Som doktorgradsstudent i arbeidsrett kan det være langt mellom kolleger som arbeider med akkurat de samme spørsmålene.
Read this article in English on Nordic Labour Journal
– Når man er doktorgradsstudent på et av fakultetene i de nordiske landene, inngår man gjerne i en forskningsgruppe som har et bredere tema enn det stipendiaten forsker på. Det gjør at man kan bli litt alene om sitt emne i arbeidsrett.
– Det er ikke alltid like enkelt å snakke med andre stipendiater om forskningen, sier Erik Sjödin, universitetslektor ved Institutet för social forskning på universitetet i Stockholm.
Å snakke med «likesinnede» kunne imidlertid deltakerne gjøre på det nordiske forskerkurset i arbeidsrett som ble arrangert i slutten av august.
Kurset samlet 16 ph.d.-studenter i Stockholm. Deltakerne kom fra Danmark, Finland, Norge og Sverige. Stipendiatene var på ulike stadier i doktorgradsutdanningen. Noen er i første året, mens andre nærmer seg slutten.
For en som nettopp har startet doktorgraden, kan møtet med noen som er kommet lenger i arbeidet være nyttig. Samtidig kan de som nærmer seg innspurten, få nye perspektiver på spørsmål de har arbeidet med lenge.
Erik Sjödin er en av initiativtakerne til kurset. Foto: privat
Sjödin er lærer og forsker i sivilrett, med arbeidsrett som spesialfelt. Han har planlagt kurset sammen med professor Niklas Selberg ved Linnéuniversitet i Sverige.
– Ideen er å samle ph.d.-studentene i Norden som forsker på arbeidsrett. Det er et behov for å treffes og diskutere, sier Sjödin.
Tanken er at arbeidsrettsforskere i Norden skal få en arena hvor de kan møtes tidlig i forskerkarrieren.
For selv om de nordiske landene har mange likhetstrekk, har de også forskjellige arbeidsrettslige tradisjoner, institusjoner og regelverk.
Forutsetningene for å utveksle erfaringer om forskning i arbeidsrett i de ulike nordiske landene og lære av hverandres tradisjoner var dermed gode, ifølge initiativtakerne til kurset.
Kurs med tradisjoner
Årets kurs er ikke det første i sitt slag.
Tradisjonen går tilbake til 1987, da det første nordiske forskerkurset i arbeidsrett ble arrangert i Finland. Bak initiativet sto professor Niklas Bruun ved Helsingfors universitet og den svenske professoren Tore Sigeman.
Siden den gang har kurset blitt arrangert en rekke ganger, i ulike nordiske land og med ulike arrangører. Det har imidlertid ikke vært et fast intervall mellom kursene.
– Kurset har i løpet av årene vært et fast, om enn ikke regelmessig, innslag i forskerutdanningen i arbeidsrett i Norden, forteller Sjödin.
Nordisk ministerråd bidrar med finansiering.
Etablerer varige forskernettverk
Sjödin deltok selv på kurset i 2010. Den gangen ble det arrangert i Falsterbo i Sverige.
– Foruten at jeg fikk treffe legendariske arbeidsrettsprofessorer, som Bob Hepple fra University of Cambridge, var det like viktig at jeg traff personer som i dag er ledende innen arbeidsrett i Norden, forteller han.
Sjödin har holdt kontakt med flere av dem han møtte på kurset den gangen. Noen av dem har han også gjennomført forskningsprosjekter sammen med.
Et eksempel:
Sjödin har sammen med Jari Murto ved Helsingfors universitet og Melanie Regine Hack ved Universitetet i Bergen arbeidet med spørsmål knyttet til arbeidstid i Norden. Ganske nylig publiserte forskning sammen.
Murto, Hack og Sjödin møttes på arbeidsrettskurset i 2010.
– Kurset er en god mulighet til å bygge nettverk mellom dem som forsker på arbeidsrett i Norden. Det er ikke så mange av oss. Vi tror at slike kurs er viktige for å skape miljø for nordisk forskning på arbeidsrett, sier Sjödin.
Hjelp på veien videre
Kursdagene er delt i to: Den ene delen ledes av inviterte, internasjonalt anerkjente arbeidsrettsforskerne. Den andre er tettere knyttet til selve skrive- og forskningsprosessen til doktorgradsstudentene.
På kurset presenteres egne prosjekter og stipendiatene får mulighet til å diskutere problemstillinger, teori og metode med andre som arbeider innen samme fagfelt.
Temaene som det forskes på, forteller noe om hva som er aktuelt innenfor arbeidsrettsfeltet.
Problemstillingene handler blant annet om arbeidstid, arbeidsgivers lojalitetsplikt, likelønn, algoritmer og kunstig intelligens, utstasjonering, pensjon, menneskerettigheter og plattformarbeid.
– Nyttig kurs
Laura Immonen er doktorgradsstudent ved Universitetet i Turku/Åbo.
Hun begynte på doktorgraden i januar, men har vært tilknyttet en forskningsgruppe ved det juridiske fakultetet siden 2024.
Hun forsker på plattformarbeid i Finland. Valget av tema henger blant annet sammen med forskningsgruppen hun er en del av, som ser på bruk av algoritmer i arbeidslivet.
Det var veilederen som tipset henne om forskerkurset.
– Kurset var en fin mulighet til å få ny faglig kunnskap og å møte andre doktorgradsstudenter i Norden som forsker på arbeidsrett, forteller Immonen.
Hun opplevde seminarene som faglig interessante og sier det ga henne nye perspektiver på eget arbeid.
Det sosiale var også viktig.
– Det var hyggelig å bli kjent med andre ph.d.-studenter og høre om deres forskning. Det var interessant og nyttig å diskutere problemstillinger med andre i samme situasjon som meg. Jeg syntes det var flott å få denne muligheten på dette tidspunktet i mine egne studier.
Hun hadde ikke tidligere deltatt på et seminar eller kurs i nordisk sammenheng.
– Jeg håper å holde kontakten med kursdeltakere jeg møtte på kurset, og at det kan bli et nettverk som jeg kan ta kontakt med hvis jeg har behov for det, sier Immonen.
For spesielt interesserte i arbeidsrett
Christoffer Dalsbø Selfors ved Universitetet i Tromsø er en av to norske doktorgradsstudenter som deltok på kurset.
Han har bakgrunn som advokat og har blant annet arbeidet med grensekryssende arbeidsrett og spørsmål knyttet til utsendte arbeidstakere.
For snart et år siden satt Selfors seg på «skolebenken» igjen. Nå forsker han på ulike sider ved det reviderte utsendingsdirektivet og betydningen dette har for norsk rett.
Stipendiatperioden er på fire år, og planen er å levere avhandlingen høsten 2029.
For Selfors var det nettopp spesialiseringen på arbeidsrett som gjorde kurset verdifullt.
Selfors forteller at den ordinære ph.d.-opplæringen ved universitetene gjerne behandler mer generelle spørsmål knyttet til forskningsmetodikk av relevans for rettsvitenskapen.
– For oss som forsker på emner innen arbeidsrett, er et kurs som spesielt handler om det, veldig relevant og verdifullt. Å møte andre kandidater som også skriver om arbeidsrett gir ekstra utbytte faglig.
Han trekker fram verdien av å høre om likheter og forskjeller mellom de nordiske landene, men også om hvordan andre forskere angriper problemstillinger.
Han tror også på betydningen av at det etableres uformelle nettverk på slike kurs.
– Hvis jeg skal skrive noe om hvordan tilsvarende problemstillinger er regulert i et annet land, kan det være lavere terskel for å kontakte en kursdeltaker i et annet nordisk land.
Håper på flere kurs
Årets kursarrangører mener at målet på sikt bør være at alle som tar en doktorgrad i arbeidsrett i Norden, får muligheten til å delta på et slikt kurs i løpet av forskerutdanningen.
En doktorgrad tar normalt fire år.
Kurset trenger derfor ikke arrangeres hvert år for å kunne bli en naturlig del av forskerutdanningen. Dersom det arrangeres med jevne mellomrom, kan nye kull få muligheten i løpet av sin doktorgradsperiode.
Arrangørene håper at forskerkurset kan utvikles videre. Men det krever at noen ønsker, kan og har tid til å arrangere.
– Vi tror virkelig på denne ideen. Det er noe annet enn å treffes på en konferanse, sier Sjödin.
