Av og til sykler jeg forbi store jorder der innhøstingen er i gang. Ikke av nordmenn, men av arbeidsinnvandrere. Det jobbes tidlig og sent, på hverdager og i helger. Jeg tar meg i å lure på hvor de kommer fra, hva de tjener, hvordan de bor – og om det er noen som passer på at arbeidslivets regler følges for dem som jobber der ute på åkeren.
Read this on our English pages.
For noen år siden ble det av Arbeidstilsynet i Norge avdekket en rekke kritikkverdige forhold blant bærplukkere og grøntprodusenter. Sesongarbeidere hadde dårlige bo- og arbeidsforhold og de fikk lønninger under tariff.
Det ble innført minstelønn i jordbruk og gartneri. For selv om det ikke er noen generell minstelønn i Norge, er det innført minstelønn i ni bransjer for å hindre at utenlandsk arbeidskraft får dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn det som er vanlig i Norge.
Likevel: Da Arbeidstilsynet i fjor igjen gjennomførte tilsyn, rundt 150 i tallet, i grøntnæringen i landbruket, fant de brudd på grunnleggende lovkrav i tre av fire tilsyn. Flest brudd var det på regler om arbeidsavtaler og arbeidstid, men det var også brudd på regler om lønnsutbetaling og innkvartering.
Det er vel ikke rart at jeg lurer på hvordan arbeiderne ute på åkeren egentlig har det?
Kampen mot arbeidslivskriminalitet står høyt på den politiske agendaen når Finland har formannskapet i Nordisk Ministerråd i år.
Under konferansen «Preventing Labour Exploitation and Promoting Fair Work» i Helsingfors i september ble det blant annet fortalt lignende historier blant bærplukkere i Finland.
Og det skjer grov utnytting av utenlandske arbeidere i flere næringer. Det er arbeidere som står utenfor lover og regler i arbeidslivet. De presses til taushet.
Men lar vi oss fortsatt berøre?
Spørsmålet ble stilt av Sirle Blumberg på konferansen om arbeidskriminalitet. Hun er leder for hjelpetjenesten for ofre for menneskehandel ved Estlands statlige trygdeetat
Blumberg er bekymret for at historier om ofre for utnyttelse ikke lenger vekker samme reaksjon som før.
Men fra Island fortelles det at nettopp rop om hjelp har gitt ny giv i arbeidet mot arbeidskriminalitet.
Den såkalte «Quang Le-saken» begynte da en inspektør fra fagforeningen fikk følgende melding fra ansatte i selskapet:
«Vi jobber hardt, betaler skatt, men blir ikke behandlet som mennesker.»
Oppmerksomheten og oppryddingen rundt Quang Le-saken har ført til at flere tør å tipse om mulig utnyttelse av arbeidstakere og menneskehandel.
Danmark velger å åpne for arbeidskraft fra flere land, men bare for bedrifter med tariffavtale.
Avtalen som trer i kraft fra nyttår, hylles av partene i arbeidslivet. De mener at man på denne måten unngår sosial dumping og ordninger som undergraver opparbeidede, kollektive rettigheter for arbeidsfolk.
I Sverige har man siden 2021 jobbet med en offentlig utredning om arbeidslivskriminalitet. Høringsrunden avsluttes i disse dager.
Mye arbeid og mange ord ligger bak den offentlige utredningen. Men ofte kan det være det relativt korte og enkle sitatet som er nok for å kjenne på hva dette egentlig dreier seg om:
– Kostar en biltvätt 100 kronor, eller nagelvård några hundralappar är det något som inte stämmer, sier Arne Alfredsson på Arbetsmiljöverket.
God lesning!
