Men la oss ta det først som sist: De siste tiårene med gradvis innføring av fedrekvoter har hatt effekt. Langt flere pappa’er tar i dag permisjon og er hjemme med barn, enn hva som var tilfelle før innføringen av fedrekvoter.
– Kvoter motiverer begge foreldre til å ta permisjon, men vi ser fortsatt at utdanning, jobb og økonomi påvirker hvem som tar permisjon og hvor lenge de har permisjon, sier Ásdís A. Arnalds på Universitetet på Island.
I dag brukes begrepet «fedrekvote» i mindre grad enn for bare noen år siden. I de fleste landene snakker man nå om hvordan man fordeles permisjonen mellom foreldre.
Read this article in English on Nordic Labour Journal
Arnalds er en av tre redaktører for den nye nordiske rapporten «Paid parental leave and social sustainability in the Nordic countries».
Mer om rapporten
«Paid parental leave and social sustainability in the Nordic countries»
Rapporten gir en beskrivelse og analyse av utviklingen de siste 20 årene. Den ser også på hvordan foreldrepermisjonspolitikk kan bidra til bærekraftig utvikling.
Redaktører er Ásdís A. Arnalds, Ann-Zofie Duvander, and Johanna Lammi-Taskula.
Bidragsytere er Roskilde Universitet, Finnish Institute for Health and Welfare, Universitetet på Island, NTNU Norge, Midt-Sverige Universitet og Stockholm Universitet.
Arbeidet er finansiert av NIKK, Nordisk information för kunskap om kön, og flere.
Hun delte erfaringer fra rapportarbeidet under Nordic Welfare Forum 2025 i Helsingfors. Den islandske forskeren deltok også i samtalen om “Reproductive agency and social trust in the Nordics”.
Norden gikk foran
Rapporten gir en beskrivelse og analyse av utviklingen de siste 20 årene. Den ser også på hvordan foreldrepermisjonspolitikk kan bidra til bærekraftig utvikling.
Sverige var det første landet i Norden som introduserte foreldrepermisjon. Det var i 1974.
De øvrige nordiske landene fulgte opp. Det ble utviklet familiepolitikk som inkluderte foreldrepermisjon og ordninger for barnepass/barnehager.
Ofte var dette gjort i en kjønnsnøytral tone, men i praksis ble for eksempel foreldrepermisjonen i all hovedsak brukt av mødre.
Hva resulterte det i? Kvinner ga etter hvert uttrykk for at de opplevde å henge etter i arbeidslivet. De snakket om tap av kompetanse, karrieremuligheter og at de på sikt kom dårligere ut lønnsmessig.
Ordningen befestet også det tradisjonelle synet om at mamma er hjemme og pappa er på jobb.
Norge først, Danmark sist
I 1993 var Norge det første landet i verden som innførte fedrekvote, på fire uker. Hensikten var å sikre at fedre tok mer del i omsorgen for barna mens de var små, og slik styrke båndet mellom fedre og barn.
Det fikk også kvinner tilbake i jobb raskere.
Sverige fulgte raskt etter, men for eksempel gikk det ti nye år før Island innførte fedrekvote. Også Finland kom senere.
Slik er fordelingen av antall uker foreldrepermisjon
Men ikke så sent som Danmark. I Danmark har bruken av pappaperm blitt oppmuntret gjennom kollektive avtaler snarere enn nasjonal lovgivning helt frem til for bare noen år siden.
Danskene har vært imot kvoter. De har argumentert for valgfrihet, at foreldre selv skal bestemme hvordan de vil dele foreldrepermisjonen og at dette ikke er noe staten trenger å legge seg borti.
Lenge prøvde også den danske regjeringen å stoppe EU-direktivet om «Work life balance», som inkluderer innføring av fedrekvote. Men til slutt måtte de gi opp denne kampen, og fra 2022 har det vært fedrekvote også i Danmark.
Mødre tar mest permisjon
Alle de nordiske landene har i dag ordninger med lønnet foreldrepermisjon, men utforming og lengde varierer. For eksempel har Sverige den lengste totale permisjonen, mens Island har de lengste øremerkede kvotene til hver forelder.
Nylige reformer i de nordiske landene
Danmark, 2022: Fedre får rett til en 9-ukers kvote
Finland, 2022: Fedrekvoten utvidet fra 6 til 16 uker
Island, 2021: Fedrekvoten utvidet fra 16 til 20 uker
Sverige, 2024: Mulighet for å overføre en del av permisjonen til besteforeldre (eller andre)
Det er en utvikling mot kjønnsnøytral terminologi (med noen unntak)
Forskjellene ligger særlig i lengden på permisjonen med full eller høy lønnskompensasjon, hvor fleksibel permisjonen er og kan tas ut (heltid/deltid, over flere år), og om deler av permisjonen kan overføres mellom forelder.
Men, undersøkelser viser at praksis er at mødre fortsatt tar mest permisjon, utover lovpålagte kvoter.
Vil mer perm-penger føre til flere i pappa-perm?
Økonomi ser ut til å være den viktigste årsaken til at fedre ikke tar permisjon eller at de tar ut mindre enn de har rett til.
Det som også betyr noe, er utdanning og inntekt.
– Vi ser at utdannede foreldre er mer villige til å dele foreldrepermisjonen, sier Ásdís A. Arnalds.
Høyt utdannede fedre tar mer permisjon, og høyt utdannede mødre tar kortere permisjon. Lavtlønnede og foreldre med usikker jobbsituasjon tar kortere eller ingen permisjon.
Hvor du jobber og hva du jobber med, kan ha betydning for om du tar ut permisjon. Fedre peker på at arbeidssituasjonen gjør det vanskelig å ta permisjon, eller at det kan skade karrieren. For noen ledere i mannsdominerte yrker er det fortsatt vanskelig å ta ut permisjon, selv om dette gradvis endrer seg.
Flere funn i undersøkelser
I 2024 deltok 2500 menn i Danmark i en undersøkelse om foreldrepermisjon, gjort for Mødrehjælpen.
I den oppga en av fire fedre at de tok mindre permisjon enn de 11 ukene de hadde rett på. Videre oppga halvparten av dem at årsaken til dette var økonomiske bekymringer. Andre viktige årsaker til at fedre ikke tok ut pappapermisjon var mors ønske om selv å ta permisjonen, manglende permisjonsrettigheter og at arbeidssituasjonen ikke tillot det.
Foreldrepermisjonsdager brukt av fedre
Undersøkelser i Norge har vist at fedre i lederstillinger er minst tilbøyelig til å ta permisjon. Men, en studie blant mannlige ledere viste at de som faktisk tok permisjon, erfarte at det ikke nødvendigvis skadet karrieren.
Fedre med partnere som jobber deltid tar sjeldnere permisjon.
I alle nordiske land henger liten bruk av fedrekvoten blant ikke-vestlige innvandrerfedre sammen med mødrenes lave yrkesaktivitet.
Må det nye reformer til?
Ifølge Ásdís A. Arnalds viser rapporten at fedrekvoter og ny politikk på området har ført til mer likestilte foreldrepermisjoner i Norden.
– Men vi kan fortsatt blir bedre, mener hun.
I rapporten peker forskerne på flere utfordringer fremover. De viser blant annet til at det er et arbeidsmarked i endring: Unge voksne sliter med å sikre seg stabile jobber og inntekter, noe som svekker muligheten til å opparbeide og bruke permisjonsrettigheter fullt ut.
