«På inspeksjonsrundene pleier jeg også å dra for å se på bostedene, dersom arbeidstakerne gir mulighet til det. På
det tidspunktet hvor jeg går ned i kjelleren og ser tydelig at det er madrasser, sengetøy og kjøleskap eller en mikro eller riskoker der, da kan man begynne å spørre om hvor lange arbeidsdagene er.«
Sitatet er fra en finsk HMS-inspektør og det er brukt på faktabladet om arbeidskriminalitet, arbeidsutnyttelse og helse, miljø og sikkerhet.
Read this article in English on Nordic Labour Journal
Faktaarket og sjekklisten er ment for arbeidsinspektører, arbeidslivets parter og andre aktører for å bedre identifisere brudd på HMS-reglene som kan være knyttet til arbeidsrelatert kriminalitet og utnyttelse av arbeidskraft.
INTEGRATE – et nordisk forskningsprosjekt om arbeidslivskriminalitet
Prosjektets fulle navn er «INTEGRATE. Integrative Approaches to Labor Exploitation and Work-related crime: Knowledge, translation, transfer and exchange in the Nordic Context”.
Samarbeidsprosjekt mellom forskere på HEUNI i Finland, rettssosiologisk institutt på universitet i Lund i Sverige og forskningsstiftelsen FAFO i Norge.
Prosjektet har resultert i en rapport og flere praktiske verktøy, som sjekklister og videoer.
Alt er samlet på prosjektets nettside.
Prosjektet er finansiert av Nordisk Ministerråd.
Verktøyene ble utviklet som en del av INTEGRATE-prosjektet, finansiert av Nordisk ministerråd, implementert av HEUNI i samarbeid med Fafo i Norge og Lunds universitet i Sverige.
Savner felles språk
Natalia Ollus er direktør for HEUNI i Helsingfors. I vår har hun flere ganger vært i Stockholm og København for å fortelle sentrale aktører om resultatene fra det nordiske prosjektet INTEGRATE.
– Vårt håp er selvfølgelig at sjekklistene skal bli tatt i bruk, sier Ollus.
I presentasjonene forteller HEUNI-direktøren at vi ikke snakker om et nytt fenomen. Hun viser blant annet til nordiske nyhetsartikler som er over 20 år gamle, som forteller om utnytting av utenlandske arbeidstakere.
Dette er HEUNI
Forkortelse for The European Institute for Crime Prevention and Control, affiliated with the United Nations. På svensk: Europeiska institutet för kriminalpolitik, verksamt i anslutning till Förenta nationerna (HEUNI)
Er det europeiske regionale instituttet i FNs nettverk av strafferetts- og kriminalitetsforebyggingsprogram.
Et uavhengig forskningsinstitutt, etablert i 1981.
Holder til i Helsingfors.
Men det mangler en felles nordisk modell for bekjempelse av arbeidslivskriminalitet, forteller Ollus. Det mangler også en felles forståelse for begrepsbruk.
Vi snakker om sosial dumping, grå økonomi, om tvangsarbeid og moderne slaveri, om menneskehandel, og om arbeidsutnyttelse og arbeidslivskriminalitet.
De nordiske landene bruker ulike begreper. Det er en utfordring, forteller Ollus.
– I prosjektet ville vi se på sammenhengen mellom arbeidslivskriminalitet og arbeidssikkerhet/HMS.
– Et av de store problemene i Norden er at det mangler en felles nordisk modell for hvordan man overvåker arbeidslivskriminalitet.
Tre modeller i Norden
Det er tre modeller i Norden når det gjelder tilsyn med arbeidsvilkårene til arbeidsinnvandrere.
Arbeidstilsynsmodell
- Finland og Norge: Arbeidstilsynet overvåker arbeidsvilkårene for migrantarbeidere.
- Finland: Myndighetene har plikt til å melde fra om utnyttelse til politiet og kan henvise ofre til hjelpetjenester.
Fagforeningsmodell
- Sverige og Danmark: Fagforeningene overvåker lønns- og arbeidsvilkår for arbeidere.
Hybridmodell
- Island: Formalisert samarbeid mellom fagbevegelsen og myndighetene siden 2025.
Følsomt spørsmål – diskusjon med Sverige og Danmark
Natalia Ollus stiller forsiktig kritiske spørsmål ved modellen som brukes i Sverige og Danmark.
– Hvem overvåker lønns- og arbeidsvilkårene til migrantarbeidere som ikke er fagorganiserte? spør Ollus.
Hun peker på at arbeidsmiljømyndighetene i disse landene ikke har mandat til å kontrollere lønns- og arbeidsvilkår eller undersøke om utenlandske arbeidstakere blir utnyttet. Derfor ønsket prosjektet å se hvordan eksisterende HMS-regelverk kan brukes til å avdekke mulig arbeidsutnyttelse.
Innenfor dagens mandat kan inspektører for eksempel spørre hvor arbeidstakerne bor, hvem som hjelper dem med dokumentasjon, om de har kontroll over egne pass og hvem som betaler lønnen.
– Gjennom indikatorene i sjekklisten kan situasjoner med utnyttelse avdekkes, sier Ollus.
Hun mener en av de største utfordringene i Sverige og Danmark er at ingen følger opp arbeidsvilkårene til arbeidstakere som står utenfor fagforeningene.
– Det er et følsomt spørsmål, fordi det kan oppfattes som kritikk av den svenske og danske modellen. Det er ikke hensikten. Problemet er at mange utenlandske arbeidstakere av ulike grunner ikke er fagorganiserte. Hvem følger da opp arbeidsvilkårene deres?
Ifølge Ollus blir dette raskt en politisk diskusjon. Nettopp derfor ønsket prosjektet å utvikle et verktøy som kan brukes innenfor dagens rammer.
– Tanken er at HMS-rammeverket også kan brukes til å identifisere arbeidsutnyttelse og arbeidslivskriminalitet, selv uten et eksplisitt mandat. Det resulterte i denne sjekklisten, sier hun.
For mange kryss? Sjekk mer!
Faktabladet og sjekklisten er et resultat av samtaler i flere fokusgrupper, mer enn 70 eksperter i hele Norden har vært med.
– Vår tanke er at sjekklisten i første omgang, kanskje spesielt for myndighetene i Sverige og Danmark, innenfor sitt oppdrag kan identifisere situasjoner som kanskje kan tyde på arbeidsutnyttelse uten at inspektørene trenger å gå utover sitt mandat med å spørre mer inngående om lønn, arbeidstider og arbeidsvilkår.
– Ideen bak vårt prosjekt er å se på sammenhengen mellom helse, miljø og sikkerhet og arbeidslivskriminalitet og arbeidskraftutnytting.
– Tanken er at hvis man bruker sjekklisten kan man sette kryss i rutene. Blir det mange nok kryss, kan man spørre seg om det er snakk om mer enn et arbeidsmiljøspørsmål men heller kanskje del av et større problem – arbeidsutnytting?
I prosjektet ble det utviklet faktablad og sjekklister nordiske språk og engelsk. Den omfatter åtte temaer og totalt inneholder den 52 kontrollpunkter.
Faktabladet «Arbeidslivskriminalitet, arbeidsutnyttelse og helse, miljø og sikkerhet (HMS)» forklarer sentrale begreper og beskriver hva arbeidsutnyttelse er, hvilke risikoer utenlandske arbeidstakere møter og hvordan utnyttelse kan henge sammen med arbeidsmiljøet.
Det beskriver også hvordan de nordiske landene forsøker å håndtere risikoene.
Sjekklisten avdekker alt fra mangler knyttet til arbeidstid, arbeidsklær og utstyr, arbeidssikkerhet, boforhold og til om det er tegn på psykososialt stress.
Det gis også råd til hva man bør gjøre dersom man observerer tegn på brudd på arbeidssikkerheten eller arbeidsrelatert utnyttelse og tips om hvordan inspektører og myndigheter bør møte utenlandske arbeidstakere som kan ha vært utsatt for utnyttelse.
Det er også oppgitt nasjonale kontaktopplysninger.
Se og lær – også laget video
I løpet av prosjektet ble det også laget korte videoer om hvordan nordiske land jobber med arbeidslivskriminalitet.
Titlene på videoene fra landene indikerer hva de handler om:
- Norge: Norske perspektiver på gode praksiser i forebygging av arbeidsutnyttelse
- Danmark: QR-visittkort – et redskap til å skape kontakt med sårbare utenlandske arbeidstakere i Danmark
- Sverige: A-krim – sentrum og samarbeid mellom myndighetene
- Finland: Finland: God praksis under inspeksjonsbesøk.
- Island: Fagforeningenes rolle i å forhindre arbeidsrelatert utnyttelse.
– I videoene forteller hvert land om lovende praksis. Det er et-to eksempler fra hvert land, på landets språk og alle er i tillegg på engelsk. Tanken er at man kan lære hvordan det jobbes i andre land, forteller Ollus.
De praktiske videoene er allerede sett av ganske mange.
– Vi har ikke markedsført dem veldig mye, så vi er positivt overrasket over at en del allerede har sett dem.
Høyere på den politiske agendaen
På sin «rundreise» i Norden denne våren, opplever Natalia Ollus at det er en tydelig oppvåkning rundt at arbeidslivskriminalitet er et problem i Norden og at det må gjøres noe med det.
– Forståelsen av utnyttelse av arbeidskraft som noe som påvirker vårt europeiske og nordiske samfunn øker – endelig – men det er fortsatt en diskusjon om hvordan man skal definere det og håndtere det, sier Ollus.
Anbefalinger fra INTEGRATE-prosjektet
Styrke tilsynet med arbeidsforholdene til arbeidsinnvandrere
Overvåke og regulere arbeidsmiljørisikoer mer effektivt
Innføre administrative sanksjonsgebyrer
Styrke implementeringen av eksisterende straffebestemmelser
Innføre oppholdstillatelsesmuligheter for utnyttede arbeidsinnvandrere
Øke informasjonsdeling med arbeidsinnvandrere
Styrke innsatsen til offentlige anskaffelser for å bekjempe utnyttelse av arbeidskraft
Bedrifter bør begrense kompleksiteten i forsyningskjeden og styrke sitt eget tilsyn
Hun ser at politikerne prioriteter temaet høyere, at det settes inn flere tiltak og ressurser, og at det kommer flere konkrete handlingsplaner.
– Fenomenet får langt større oppmerksomhet i alle de nordiske landene nå enn tidligere.
– De nordiske landene tar det på alvor. Det er veldig positivt.
