I debatten om modernisering og
effektivisering av det nordiske samarbeidet, reises nå spørsmålet om
NOSOSKO er et samarbeid til særskilt nordisk nytte eller om EUROSTAT
kan ivareta behovet for sammenlignbar sosialstatistikk?
NOSOSKO er en permanent komité under
Nordisk Ministerråd og Nordisk Socialpolitisk Komite som har til formål
dels å koordinere de nordiske lands sosialstatistikk og dels foreta
sammenliknende utredninger og beskrivelser av de sosiale
sikringsordningenes innhold og omfang. Arbeidets mest synlige produkt
er den årlige statistiske publikasjonen hvor det også gis en
beskrivelse av den løpende utviklingen i sosiale forhold i de nordiske
land. Normalt er det også et utvalgt tema som gis en dypere
gjennomgang. Denne gangen var det aktiveringspolitikk i de nordiske
land. På NOSOSKOs hjemmeside (www.nom-nos.dk) finnes supplerende
tabellopplysninger til de respektive kapitlene.
Den årlige publikasjonen ‘Social tryghed i
de nordiske lande’ gir en oversikt over omfang, utgifter og
finansiering på viktige områder, som ytelser i forbindelse med
arbeids-ledighet, sykdom, familier og barn, befolkning og
inntektsfordeling, og er mye brukt av forskere og andre til å gi en
beskrivelse av utviklingen.
Samarbeidet mellom landene for å lage
disse opplysningene gir også en anledning til å få kunnskap om andre
lands systemer, politiske prioriteringer, trender og innsikt i hva som
ligger bak tallene for de andre landene. Det årlige møtet hvor en
drøfter rapporten, velger tema, utveksler erfaringer og diskuterer det
videre arbeidet, er en interessant arena for dialog og utveksling av
synspunkter, og givende for deltakerne og deres institusjoner.
Men spørsmålet om form og innhold er nå
satt på dagsorden på en helt annen måte enn før. Innrapportering til
EUs statistiske kontor, EUROSTAT, gjør at mye av opplysningene vil
kunne finnes andre steder, og sammen-likninger ikke bare mot andre
nordiske land blir stadig mer aktuelt. Er det en fremtid for en slik
nordisk publikasjon som ‘Social tryghed i de nordiske lande’? Bør den
få en annen utforming og annet innhold supplert med statistisk
informasjon på Nordisk Ministerråds internettsider; www.norden.org?
NOSOSKOs arbeid har vært viktig for å
forstå og utvikle den nordiske velferdsmodellen. Det har vært et
fruktbart og stimulerende arbeid og samarbeid, som har gitt viktige
innspill til beslutninger og forslag til endringer i ordningene i
landene. Det har bidratt til den nordiske dimensjon og identitet til
den nordiske velferdsmodellen. Bakgrunnen for NOSOSKO var politikernes
ønske om kunnskap for å kunne utvikle gode velferdsordninger. Nå er
dette behovet ikke lenger sentralt, og NOSOSKO er en kunnskapsformidler
til et annet og bredere publikum. Men er dette nok i dag?
Jeg mener at det bør være interessant å
vurdere dette i lys av at nettopp i tider da de nordiske landene
fremstår som et eksempel og en stimulans for andre land, er det
viktig å styrke og underbygge den nordiske modellen i en globalisert
verden. Hvis NOSOSKOs arbeid legges ned, mister man en fin mulighet til
å gi et dypere innhold til de nordiske landenes sosialpolitiske
systemer, og går glipp av en god anledning til å være en pådriver for
utviklingen i resten av Europa.
Det kan være en spennende vinkling å se på
om komiteen bør få et noe større ansvar for å utvikle samarbeidet til
mer analyse og bedre formidling av kunnskapen om de nordiske landenes
politikk og ordninger på området, med sikte på å gi innspill til
utformingen av det europeiske fellesskapet.
Året 2007 blir et spennende år for NOSOSKO
fordi endringer må til.
Øystein Haram er avdelingsdirektør i
Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Norge, og leder for NOSOSKO 2005
– 2007.
Artikkelen er
publisert i AiN nr 3, 2006 og kan lastes ned som pdf.
