De siste to tiårene har sysselsettingen blant personer i alderen 55–64 år økt betydelig: med nær 20 prosentpoeng i Finland, rundt 15 i Danmark og om lag 10 prosentpoeng i Grønland, Åland, Norge og Sverige.
Read this article in English on the Nordic Labour Journal
Ifølge seniorforsker Anna Lundgren ved Nordregio er den markante veksten i sysselsetting blant eldre et relativt nytt fenomen.
– Det er interessant. Vi tror det henger sammen med økt levealder, men også med endringer i pensjonssystemene. Samtidig ser vi en tydelig trend der flere står i arbeid fram til pensjonsalder – og også fortsetter å jobbe etterpå, sa Lundgren da rapporten State of the Nordic Region 2026 ble lansert i slutten av mars.
Både kvinner og menn jobber lengre
Blant sentrale funn i State of the Nordic Region 2026 er at befolkningen i Norden aldres raskere enn noensinne. I 2045 forventes alle nordiske kommuner å ha en aldrende befolkning, noe som legger press på velferdssystemer og offentlige tjenester.
Men interessant er det at denne aldrende befolkningen ser ut til å lytte til dem som sier at vi må få flere til å stå lengre i jobb.
Sysselsetting i aldersgruppen 65 – 69 år
Rapporten forteller at alle de nordiske landene unntatt Island også har sett en markant økning i sysselsettingen blant de i alderen 65–69 år.
Siden 2005 har sysselsettingsraten i denne aldersgruppen mer enn doblet seg for både menn og kvinner.
Flere menn enn kvinner i aldersgruppen 65-69 år fortsetter å jobbe
Tidligpensjon kombineres med jobb
Den lovbestemte pensjonsalderen er 67 år i Danmark, Island og Norge, 66 år i Sverige og 65 år i Finland.
Det finnes imidlertid tidligpensjonsordninger i alle fem landene.
I Norge og Island er gapet mellom effektiv pensjonsalder og utgangsalder fra arbeidsmarkedet over to år, noe som indikerer at mange fortsetter å jobbe etter å ha tatt ut pensjon.
I Danmark, Finland og Sverige er dette gapet nærmere seks måneder, noe som gjenspeiler en mer brå overgang fra arbeidsmarkedet.





