For første gang er mediekunnskapen i den nordiske befolkningen undersøkt. For, hva kan vi om medier? Hvilke medier bruker vi? Har vi tillit til dem? Og er det forskjeller mellom nordiske land og mellom aldersgrupper?
Read this article in English on Nordic Labour Journal
Den nye rapporten «Nordic Media Literacy Survey» gir oss noen svar.
Undersøkelsen er gjennomført av mediemyndighetene i Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige. Drøyt 12 000 personer deltok i undersøkelsen.
Bruk av AI-tjenester blant befolkningen i Norden
Generelt viser undersøkelsen at de nordiske landene ligner hverandre ganske mye, men det finnes også forskjeller.
Kanskje ikke overraskende viser svarene at yngre er mer i den digitale verdenen, og eldre har høyere kunnskaper om de tradisjonelle mediene.
Mediekunnskap viktig for motstandskraft og demokrati
I tillegg til spørsmål om mer tradisjonelle medier som aviser, radio og TV, er det stilt flere spørsmål om befolkningens bruk av AI, holdninger til AI og om tillit – eller manglende tillit – til AI.
AI gir et positivt bidrag til demokratiet
– Mediekompetanse er en viktig del av de nordiske landenes resiliens. Ved å utdanne både barn og voksne i kildekritikk og gi dem verktøy for å kunne oppdage påvirkningsforsøk og falske nyheter, styrker vi resiliensen og demokratiet vårt.
Det sa Anders Adlercreutz, Finlands undervisningsminister og minister for nordisk samarbeid, i en uttalelse i forbindelse med offentliggjøringen av rapporten.
Bruker AI til å skrive skoleoppgaver
Og er det noe svarene i undersøkelsen forteller, så er det at vi er nysgjerrig på AI og at vi har tatt det i bruk.
Bruken av AI er høyest blant unge. Den er betraktelig mindre blant eldre. I gjennomsnitt har nær halvparten av befolkningen brukt en AI-tjeneste i løpet av de siste tre månedene.
Forskjellene mellom aldersgruppene er store: I den yngste aldersgruppen har nesten tre av fire respondenter brukt AI-tjenester, mens andelen i den eldste gruppen er under én av fem.
Områder for bruk av AI-tjenester blant 9–15-åringer, i prosent
Det vanligste bruksområdet for AI er å finne informasjon. Da det ble spurt om hva de brukte AI til siste gangen de brukte det, oppga flertallet at de hadde brukt en AI-tjeneste nettopp for å søke etter informasjon.
Yngre voksne, ofte fortsatt i utdanning, bruker AI oftere til hjelp med oppgaveskriving og programmering, mens eldre voksne i større grad bruker AI primært for å teste teknologien.
Vi synes AI-toget går for fort
Bruken av AI-tjenester er relativt lik i de nordiske landene. I Finland og på Island er befolkningen imidlertid noe mer tilbøyelige til å bruke AI for å teste hvordan teknologien fungerer. I Sverige, Norge og Danmark er AI oftere tatt i bruk som støtte til oppgaveskriving.
Deltakerne i undersøkelsen er også bedt om å ta stilling til ulike påstander om AI.
AI gjør det vanskeligere å avgjøre hva som er ekte eller falskt
I Norge, Danmark og Finland oppfattes AI i større grad som et nyttig og effektiviserende verktøy enn i Sverige og på Island.
Samtidig er det en utbredt bekymring i Norden for at AI utvikler seg for raskt, og at det er vanskelig å overskue de mulige konsekvensene.
AI utvikler seg for raskt, og det er vanskelig å få oversikt over de potensielle konsekvensene
Mange er også bekymret for AIs innflytelse på medieinnhold, og mener dette vil gjøre det vanskeligere å skille mellom ekte og falsk informasjon.
Generelt er det begrenset tillit til at AI-tjenester gir presis og pålitelig informasjon, eller at de bidrar positivt til demokratiet. Skepsisen er noe større i Sverige, Finland og særlig på Island.
Yngre voksne er i større grad enige i at AI kan lette arbeidet for journalister og medier, gjøre det enklere å søke etter informasjon, gi nøyaktig og pålitelig informasjon og bidra positivt til demokratiet. Eldre voksne er mindre optimistiske, og svarer oftere at de ikke har noen klar mening om disse spørsmålene.
