.
Senthilkumar nikker.
– Jeg har en butikksjef lokalt, men beslutningene tas ofte langt unna. Det gjør det vanskelig å nå frem til dem som faktisk kan gjøre noe, sier han.
Må tas på alvor
Parat Ung-leder Håkon Hægeland mener de nye kravene til psykososialt arbeidsmiljø er særlig viktige for unge arbeidstakere, som ofte ikke vet hva de kan si fra om – og som kan ha problemer med å vise til regelverket når de møter utfordringer på jobb.
– Det setter en stopper for mye av tolkningen. Mange unge i privat sektor opplever at de ikke når frem når arbeidsmiljøet svikter, sier han.
NHO: Ønsker bedre og mer målrettet veiledning
Sammen med de andre arbeidsgiverorganisasjonene engasjerte NHO seg i å løfte opp arbeidsgiverperspektivet i arbeidet med lovendringene.
– I arbeidet opp mot myndighetene har vi vært opptatt av å hindre regler som bidrar til en individualisering av arbeidsmiljøet og økt konfliktnivå. Det er vanskelig å gå gjennom et arbeidsliv uten å måtte håndtere noen vanskelige situasjoner, og det må være bevissthet rundt hvilket ansvar som pålegges arbeidsgiver.
Vi har heller ikke overdreven tro på hva lov kan bidra med på dette området, og har påpekt at bedre og mer målrettet veiledning er et viktigere tiltak, uttaler direktør for arbeidsliv i NHO, Nina Melsom til eget nettsted.
Arbeidstilsynet skal sammen med partene i arbeidslivet få på plass utfyllende forskrifter som vil gjøre det enda tydeligere hva som er arbeidsgivers ansvar.
Han mener endringen tydeliggjør arbeidsgivers ansvar for å forebygge og håndtere psykososiale problemer på arbeidsplassen.
Hægeland er spent på hvordan arbeidsgivere vil følge opp det nye regelverket. Han synes det er synd at det ikke følger med noen form for «straff» for arbeidsgivere som ikke gjør som de skal.
– Psykososialt arbeidsmiljø er etter min erfaring det arbeidsgivere tar minst på alvor. De kan ha flotte tiltak og personalhåndbøker, men følger sjelden opp i praksis, sier Hægeland, som mener lovendringen må følges opp lokalt – i hver enkelt virksomhet.
