Ny nordisk rapport: Når pensjon krysser grenser går det galt

Rapporten «Når pensionen krydser grænser» ble lansert og diskutert i forbindelse med Grensehindergruppens møte i Oslo 16. april i forbindelse med Nordisk råds temasesjon 2026 .

Read this article in English on Nordic Labour Journal

Vibeke Hammer Madsen i Grensehinderrådet deltok i panelet som diskuterte funnene i rapporten. Hammer Madsen var sterk og klar i budskapet til politikerne:

– Nå må ministrene ta ansvar for å løse de tre største grensehindrene: Skatt, pensjon og nordisk e-ID. Klarer de å løse disse tre, er det knapt et grensehinder igjen i Norden, mener Hammer Madsen.

Tror flere vil jobbe i mer enn et nordisk land

I dag er det ingen samlet nordisk oversikt over hvor mange borgere som har pensjonsrettigheter på tvers av de nordiske landene.

Men mobiliteten mellom de nordiske landene har aldri vært større. Ifølge Nordic Labour Mobility 2023, Eurostat og OECD har omkring 1,1 – 1,2 millioner nordiske borgere i løpet av arbeidslivet hatt jobb eller vært bosatt i minst ett annet nordisk land.

Det er forventet at dette tallet kommer til å stige i de kommende årene.

To blir til én samlet pensjon

Fra borgerens perspektiv oppleves pensjon som én samlet pensjonsreise, der offentlige pensjoner og arbeidsmarkedspensjoner til sammen utgjør den økonomiske tryggheten i alderdommen.

Fra systemenes perspektiv er imidlertid pensjon delt inn i to uavhengige søyler som ikke er utformet for å fungere sammen. Analysen viser at det nettopp er i overgangene mellom disse to søylene at de største problemene oppstår.

Manglende tilgang til informasjon, manglende sporbarhet og forskjeller i administrative prosesser forsterkes når borgeren har pensjonsrettigheter i flere land.

Dette betyr at borgerne ofte først får oversikt sent i livet – ofte kort tid før pensjonering – når mulighetene til å rette opp feil er begrensede.

Det nordiske pensjonsparadokset

Analysen viser at pensjonen i økende grad utgjør et reelt grensehinder for mobile borgere, men ikke fordi systemene er uhensiktsmessige nasjonalt, men fordi de ikke henger sammen på tvers.

«Når pensionen krydser grænser»

Utarbeidet av Resonans Nordic og KPMG Acor Tax på oppdrag av Nordisk Råd og Nordisk ministerråd.

I alt har 24 organisasjoner bidratt gjennom intervjuer, møter, undersøkelser og skriftlige besvarelser.

Det er også gjennomført en undersøkelse blant 910 personer som har pensjonsrettigheter, erfaringer eller forventninger om pensjonsforløp på tvers av de nordiske landene. I den deltok 910 personer.

Rapporten slår fast følgende:

”Det nordiske pensjonsparadokset består nettopp i at pensjonssystemene er sterke hver for seg, men svake sammen”.

Og for borgerne dette gjelder skaper manglende sammenheng mellom pensjonssystemene økonomisk usikkerhet, uforutsigbarhet og i noen tilfeller direkte økonomisk tap.

Sentrale funn i rapporten er:

• Mobile borgere er dårligere stilt enn borgere som kun har jobbet i ett land.
• Utfordringene er strukturelle.
• Kompleksiteten må i praksis håndteres/løses av den enkelte borger.
• Det mangler et felles datagrunnlag for å vurdere problemets omfang.

Pensjon i uoversiktlig landskap

Jakob Rasborg i Resonans Nordic og Maria Louise Berggreen Pihl i KPMG presenterte funnene i rapporten for grensehindergruppen og andre tilhørere.

– Når arbeidslivet krysser grensene fører det til problemer på pensjonsområdet, slo de fast.

– Det er meget vanskelig, og det tar veldig lang tid å skaffe seg overblikk over egen pensjon. Og kompleksiteten håndteres i praksis av den enkelte borger, sa Rasborg.

I arbeidet med rapporten har de avdekket at for den enkelte borger er det lite hjelp å få, uansett hvor og til hvem de henvender seg. Landskapet er uoversiktlig.

Konsekvensen er at den enkelte borger blir tvunget til å være prosjektleder for egen pensjon.

– Pensjonssystemene i hvert enkelt land fungerer godt, det er sterke pensjonssystemer, men de er ikke designet til å fungere sammen. Systemene er ikke laget for et arbeidsliv som er grenseoverskridende, sa Rasborg.

Spørreundersøkelsen gjort blant nordiske borgere som har jobbet i mer enn et nordisk land viser blant annet at:

• Nær 75 prosent er bekymret for egen pensjon.
• Over 50 prosent ikke har samlet overblikk over egen pensjon.
• Over 70 prosent opplever feil eller forsinkelser i forbindelse med utbetalinger av pensjonen.

Borgerne møter problemer både når det gjelder offentlig og privat pensjon.

Økonomisk usikkerhet

Et av rapportens viktigste funn er at mangelen på sammenheng i pensjonssystemene skaper økonomisk usikkerhet for mobile borgere.

Beskatning av innskudd, avkastning og uttak varierer betydelig mellom de nordiske landene, og skattesystemene er utviklet basert på nasjonal logikk.

Når en pensjon opptjenes i ett land og utbetales i et annet, kan borgeren bli møtt med uventede skattekrav, etterfølgende justeringer eller lavere pensjonsutbetalinger enn forventet.

Hvordan få informasjon?

Innbyggerundersøkelsen og organisasjonsintervjuene viser et entydig bilde: Det er mangelen på tydelig kommunikasjon og åpenhet i saksprosessen – ikke reglene i seg selv – som skaper de største barrierene.

Grensetjenester opplever at de ofte må trå til som uoffisielle koordinatorer fordi borgerne ikke kan få informasjon om status eller krav i saken.

Innbyggerne beskriver spesielt tre faktorer:

• Mangel på svar eller lange ventetider.
• Motstridende informasjon fra ulike myndigheter.
• Usikkerhet om hvilken etat som er ansvarlig.

Rapportens anbefalinger

Skatteområdet er det området som borgerne i dag opplever størst usikkerhet og størst potensielle tap i forbindelse med grenseoverskridende arbeid.

Nasjonale forskjeller i beskatning av pensjonsinnskudd, løpende avkastning og utbetalinger kan skape komplekse og ugjennomsiktige prosesser, der den samlede beskatningen avhenger av bosted, arbeidsland, plassering av pensjonsordningen og tidspunkt for utbetaling.

Analysen indikerer at en revisjon av den nordiske dobbeltbeskatningsavtalen med sikte på gjensidig skattemessig anerkjennelse av tjenestepensjonsordninger kan redusere en betydelig del av de identifiserte problemene.

En slik modell kan baseres på et enkelt og overordnet prinsipp:

Skattereglene i landet der pensjonen er etablert gjelder gjennom hele pensjonsperioden.

Andre anbefalinger, som i rapporten karakteriseres som «lavthengende frukter», er blant annet styrket administrativt samarbeid og etablering av digital adgang og en nordisk pensjonsnavigator.

Oppfordrer til «pensjonsbrøl»

Kjell-Arne Ottosson er leder i Nordisk råds utvalg for Vekst og utvikling. Da han fikk spørsmål fra debattens moderator André Jamholt om hva han tenkte om funnene i rapporten, sa Ottosson:

– Jeg tenker på at jeg får et problem når jeg skal gå av med pensjon, fordi jeg har jobbet både i Norge og Sverige.

Han mener det er urimelig at det krever så mye av den enkelte å få riktige pensjonsutbetalinger.

– Det er ikke rimelig at vanlige folk skal være prosjektledere for sin egen pensjon, bare fordi systemene våre ikke snakker sammen. Når du har jobbet og betalt inn i flere land, må det være systemenes ansvar å finne hverandre, ikke borgerens, mener Ottosson.

Samtidig er han bekymret for at myndighetene i de enkelte land ikke kommer til å gjøre noe med problemet.

Ottossen oppfordrer alle som er berørt av problematikken til å engasjere seg.

– Jeg opplever at vi kan skrike oss hese uten at vi når fram med budskapet. Vi må få flere aktører på banen, som for eksempel pensjonsforbundene. Til slutt må myndighetene lytte til oss.

Pensjon er topp 3-versting

Vibeke Hammer Madsen i Grensehinderrådet mener at pensjon, sammen med skatt og nordisk e-ID, er de verste grensehindringene vi har i Norden.

Og alle tre må løses raskt, understreker Hammer Madssen.

Men hun vet av erfaring at det er vanskelig å nå frem til dem som til syvende og sist kan gjøre noe med det; politikere og ministre.

– Da jeg kom inn i dette arbeidet i 2018 var det store problemet skatt. Vi lagde en utmerket rapport om skatteproblemene og hvordan de kunne løses. Akkurat som denne rapporten om pensjon. Vi hadde gode samtaler med finansdepartementer og politikere. Så skjedde det ingenting.

Hammer Madsen frykter at det samme vil skje nå.

– Ja, det er systemutfordringer som må løses, men det er et politisk ansvar å gjøre noe med det.

Hun minner om at statsministrene i de nordiske landene har det travelt. Det er nemlig snart bare tre år igjen til år 2030. Og visjonen er at «Norden skal bli verdens mest bærekraftige og integrerte region innen 2030». 

– Nå må ministrene ta ansvar for å løse de tre største grensehindrene: Skatt, pensjon og nordisk e-ID. Klarer de å løse disse tre, er det knapt et grensehinder igjen i Norden, sier Hammer Madsen.