Polakker kjenner godt til nordiske land. I 70- og 80-årene, under
kommunistisk diktatur, tok høyt utdannede mennesker, som leger og
ingeniører, alle slags sommerjobber fordi de kunne tjene sin polske
månedslønn i løpet av en dags arbeid i Sverige, Danmark eller
Norge.
Slik var det frem til 1990 da elektrikeren som sommeren 1980 hoppet
over gjerdet til Gdansk Verft, ble valgt til den første polske
demokratiske president etter at landets politiske og økonomiske system
ble forandret over natten.
I dag er Polen, som står på terskelen til EU, et moderne land i
sterk økonomisk utvikling. Men 10 år med økonomisk hestekur har hatt
bivirkninger i form av blant annet en utvikling mot dramatiske
inntektskløfter.
Polen, med sine 39 millioner innbyggere, har den største
arbeidskraftreserven blant EUs søkerland og samtidig den største
arbeidsledigheten. Arbeidsledigheten som utgjør 15,6 prosent, er et
resultat av den dramatiske overgangen til markedsstyrt økonomi,
privatisering og masseoppsigelser.
Den nasjonale debatten dreier seg om unge mennesker som ikke har de
muligheter de burde hatt, til tross for at landet viser økonomisk
vekst. Eksport av spesialister blir ofte kalt for ”utplukking” og
”hjernedrenering”.
En slik politikk vekker en viss uro. Samtidig har polakker et
positivt syn på de nordiske land med sine solide sosiale og
”menneskelige” systemer. Store polske kolonier i Norge, Sverige og
Danmark viser usedvanlig god assimilering. Et positivt bilde er også
skapt gjennom skandinaviske investeringer i arbeidsplasser i Polen, som
fungerer som eksempel på ”humane” arbeidsmiljøer.
Sverige startet allerede i fjor et pilotprosjekt og rekrutterte 49
polske leger til Kalmar. Norge undertegnet i februar sin første avtale
med Polen om arbeid for leger og sykepleiere. Innenfor disse yrkene er
det overskudd på arbeidskraft i Polen. På tross av at leger og
tannleger med privat praksis er blitt en overklasse, lever unge leger
og sykepleiere på eksistensminimum. Derfor gikk polske sykepleiere til
nasjonal streik sist jul, og anestesileger har streiket flere ganger de
siste tre årene.
De fleste som ønsker å reise ut gjør det av økonomiske grunner. De
vil gjerne arbeide hardt i tre til fire år og har sine konkrete mål.
Med dagens skyhøye priser på det polske eiendomsmarkedet og et
rentenivå på over 20 prosent, er kjøp av leilighet utelukket. Denne
drømmen kan i dag kun oppfylles gjennom arbeid i utlandet.
Men det er ikke lett, fordi katolske polakker elsker sitt land, er
patriotiske og setter stor pris på familie og vennekrets. Derfor er det
ikke snakk om emigrasjon. Denne trenden avspeiles i dag når mange tusen
polakker kommer hjem etter 20-30 års utenlandsopphold og vil delta i
byggingen av det nye Polen.
Som man sier på norsk, ”borte bra, men hjemme best”. Stockholm, Oslo
og København er meget vakre byer, men som man også sier – det finnes
mange vakre steder i verden og skjønnhet er jo avhengig av øynene som
ser, følelser og røtter. En Warszawa- eller Krakowboer kan reise ut for
en viss periode men disse byene vil for ham alltid være de peneste i
verden.
