Mange ukrainere har for eksempel fortsatt bare stillinger på deltid, midlertidige jobber og offentlig støttede tiltak gjennom arbeids- og velferdsetaten (NAV) i Norge.
Read this article in English on Nordic Labour Journal
Guri Tyldum er forsker ved forskningsstiftelsen Fafo og har sett på introduksjonsprogrammet og andre tilbud ukrainske flyktninger fikk da de kom til Norge.
– Det viktige er at stadig flere kommer inn i jobb. Men spørsmålet er hva slags jobber de kommer inn i, og om de får en stabil tilknytning til arbeidslivet, framhever Tyldum.
Den raske medaljens bakside
Da de mange ukrainske flyktningene kom til Norden etter Russlands invasjon i 2022, var det bekymring for hvor lang tid det ville ta før de kom i arbeid. For myndighetene er det kostbart å ta imot og følge opp mange flyktninger samtidig. Det er derfor naturlig at målet har vært å få flest mulig selvforsørget så raskt som mulig, mener Tyldum.
Samtidig kan et ensidig fokus på rask sysselsetting ha en bakside.
De nordiske landene har et kunnskapsintensivt arbeidsliv. Flyktninger kan derfor raskt få arbeid i yrker der det stilles mindre krav til språk og formell kompetanse. Problemet er at disse jobbene ofte har lavere lønn, svakere reguleringer og mer ustabile arbeidsforhold.
– Vi ser tilfeller der flyktninger som kommer raskt inn i arbeid, havner i bransjer der de, til tross for mye jobbing, har lav inntekt. De kan også stadig havne inn og ut av jobber, og inn og ut av tilbud fra NAV, sier Tyldum.
Hun peker på at en sånn runddans er et mønster forskerne har sett hos andre grupper av flyktninger. Erfaringene viser at land som bruker mer tid på opplæring og tilpasning i starten, kan føre til at flyktninger får en mer stabil tilknytning til arbeidslivet på lengre sikt.
Språket kan avgjøre
Tyldum mener derfor at det er viktig å se på integrering over flere år, ikke bare på hvor raskt en nyankommen flyktning får sin første jobb.
En viktig del av vellykket integrering er stadig språkopplæring. Ukrainere kan komme raskt i arbeid i miljøer der kollegene forstår hverandre. Det kan gjøre overgangen til arbeidslivet enklere, men samtidig redusere behovet for å lære norsk.
– Hvis de bare kommer rett i jobb sammen med andre som snakker ukrainsk eller polsk, læres ikke nødvendigvis språket. Læring av språk betyr mye for muligheten til å komme inn i en varig jobb, poengterer Tyldum.
Hun mener det dermed ikke nødvendigvis er et dårlig tegn dersom en ukrainsk flyktning står uten jobb etter kort tid.
Manglende sysselsetting kan bety at personen er under kvalifisering.
– At ukrainere ikke har kommet i arbeid, kan godt bety at de er under kvalifisering, som opplæring i språk. Noen kan også være utenfor arbeidslivet fordi de fikk for lite opplæring i starten. For da tenkte man at ukrainernes opphold ville bli kortvarig, framhever hun.
Ulikt i kommunene
Rapporter om mottaket av ukrainske flyktninger viser store forskjeller mellom kommunene og hvordan de tolket regelverket i Norge. Noen kommuner ga begrensede tilbud i starten, nettopp fordi de forventet at ukrainerne snart skulle reise tilbake. Det fikk betydning for hvor mye tid flyktningene fikk til språkopplæring og kvalifisering.
Tyldum mener dette illustrerer et grunnleggende dilemma i integreringspolitikken: Skal målet være at flyktninger kommer raskest mulig i en hvilken som helst jobb, eller at de over tid får en jobb som er mer varig?
Norsk integreringspolitikk har de siste årene blitt mer langsiktig. For ukrainere innebærer det et sterkere fokus på at de heller skal etablere seg i arbeidslivet over tid.
– Etter noen år er håpet at de kommer i jobb og får mer faste jobber, sier Tyldum.
Store forskjeller i Norden
De nordiske landene valgte ulike strategier da mange ukrainske flyktninger kom i 2022.
Ukrainere i Norden – i tall
Tallet på utenlandsfødte personer i Norden, særlig fra Europa og Ukraina, har økt betydelig etter at Russland gikk til krig mot Ukraina i 2022. Det viser tall fra «Nordic Statistics Database». Databasen har ikke komplette tall.
Fra 2022 er det Danmark som har tatt imot flest ukrainske flyktninger. Island er det nordiske landet som har tatt imot flest i forhold til den eksisterende befolkningen, nå med 9,5 ukrainere per 1 000 innbyggere.
Innvandrernes deltakelse i arbeidslivet varierer, og andelen utenlandsfødte i arbeid er lavere enn blant resten av befolkningen. Andelen innvandrere med innpass i arbeidslivet øker dess lengre tid de har bodd i landene. Det går fram av en rapport fra Nordic Statistics Database fra 2024.
Den delen av befolkningen som grupperes som utenlandsfødte, deltar minst i arbeidslivet. Dernest følger andregenerasjons innvandrere, mens øvrige deler av befolkningen er mest med i arbeidslivet.
Slik var økningen i innvandringen av ukrainere mellom årene 2017 og 2025 (absolutte tall fra Nordic Statistics Database):
- Danmark fra 8 649 til 45 267
- Sverige fra 7 735 til 41 576
- Finland fra 2 047 til 22 996
- Island fra 293 til 3 664
I Norge var det pr januar 2026 bosatt 85 461 innvandrere fra Ukraina. Det er en økning på 7,3 prosent fra året før, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).
Sverige var i starten svært restriktive med tilbudene. Personer med midlertidig beskyttelse fikk ikke like gode tilbud som andre flyktninger.
– Sverige var redde for å få for mange ukrainske flyktninger. I starten valgte de å ikke gi språkopplæring eller introduksjonsprogram på samme måte som Norge, sier Tyldum.
Dette er senere blitt endret. De som kom til Sverige, fikk dermed et svakere tilbud i starten enn de som kom til Norge, men forskjellene har blitt mindre. Norge har også strammet noe inn på tilbudene, forklarer Tyldum.
Finland er et annet land å sammenligne med. I forhold til eget folketall har finnene tatt imot omtrent like mange ukrainske flyktninger som Norge.
De ulike strategiene gjør nordiske land interessante å sammenligne. Tallene for sysselsetting kan vise hvor raskt ulike grupper kommer inn i arbeidslivet, men tallene sier ikke nødvendigvis nok om hvor godt integreringen fungerer.
For Tyldum er derfor ikke andelen sysselsetting alene et tilstrekkelig mål. Man må også se på lønn, stillingsprosent, type arbeidskontrakt, hvor lenge folk blir i jobb og om de beveger seg videre i arbeidslivet.
Raskt eller varig?
Mange ukrainere har kompetanse som kan brukes i Norge. Samtidig mener Tyldum at det i Norge kanskje har vært overvurdert hvor direkte overførbar deler av denne kompetansen er.
– En del ukrainere har begrensede kunnskaper i engelsk. Samtidig kan de ha en fordel av at det finnes store polskspråklige grupper i deler av det norske arbeidsmarkedet. Det kan gjøre det lettere å få den første jobben, sier hun.
Men den første jobben er ikke nødvendigvis den jobben man blir værende i, forteller Tyldum videre.
– Flere ukrainere arbeider i bransjer med lave formelle krav til kompetanse, blant annet innen renhold, hotell og restaurant, lager og logistikk. Noen arbeider også innen helse og omsorg.
– For enkelte kan dette bli en inngang til å få jobb i Norge. For andre kan det bli en situasjon der de blir værende i lavlønte jobber med kortvarige kontrakter og ustabil tilknytning, forklarer hun.
Tyldum mener derfor det er nødvendig å følge utviklingen over flere år. For den sentrale utfordringen framover blir å se om ukrainere som nå er kommet i arbeid, faktisk etablerer seg i stabile jobber, får høyere inntekt og får brukt mer av kompetansen sin.
– Spørsmålet er hva som er målsettingen med mottaket av flyktninger. Hvis målet bare er at flest mulig skal bli selvforsørget fortest mulig, kan man få høye tall for sysselsettingen. Men hvis målet er varig integrering, må man også se på hva slags jobber folk får og hvordan tilknytningen til arbeid utvikler seg over tid, understreker Tyldum.
For både myndigheter og arbeidsgivere blir spørsmålet dermed ikke bare hvor mange ukrainere som kommer i jobb. Betydelige spørsmål er også hvor mange som får faste stillinger, muligheten til å utvikle seg selv i jobben og mulighet til å bruke kompetansen de har med seg.
Neste fase
Etter flere år med stor tilstrømming av flyktninger fra Ukraina går arbeidet med integrering inn i en ny fase. Den første utfordringen var altså å få folk raskt i aktivitet. Nå blir spørsmålet om de samme personene blir værende i jobb.
Det kan vise seg at de som brukte mer tid på opplæring i norsk og kvalifisering i starten, på lengre sikt får en mer stabil tilknytning enn dem som gikk rett inn i lavlønte og midlertidige jobber.
For Tyldum er dette også grunnen til at dagens sysselsettingstall må tolkes med forsiktighet.
Høy sysselsetting kan være et tegn på at integreringen lykkes. Men den kan også skjule at mange befinner seg i en utsatt del av arbeidslivet med deltid, korte kontrakter, lav lønn og gjentatte perioder utenfor arbeid.
Utviklingen de neste årene vil derfor være avgjørende for om den høye sysselsettingen blant ukrainere blir starten på en varig integrering i nordisk arbeidsliv, eller om mange blir værende i en perifer del av arbeidslivet.
