Man kan trygt si at de fleste islendere har lagt merke til det økte antallet innvandrere i enkelte sektorer i arbeidsmarkedet. Det er i dag helt vanlig å møte utenlandske arbeidere i restaurantbransjen og turistnæringen, og også i helsesektoren – for eksempel på sykehjem.
Read this article in English on Nordic Labour Journal
Antallet har også økt i dagligvarebransjen. For 25 år siden var det langt mindre vanlig med utenlandsk arbeidskraft på supermarkeder, som stort sett kun hadde islandske medarbeidere.
Kolbeinn Hólmar Stefánsson er førsteamanuensis i økonomisk sosiologi ved Universitetet på Island, og har forsket mye på innvandring på Island.
Han sier at den økte innvandringen er del av en internasjonal trend, selv om det begynte å skje litt senere på Island enn mange andre steder.
– 2006 er et viktig tidspunkt her. Det var da innbyggere i de nye medlemslandene i EU fikk retten til å flytte fritt innen EØS-området. Det ga islandske arbeidsgivere flere muligheter til å rekruttere utenlandske arbeidere.
– På den tiden var det veldig lav arbeidsledighet på Island. Arbeidsmarkedet er vanligvis stramt på Island, noe som betyr at etterspørselen etter arbeidskraft er større enn tilbudet.
– En slik situasjon gjør at arbeidsgivere fristes til å rekruttere fra utlandet, ikke bare fordi utenlandske arbeidere kanskje aksepterer lavere lønn, men rett og slett fordi arbeidsgiverne trenger arbeidere.
Mange polakker i starten
Allerede før den store økningen jobbet det mange polakker på Island.
– De har en lang historie her. Mange kom for å jobbe, og så bosatte de seg. De tok ofte med familiemedlemmer og venner.
– I starten av denne vekstperioden var derfor polakkene den største innvandrergruppen, sier Stefánsson.
Siden den gang har antallet opprinnelsesland økt, og trenden har spredd seg til land utenfor EØS.
– Dette skyldes delvis at arbeidsgivere begynte å rette oppmerksomheten bort fra Polen til andre østeuropeiske land, sier Stefánsson.
– Jeg tror at rundt 75 prosent av innvandrere på Island kommer fra Øst-Europa. Selv om jeg ikke har gjort research på dette, har jeg en følelse av at polske arbeidere begynte å innse hva de var verdt for arbeidsmarkedet på Island, og derfor begynte de å sette større krav.
Stefánsson peker også på at en stor del av arbeidere i deler av helsevesenet nå kommer fra Sørøst Asia, spesielt fra Filippinene.
– En stor del av denne gruppen består av kvinner fra Filippinene som har giftet seg med islandske menn. Dette har pågått lenge.
– Når det gjeller Filippinene så tror jeg de som jobber i helsevesenet på Island hadde slektninger og venner der hjemme og de fortalte dem om mulighetene for et godt liv og gratis høyere utdanning.
– Utenlandske studenter slapp lenge å betale studieavgifter ved offentlige universiteter, og dette trakk til seg studenter fra Afrika og Sørøst Asia.
– Island er simpelthen attraktivt fordi landet kan tilby en levestandard som er mye bedre enn mange andre steder i verden.
Fra i høst må utenlandske studenter betale studieavgift på Universitetet på Island.
Lettere arbeidstillatelse for yrker det er behov for
Selv om mange av disse arbeiderne kommer fra land utenfor EU og EØS, og dermed må søke om arbeidstillatelse, er det likevel ikke spesielt vanskelig for dem å få jobb på Island.
– Tidligere fantes det også et smutthull i systemet som lot arbeidsgiver gå god for at noen var ekspert på et bestemt fagområde.
– Det gikk ikke så bra for mange vietnamesere i en sak som er godt kjent på Island, der en arbeidsgiver kunne påstå at noen var ekspert i vietnamesisk matlaging kun fordi personen var fra Vietnam. Dette gikk riktig så galt, sier Stefánsson.
Tilfellet han referer til ble til en stor sak om menneskehandel som Arbeidsliv i Norden har skrevet om tidligere.
Stefánsson mener det også er interessant å se hvor innvandrere ender opp i arbeidsmarkedet.
– Da polakkene først kom hit, arbeidet de fleste i industri og produksjon. I dag er det mer variasjon. De fleste fra Sørøst-Asia jobber i helsevesenet og majoriteten av disse er kvinner.
Det har tradisjonelt vært mange innvandrere i bygningsbransjen og turistnæringen, men over tid har de blitt mer synlige i flere typer yrker.
– Polakker for eksempel er over alt. Men vi ser at enkelte sektorer er mer avhengige av innvandrere enn andre, og turistnæringen er et godt eksempel.
– Men det er vanskeligere for de som kommer fra land utenfor EØS å finne jobber som stemmer med kvalifikasjonene de har. Dette gjelder for eksempel høyt utdannede innvandrere fra Afrika.
Han nevner et eksempel der en ukrainsk mann med utdannelse i kjernefysikk kun fant seg jobb i en barnehage.
Stefánsson tror arbeidsgivere strever med å anerkjenne kvalifikasjoner fra utdanningsinstitusjoner utenfor Islands nærmeste allierte land.
– Men selv de som har kvalifikasjoner fra velkjente institusjoner opplever forskjellsbehandling i arbeidsmarkedet.
Høyere arbeidsledighet blant innvandrere
Stefánsson sier at arbeidsmarkedet i stor grad har fått lov til å bestemme strømmen av innvandrere.
– Fokus har stort sett vært på å importere billig arbeidskraft for å fylle lavtlønnsyrker, mens andre land har konsentrert seg om å tiltrekke seg arbeidere til yrker der det er mangel på arbeidskraft, og har utstedt arbeidstillatelser på det grunnlaget.
Generelt tror Stefánsson at innvandrere har det godt på Island.
– De har svært høy deltakelse i arbeidsmarkedet. Men når arbeidsledigheten øker, slik den har gjort de siste månedene, ser vi at arbeidsledigheten er høyere blant innvandrere.
– Det er det to forklaringer på. De jobber ofte i sektorer som blir rammet først når økonomien forverres.
– Og når bedrifter må si opp ansatte, er det en tendens til at innvandrere må gå først, før personer arbeidsgiverne kanskje kjenner personlig.
Men ulike grupper tilpasser seg på ulike måter.
– Polakker har for eksempel tilpasset seg eksepsjonelt bra, mens de ikke holder mye kontakt med andre polakker på Island. Det vietnamesiske miljøet er imidlertid veldig tett internt men relativt stengt for de som er på utsiden.
– Folk har også en tendens til å trekke feilaktige konklusjoner, for eksempel at muslimer utgjør svært sammensveisede miljøer. I realiteten er det mange ulike grupper og individer her.
– Du har sjia- og sunni-muslimer som har lite kontakt med hverandre. Du har europeiske muslimer fra land som Kosovo og Bosnia som har mer til felles med andre europeere enn med muslimer fra Midtøsten.
– Så det er mange ulike mennesker i de muslimske miljøene, både kulturelt og religiøst.
– Vi trenger dem
Stefánsson mener at enkelte sektorer åpenbart ville strevd med å overleve hvis, for eksempel, en stor del av den polske befolkningen på Island reiste hjem.
– Vi trenger dem. De kom hit fordi vi kunne tilby dem bedre levestandard. Men ting går bedre i Polen nå. Og hvis de kan nyte samme høye levestandard der, og ha sin polske kultur, språk, venner og familie, så vil dette være svært attraktivt for dem så klart.
De fleste vestlige land strever med mangel på arbeidskraft og derfor trenger de arbeidstakere fra andre land.
– Dette kan skape store problemer for landene som disse arbeidstakerne kommer fra. EU-land har for eksempel tiltrukket seg mange folk fra Baltikum.
– Dette gjør det vanskelig for de baltiske landene å fylle stillinger som krever spesialkunnskap, fordi unge mennesker utdanninger seg andre steder i Europa og blir der. Dette skaper en svært vanskelig situasjon.
Når vi spør ham om fremtiden, svarer Stefánsson:
– Jeg kan ikke se for meg et islandsk arbeidsmarked uten at innvandrere er en stor del av det.
– Når folk sier at vi trenger en større islandsk befolkning, så er det sant. Men problemet er at det tar 20 til 25 år fra vugge til arbeidsliv.
– Hvis vi ønsker å øke befolkningen og sende alle innvandrere hjem, må vi håndtere en dobbel utfordring; å støtte en baby boom og takle en generasjon som nærmer seg pensjonsalder. Det er en enorm oppgave for de som er i arbeidslivet.
– Jeg kan ikke se for meg en situasjon der vi ikke behøver en høy prosentandel med utenlandske arbeidere i arbeidsmarkedet.
