Ingólfssons nye regjeringsrolle ble aktuell da utdanningsminister Guðmundur Ingi Kristinsson måtte trekke seg av helseårsaker.
Inga Sæland, som da var sosial- og boligminister med ansvar for arbeidsliv, flyttet til utdanningsposten og Ingólfsson tok over hennes jobb.
Read this article in English on the Nordic Labour Journal
Ingólfsson startet karrieren som sykkel-selger og jobbet i en sykkel-butikk i 25 år.
I 2007 begynte han å melde seg på i den sosialpolitiske debatten, rett før finanskrisen slo til på Island. Hovedfokuset var pensjonsfond, som han kritiserte for manglende åpenhet og for at vanlige borgere ikke hadde anledning til å stille til valg til styreverv.
I 2009 stilte han til valg i styret til VR, en av Islands største fagforeninger. Han vant, og i 2017, etter åtte år, ble han valgt til styreleder i VT. Han ledet forbundet fram til han ble valgt inn på Alltinget i 2024.
Mens han var styreleder i VR, deltok han i en gruppe fagforeningsledere som tok en mer aggressiv holdning i kampen for å øke de laveste lønningene raskere enn andre lønninger. Det resulterte noen ganger i streik.
Han har jobbet for endringer i pensjonssystemet helt siden krisen i 2008. Ingólfsson har pekt på at fondene tapte 500 milliarder islandske kroner (€3,4 milliarder) etter at banksystemet kollapset.
En av hans viktigste innvendinger er at samspillet mellom pensjonsfondene og folketrygden gjør at ingen har de samme pensjonsrettighetene, med mindre de utelukkende er avhengige av folketrygden.
Derfor ønsket han at pensjonen skulle gjenspeile levekostnadene. Systemet risikerte å fange dem med lavest inntekt i fattigdom. I tiden han satt i styret i VR, kritiserte han også pensjonsfondenes investeringer.
Han pekte på at mange av boligutleieselskapene var deleid av pensjonsfondene. Det resulterte i at fondene tjente mer penger når husleienivået var høyt.
-
Inga Sæland: Fra trygdemottaker til statsråd
5–8 minutter
Samtidig sluttet han seg til nye politiske partier som ble dannet etter krisen. Han stilte til Alltingsvalg i 2016 for et parti kalt Dögun, men partiet kom ikke over sperregrensen.
Etter at han ble valgt inn på Alltinget i 2024, fikk han kritikk fra de som følte at han hadde endret seg nå som han var i politikken og ikke lenger fagforeningsleder.
Han hadde ønsket å fortsette som VR-leder etter å ha kommet inn på Alltinget, men ble nødt til å forlate den rollen etter kraftig kritikk.
Senere ble han kritisert for å ha mottatt 10 millioner islandske kroner (€68.800) i sluttvederlag, som del av avtale han hadde med fagforeningen.
Ingólfssons andre store kampsak gjennom årene har vært knyttet til boligpolitikken. Han ønsket å få bygget flere rimelige boliger, men også å gjøre det lettere for folk å kjøpe egen bolig med boliglån.
Mens han var i VR, hjalp han til å etablere et utleieselskap drevet av fagforeningen, uten profittformål. Hensikten var å hjelpe personer med lav inntekt til å skaffe rimelig leiebolig.
Han var også svært kritisk til Islands sentralbanksjef som han mente burde kutte renta, og i et avisinnlegg krevde han til og med sentralbanksjefens avgang.
Da Ingólfsson overtok som minister, var det derfor få som ble overrasket over at han ville øke antallet boliger, både for korttids- og langtidsleie.
– Det som er viktig er å skape forutsigbarhet og redusere volatilitet, sa han til mediene.
Og i en uttalelse på Facebook skrev han også:
– Arbeidsmarkedet er også et viktig felt som jeg kjenner godt, der mine erfaringer vil komme til nytte.
