Arbeidskriminalitet har fått fotfeste i alle de nordiske landene, særlig knyttet til arbeidsinnvandring. Spørsmålene er om det er én måte å møte utfordringene, eller om forskjellene mellom landene er for store.
Read this article on our English pages.
Natalia Ollus er direktør i HEUNI i Helsingfors. Hun mener at Finland er kommet lengre enn de fleste i Norden:
– Vi har arbeidet systematisk med dette i over 20 år. Det er ingen ubetinget suksesshistorie, men jeg mener vi kan snakke om en relativ suksess. Vi har adressert problemet på en litt annen måte enn våre naboland. Det kan være nyttig for andre å se til Finland, mener Ollus.
Hva er HEUNI?
Forkortelse for The European Institute for Crime Prevention and Controll, affiliated with the United Nations.
Er det europeiske regionale instituttet i FNs nettverk av strafferetts- og kriminalitetsforebyggingsprogram.
Et uavhengig forskningsinstitutt, etablert i 1981.
Holder til i Helsingfors.
Ollus mener at medieoppmerksomhet er med på å sette tematikken høyt på den politiske dagsordenen.
Hun viser en collage av artikler fra mediene. Her var titler som “Forced labour remains the leading for human trafficking in Finland” og “Yle investigation reveals hidden exploitation in Finland’s nail salons”.
Og det er forsatt nok å ta tak i: Hjälpsystemet för offer för människohandel er et finsk nasjonalt ekspertorgan og et system for assistanse til ofre for menneskehandel i Finland.
Over to tredeler av de nye sakene de mottok i fjor var knyttet til utnyttelse i arbeidslivet, med særlig mange registrert innen innhøsting av ville vekster som skogsbær, på bærgårder og i restaurant- og rengjøringssektoren.
Mange av de utnyttede arbeiderne oppholder seg lovlig i Finland. Likevel er de sårbare, forteller Ollus, ikke minst fordi mange av dem står i dyp gjeld – de har betalt en betydelig “inngangsavgift” for å få jobb i Finland.
De fleste ofrene er menn, og utnyttelsen skjer ofte innenfor nettverk der bakmenn og ofre deler nasjonal eller kulturell bakgrunn. Fagorganisering blant arbeidsinnvandrere er lav, noe som ytterligere svekker muligheten til å varsle eller kreve bedre vilkår.
Snakker ikke helt om det samme
HEUNI er en av flere partnere i forskningsprosjektet INTEGRATE. De samarbeider med Rettssosiologisk institutt på universitet i Lund i Sverige og forskningsstiftelsen FAFO i Norge. Prosjektet er finansiert av Nordisk Ministerråd.
INTEGRATE – et nordisk forskningsprosjekt om arbeidslivskriminalitet
Prosjektets fulle navn er «INTEGRATE. Integrative Approaches to Labor Exploitation and Work-related crime: Knowledge, translation, transfer and exchange in the Nordic Context”.
Samarbeidsprosjekt mellom forskere på HEUNI i Finland, rettssosiologisk institutt på universitet i Lund i Sverige og forskningsstiftelsen FAFO i Norge.
Resultatene publiseres i løpet av 2025. I tillegg til en forskningsrapport skal det lages flere praktiske verktøy.
Finansiert av Nordisk Ministerråd.
Først mot slutten av året kommer den endelige rapporten. Olleus ga imidlertid noen smakebiter da hun deltok på konferansen «Preventing Labour Exploitation and Promoting Fair Work».
Utfordringene med å eventuelt utvikle en felles nordisk modell starter allerede ved begrepsbruken, ifølge Ollus.
I Norge og Sverige snakkes det om arbeidslivskriminalitet og sosial dumping. Danmark har lenge sett på arbeidskriminalitet som først og fremst et spørsmål om arbeidsrett og kontraktsbrudd. I Finland snakker man om arbeidslivskriminalitet som økonomisk kriminalitet eller som en del av den såkalte «grå økonomi».
Ulike måter å drive tilsyn
Ollus påpeker at det også er forskjeller i hvordan tilsynsapparatet fungerer og hvilke mandat de er gitt. I Finland har for eksempel tilsynet plikt til å varsle politiet om utnyttelse og til å henvise ofre til hjelpetjenester. Det er ikke tilfelle i de andre landene i Norden.
Slik skisseres forskjellene i tilsynsmodellene:
Arbeidstilsynsmodell – Finland og Norge: Arbeidsinspektører fører tilsyn med arbeidsforholdene til migranter.
Fagforeningsmodell – Sverige og Danmark: Fagforeninger fører tilsyn med lønn og arbeidsforhold for migranter. Men hvem fører tilsyn med arbeidsforholdene til de som ikke er medlemmer av fagforeninger?
Hybrid tilsynsmodell – Island: I begynnelsen av 2025 ble det etablert et formalisert samarbeid mellom fagforeninger og myndigheter for å føre tilsyn med arbeidsforholdene til migranter.
Handler om rettferdig behandling
Ollus peker på flere utfordringer når det gjelder håndtering av utnyttelse av arbeidskraft i Norden.
Et sentralt spørsmål er at arbeidstilsynene, som Sverige og Danmark, mangler mandat til å overvåke ansettelsesvilkårene for migrantarbeidere. Kan mandatet utvides ved dersom utnyttelse defineres som et spørsmål om arbeidsmiljø og helse, spør hun.
Et annet spørsmål er om samarbeidet mellom partene i arbeidslivet bør styrkes, slik man ser at det gjøres på Island.
Sentralt står også spørsmålet om hvordan man ser på utnyttelse av arbeidere. Er det en kriminell handling eller er det et arbeidsmarkedsspørsmål? Også strammerammer og tilhørende sanksjoner er til diskusjon, – er de tilstrekkelige?
I flere nordiske land ser man en utvikling mot tettere samarbeid mellom ulike myndigheter, som gjennom A-krimsentrene i Norge og Sverige. Men er det tilstrekkelig fokus på offerets rettigheter?
Og rettigheter er en ting, noe annet er opplevelsen til offeret, påpeker Ollus. Hun viser til at for mange ofre er rettferdig behandling viktigere enn det endelige resultatet av prosessen eller en dom.
Hvis offeret føler at politiet ikke er interessert i saken deres, blir følelsen av urettferdighet mye sterkere, ifølge Ollus.
Til slutt peker Ollus på et mer overordnet spørsmål: Er det tilstrekkelig politisk vilje til prioritere ressurser som er nødvendige for å bekjempe arbeidslivskriminalitet?
