Denne sanne historien fra privatlivet gir viktig lærdom også i
arbeidslivet. Spesielt i næringslivet og de alt flere forsøk på å
smelte sammen forskjellige språk, tenkemåter og kulturer. Manglende
kunnskap om andre og selv nære nasjoners kultur og væremåte kan
ødelegge mye.
Et ferskt eksempel er den mislykkede Telia-Telenor fusjonen som
havarerte, også på grunn av kulturell mismatch. Det er ikke tilfeldig
at det er vokst frem en helt ny næring hos konsulenter som vil lære opp
fusjonerte selskaper og folk som flytter over landegrensene.
Selv mellom Norge og Sverige kan språket skape konflikter. En norsk
gjest som melder avbud til sitt svenske vertskap med et beklagende «jeg
har ikke anledning til å komme», blir neppe invitert igjen. I Sverige
betyr nemlig «ikke anledning» noe i retning av at man ikke finner noen
grunn til å komme, hvorfor skal jeg komme til dere.
Enda mer utfordrende blir det når næringslivsfusjonene går over
flere nordiske landegrenser. Derfor blir det interessant å se hvordan
Merita-Nordbanken greier å smelte norske, finske, svenske og danske
kulturer sammen i en stor bank.
Enkelte av Merita-Nordbankens svenske sjefer begynte å lære seg
finsk allerede da finske Merita og svenske Nordbanken gikk sammen.
Svenskenes studier i finsk ble tatt i mot med beundring og glede i
Finland. En konkret håndsrekning for å skape et fellesskap, men det er
ikke sikkert at kunnskapene i finsk også har økt den kulturelle
forståelsen.
Problemet er nemlig at svensker, nordmenn og dansker ikke har
forstått at finner flest har to morsmål. Finsk er det ene, stumsk er
det andre. Stumsk er den helt spesielle finske kunsten å si mye ved å
være helt taus.
To kamerater møttes en lørdagskveld på pub. I løpet av kvelden
utveksles tre-fire setninger fra hver. Da puben stenger bryter de to
opp, og den ene sier til den andre: – Dette var en fin kveld, det må vi
gjenta.
Stumsk er imidlertid ikke det samme som å holde kjeft. For finner er
sjelden tausheten trykkende. Stumsk formidler mange nyanser, holdninger
og stemninger. Munnen er lukket, men pausene mellom de sjeldne
setningene forteller det usagte.
Derfor er stumsk egentlig et meget internasjonalt språk selv om
finner naturlig nok er mestre i å tie på alle verdens språk.
Utlendinger som ikke behersker stumsk blir ofte nervøse i stumsk
språklig miljø. Nordmenn bryter stillheten med hektisk plapring og
mister dermed det ikke-verbale innhold i pausene. Kultiverte svensker
mestrer smalltalken og avbryter stumsken med meningsløse betraktninger
om vær og vind.
Dette er naturligvis fremmed for stumsk hvor grammatikken ikke
kjenner smalltakt. Stumsk har stort sett bare bigtalk, man sier det man
mener og mener det man sier. Når meningen er uttrykt er det ikke behov
for å gj
