Benedicte Brubakken er daglig leder for Blått kompetansesenter på Frøya og i Trondheim. Hun har tidligere jobbet 10 år innen innovasjon og næringsutvikling ved Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet (NTNU).
Hun forklarer at de 13 årene med samarbeid handler om å utvikle kunnskap for et bærekraftig havbruk.
Read this article in English on Nordic Labour Journal
– I år har vi jobbet med areal og samspill i havet. Det er både nødvendig og krevende å få til en god balanse mellom de tre store dimensjonene for bærekraft. Det er økonomi, det sosiale og det miljømessige, forteller Brubakken engasjert.
Hun beskriver at miljøene rundt havbruk med årene har fått bedre oversikt over det grønne skiftet. Produksjonen av oppdrettsfisk ventes å dobles innen 2050 i Norge.
– Samarbeidet er mellom NTNU, videregående skole og næringa. Gjennom årene har utvikling av nettopp kompetanse vært sentralt. Derfor er det viktig å diskutere og utvikle balansen mellom de tre dimensjonene for bærekraft, og dermed det grønne skiftet.
– Jeg bruker å si at målet er å bli «bærekraftigere.» Ikke alle kan gjøre alt, men alle kan bidra med noe, poengterer hun.
Brubakken peker på at aktørene i i hverdagen opplever at de gjør det beste eller så godt de kan for planeten.
– Samtidig er det vanskelig å se helheten. Da må man ta noen valg. Derfor har vi årlig møttes til «Brohodekonferansen» i disse 13 årene. Der deltar aktører fra forskning, akademia, videregående skole og studenter. Konferansen skal gi en god diskusjon om hvordan næring og utdanning kan ta de beste valgene, og bidra til best mulig forvaltning av havet, sier hun.
Bedre til havs?
Årets tema for konferansen var «blå balanse».
Brubakken trekker fram eksempler presentert av bedriften Aqualoop og av forskningsstiftelsen SINTEFs avdeling for industri.
– Begge jobber med å utvikle mest mulig bærekraftig produksjon av menneskemat fra havet. Aqualoop mener at sjansen for å få til fiskeoppdrett under mer kontrollerte forhold lengre ut til havs, er ganske stor. Der er havstrømmene større, og geografien under vann annerledes enn inne i fjordene, sier hun.
Kritikk mot norsk oppdrettsnæring
Den norske laks- og oppdrettsnæringen møter betydelig kritikk fra flere hold.
Det stilles spørsmål ved om veksten i næringen skjer innenfor naturens tålegrenser og med tilstrekkelig hensyn til fisk, miljø- og dyrevelferdshensyn.
I rapporten «Risikorapport norsk fiskeoppdrett 2025» fra Havforskningsinstituttet kommer det blant annet fram at 60 millioner oppdrettslaks i fjor ble rapportert døde eller så svekket at de måtte kastes.
«Dårlig dyrevelferd og negative effekter av lakselus på vill laksefisk er de største utfordringene for å oppnå velferdsmessig og miljømessig bærekraft», heter det i rapporten.
Miljøorganisasjonene peker på at dagens åpne merdanlegg gjør det vanskelig å sikre null rømming, null lus og null utslipp. Naturvernforbundet er blant dem som krever at alt oppdrett skal over til lukkede, utslippsfrie anlegg.
Oppdrett til havs anses av flere miljøer å være bedre for økosystemet.
– En av årsakene er nettopp de større havstrømmene med mye mer vann som kan ta opp det som til slutt slippes ut fra en merd, legger Brubakken til.
Hun sammenlikner det med biltrafikken i en stor by.
– Å kjøre utenfor er mye lettere enn å kjøre gjennom et bysentrum med flere blindveier. Det kan være kanskje være den beste løsningen, sier Brubakken.
NTNU-skepsis
Å ha en videregående skole og et universitet som får noe igjen for å samarbeide, er unikt, mener Brubakken. Hun ser tilbake på starten av samarbeidet. Det fikk mye kritikk internt ved NTNU.
– Hvorfor skulle et universitet bruke tid på en videregående skole? Rekruttering til universitetet skulle vel handle om studiespesialisering for elever, og ikke om fag som akvakultur, ble det sagt, ifølge henne.
Hun påpeker at kunnskapen om havbruk i dag er veldig forskjellig fra da pionerene startet oppdrett langs kysten i Norge for over 50 år siden.
Næringa har gått fra å være erfaringsbasert til å bli mer kunnskaps-drevet. Kystsamfunnene ved øyene Hitra og Frøya har over mange tiår satset på oppdretterne.
Regionen ligger to tre timers kjøring fra Trondheim, som på sin side har universitets- og forskningsmiljøene.
– Her har det blitt gjort mye feltarbeid fra flere miljøer. Forskningsrådet var med og finansierte samarbeidet. Vi har fått kandidater til å ta doktorgrader i samarbeid med næringslivet. Det legges til rette for studentoppgaver og sommerjobber. Samarbeidet har bidratt til utvikling av en bachelorgrad på NTNU, som kalles havbruksingeniør, forteller Brubakken.
Hun oppsummerer samarbeidet slik:
– Universitet, videregående skole og næringa jobber nå på en annen måte. Partene er likeverdige, noe som skaper faglig stolthet. Tilliten gjør at resultatene blir mer bærekraftige og dermed bedre for grøn omstilling, sier hun.
Vesentlig lus-problem
Mer kunnskap om å bekjempe lus på oppdrettslaks er en omfattende og mangeårig oppgave som fortsetter. Bruk av laserteknologi som «skyter» lusa av laksen prøves ut blant flere, uten at noen beste praksis er utviklet. Lus er problematisk i forhold til naturlig fisk som smittes, og i forhold til enorme kostnader med bekjempelse.
På Brohodekonferansen i år viste flere studenter eksempler på mulige tiltak for framtiden. Et eksempel var laser-skytende KI-lusejakt-roboter som autonomt kjører rundt mellom fiskene i merdene.
Salmar-sjef: Må tilpasse drift
Frode Arntsen er daglig leder i Salmar, verdens nest største produsent av oppdrettslaks.
– Salmar skal fortsett å gjøre det vi har gjort i mange år før vi brukte uttrykket «grønt skifte.» Vi må tilpasse drift og innsatsfaktorer best mulig i daglige operasjoner.
– Vi må kjenne lokalitetene vi har oppdrett på. Ved å vite mest mulig om beskaffenhet og bæreevne på lokalitetene, får vi best mulig overlevelse og dermed også fiskevelferd, sier han til Arbeidsliv i Norden.
Arntsen peker på at en viktig del av det grønne skiftet er å se på vannforbruk og emballasje.
– Forbruket av energi prøver vi også å redusere for å få ned det totale fotavtrykket til Salmar. Vi anser ellers at kunnskapsbasert utvikling og mer samarbeid med akademia samt øvrig forskning, er veldig viktig.
– Vi trenger at flere studenter blir med på flere og større prosjekter for å utvikle mer kompetanse sammen med oss, forteller sjefen i Salmar.
– Men rekker næringa å få til et raskt nok grønt skifte, tror du?
– Det vet jeg ikke, men vi må ha noen ambisjoner. Vi kan ikke doble produksjonen for økningas skyld.
– Næringa må kunne bli stående «stille» i noen år hvis naturen og fisken reagerer negativt på økningen og løsningene som kommer, svarer han.
Salmar er rangert blant de 500 mest bærekraftige selskapene i verden på lista til Time Magazine.
– Guds frie natur
Salmar satser også på Island. I tillegg kan en stor ny merd til havs bli aktuelt utenfor Skottland.
«Salmar ocean» ble verdens største merd for oppdrett til havs ved åpningen i 2021. Dette er en gedigen teknisk installasjon som likner en oljeplattform. Den står i havet utenfor kysten av Trøndelag.
– Havmerda er en fantastisk enhet som bruker av guds frie natur. Vannet skiftes ut raskt på hele enheten som er 250 000 kubikkmeter stor med havstrømmene.
– Vannet er oksygenriktog laksen er nærmest fri for lus. Vekst og overlevelse på fisken er veldig god, slår Arntsen fast.
