På Morokulien – stedet der fredsmonumentet står og norske og svenske flagg vaier side om side – ligger et lite, men sterkt norsk-svensk samarbeid. Her, midt på grensen, har Grensetjänsten Norge–Sverige siden 1997 bistått enkeltpersoner og virksomheter som lever, arbeider og driver virksomhet på tvers av landegrensene.
Det som begynte som et kortvarig Interreg-prosjekt har utviklet seg til en varig og viktig informasjons- og veiledningstjeneste.
Ett kontor – to land – mange systemer
Trond Erik Grundt har vært med siden starten. Han er i dag daglig leder. Etter 27 år i grensearbeidets tjeneste kan Grundt slå fast at det fortsatt er bruk for dem.
Trond Erik Grundt fra Norge har vært med siden starten for 27 år siden.
Totalt jobber det åtte personer på Grensetjänsten Norge – Sverige på Morokulien.
Kikki Lindset har vært ansatt nesten like lenge som Grundt, og begynte i 2003. Oskar Danielsson kom til i 2013. Begge er ansatt på svensk side.
Grensetjenesten har ansatte både i Norge og Sverige. Tre er tilknyttet Länsstyrelsen Värmland, to er ansatt i NAV, to i Arbetsförmedlingen, og én er ansatt i Eidskog kommune.
– Vi har ulike arbeidstider, lønnsnivåer og feriebestemmelser. Men det fungerer. Det har aldri vært uvennskap, sier Kikki Lindset med et smil.
Grensetjänsten preges av kontinuitet og erfaring.
– Du lærer ikke dette på universitetet, sier Lindset.
– Det handler om å være nysgjerrig og engasjert, og om å forstå hvordan systemer påvirker enkeltmennesker og virksomheter, sier Danielsson.
Hjelpe mange
Kontoret tar imot både fysiske og digitale henvendelser. Personlig veiledning er fortsatt sentralt. Nesten daglig opplever de at folk spontant stikker innom, både privatpersoner og representanter for bedrifter som “bare lurer på noe ”.
I 2024 ga de over 16 000 personer en eller annen form for hjelp. Nær 300 000 klikket på nettsiden.
-Vi er nå tilbake på samme aktivitetsnivå som før pandemien, forteller Kikki Lindset.
Kikki Lindset og Oskar Danielsson mener det er viktig å være nysgjerrig i jobben på grensestasjonen. Du må kunne stille spørsmålet: Hvorfor er det sånn? Og så prøve å finne svaret.
Ifølge henne er et av de viktigste spørsmålene dette: “Skal jeg svare på det du spør om, eller vil du vite hva du bør tenke på?”
– Av og til må vi bremse folk før de gjør et valg de kanskje ikke forstår konsekvensene av – eksempelvis ved å flytte over grensen uten å tenke på trygdeopptjening eller pensjon, forteller Lindset.
– Og av og til kommer det folk innom med problemstillinger som ikke direkte gjelder grensependling mellom Norge og Sverige, men som for eksempel omhandler nasjonale regelverk eller spørsmål knyttet til den svenske forsikringskassen. Også disse forsøker vi å veilede videre, forteller Danielsson.
Mange gir uttrykk for at det kan være krevende å få kontakt med myndighetene, og at avstanden – både geografisk og byråkratisk – oppleves som stor. Det kan være en forklaring på at de i stedet oppsøker oss, tror Lindset og Danielsson.
Fire fagområder – mange spørsmål
Grensetjenestens arbeid favner bredt, men kan deles inn i fire kjerneområder:
- Informasjon – om rettigheter, plikter og konsekvenser ved flytting eller arbeid på tvers av grensen.
- Arbeidsmarked – veiledning i spørsmål om ansettelser, autorisasjon, trygderettigheter m.m.
- Grensehindre og forenklinger – systematisk arbeid for å kartlegge og løse hindre i regelverk og praksis.
- Samordning – samarbeid med myndigheter og grensearbeidsgrupper i Norge, Sverige og Norden.
Spørsmålene spenner fra skattekort, sykepenger og pensjon til etablering av foretak og rekruttering over grensen. Ifølge Oskar Danielsson utgjør privatpersoner rundt 70 prosent av henvendelsene, mens næringslivet står for omtrent 30 prosent. Men tidsbruken er omvendt.
– Saker fra næringslivet er ofte mer komplekse og tidkrevende. Det handler sjelden bare om ett spørsmål, men om flere. Det er ikke alltid lovverket er til hinder. Ofte er det tolkning og praksis som skaper utfordringene, sier han.
Oskar Danielsson liker å komme til bunns i saker. Han gir seg ikke før han finner ut av regler og sånt.
Flest svensker som tar kontakt
Flertallet av henvendelsene kommer fra Sverige – anslagsvis 70 prosent fra svenske borgere, mot 30 prosent fra nordmenn.
– Det er interessant å stille spørsmålet: hvorfor er det slik? Vi har ikke noe entydig svar, sier Danielsson.
– Handler det om forestillinger eller mentale barrierer? Er det et innarbeidet bilde av at skattetrykket er høyere og lønningene lavere i Sverige enn i Norge? Det er ikke nødvendigvis riktig.
Han peker på at dagens økonomiske situasjon og utviklingen på arbeidsmarkedet i Sverige og Norge egentlig burde gjøre det mer aktuelt for nordmenn å vurdere arbeid i Sverige.
– Vi ser en tendens til at flere nordmenn krysser grensen for å jobbe, så kanskje vi er i ferd med å se et skifte, sier Danielsson.
De mener det ligger betydelige fordeler i det å ha et arbeidsmarked på tvers av grensen:
- Nærområdet strekker seg over to land
- Mulighet til å utnytte konjunkturforskjeller
- Internasjonal erfaring uten å måtte flytte langt
- Tilgang til et marked ved EUs yttergrense
Et grenseregionalt arbeidsmarked
Grensetjenesten arbeider med utgangspunkt i at Norge og Sverige deler et felles arbeidsmarked i grenseområdet. I beste fall gir dette regionen større robusthet mot konjunktursvingninger og økt mobilitet av arbeidskraft. I praksis er det likevel mange strukturelle og teknologiske hindre som gjør grensemobilitet krevende.
Blant utfordringene som trekkes frem er:
- Dobbelt byråkrati for både arbeidsgivere og arbeidstakere.
- Manglende digital samordning og ulik elektronisk ID-infrastruktur.
- Manglende statistikk og felles datagrunnlag for grensependling.
- Manglende forståelse for denne gruppens særlige utfordringer.
Grensetjänsten Norge – Sverige ligger nettopp på grensen mellom Norge og Sverige. Den har både norsk og svensk adresse, i henholdsvis Magnor og Morokulien.
Et viktig aspekt ved tjenestens arbeid er identifisering og synliggjøring av grensehindre.
– Vi fungerer som “øret mot bakken”, sier Lindset.
De fleste utfordringene grensependlere møter, handler om skatt og elektronisk ID. Spesielt skattesystemene oppleves som komplekse for dem som bor i ett land og jobber i et annet.
– Hadde vi funnet varige løsninger på disse to områdene, ville mye av behovet for veiledning vært borte. Da hadde vi nesten vært arbeidsledige, sier Danielsson med et smil.
