Stadig flere økonomer er enige om at ulikhet var en grunnleggende
driver av den økonomiske krisa. Utjevning av ulikhet har vært en
grunnleggende drivkraft i arbeidet for å bringe Island på fote etter
kollapsen i 2008. I Portrett sier velferdsminister Gudbjartur Hannesson
at utjevning av ulikhetene som oppsto under den økonomiske boblen har
hatt førsteprioritet. Både OECD og Det internasjonale pengefondet (IMF)
fremholder i sine seneste analyser at Island er i ferd med å løse
problemene etter finanskrisen, og landet er på vei til å bli
friskmeldt.
Utjevning av ulikheter er kjernen i den nordiske velferdsmodellen. I
Tema understreker professor Björn Hvinden at modellen holder hva den
lover, men at Norden ikke er enestående, og landene har store
utfordringer nettopp når det gjelder å fremme utjevning og like
vilkår.
Danmark er for eksempel det europeiske landet der ulikheten har
vokst mest de siste par årene. Når danskene går til Folketingsvalg 15.
september er økonomi og sysselsetting de viktigste temaene. Stadig
flere dansker frykter økonomisk fallitt og arbeidsløshet, og velgerne
spør seg selvfølgelig hvilke politikere som best kan styre Danmark
gjennom krisen.
Da finnene gikk til valgurnene på forsommeren, tok Sannfinnene
overraskende 19 prosent av stemmene og ble det tredje største partiet i
Finland. Senere har oppslutningen på meningsmålingene bare økt. Også
der er det en sosialpolitikk som støtter dem som trenger det mest, som
etterspørres. Etablerte politikere har glemt å lytte til de mindre
heldige i samfunnet, sier de politiske analysene.
Islendingene tok til gatene da kollapsen var et faktum, og
statsministeren måtte gå. I England har vi sett opprøret ta form. Fra
Manchester formidler vår korrespondent hvordan opptøyene har satt
søkelys på det store og voksende gapet mellom fattig og rik.
Rory O’Farrel, forsker ved den Europeiske fagbevegelsens
forskningsinstitutt, ETUI, mener det er logisk at satsing på større
likhet er en forutsetning for en bærekraftig fremgang. Mange
islendinger har lidd under tilstrammingene som er gjort for å bringe
økonomien i balanse, men målsettingen om utjevning og velferd for alle,
kan som erfaringene fra de nordiske velferdsmodellene viser, være det
som avgjør bærekraften i samfunnet på sikt.
Men det sterkeste budet på kraften i de nordiske velferdssamfunn kom
likevel best til syne da tryggheten ble satt på den
ytterste prøve og terroren ble møtt med 200 000 rosebærende
demonstranter for demokratiet.
