Den 2. oktober i år signerte den norske regjeringen ved statsministeren og digitaliseringsministeren en historisk AI-avtale sammen med de åtte hovedorganisasjonene LO, NHO, Unio, KS, Akademikerne, Virke, YS og Spekter.
Read the article in English on the Nordic Labour Journal
– Vi skal fortsette å stille krav for bedre kontroll på de mest avanserte KI-modellene og samtidig sørge for at kunstig intelligens blir tatt i bruk på en trygg måte i norsk arbeidsliv. Kunstig intelligens kan bidra til at vi jobber mer effektivt, skaper verdier og styrker konkurransekraften.
– Med denne avtalen skal arbeidsgivere, ansatte og myndighetene finne gode løsninger for innføring og bruk som også ivaretar ansattes rettigheter, uttaler statsminister Jonas Gahr Støre i en pressemelding som ble sendt ut i forbindelse med signeringen av avtalen.
Grunnmur: Den norske arbeidslivsmodellen
Så selv om det også i andre nordiske land diskuteres reguleringer og inngås avtaler, skiller den norske avtalen seg ut på flere punkter:
- Trepartssamarbeid: Avtalen er inngått mellom staten (myndighetene), arbeidsgiver- og arbeidstakersiden på sentralt nivå.
- Den norske arbeidslivsmodellen som fundament: Innføring av AI skal skje i tråd med arbeidsmiljøloven og etablerte ordninger for medbestemmelse og samarbeid mellom arbeidsgivere og ansatte.
- Forpliktende samarbeid: Partene skal samarbeide tett om kompetanseheving for ansatte, om hvordan man kan øke produktivitet på en trygg og forsvarlig måte og det skal foregå erfaringsdeling og kunnskapsutvikling om ansvarlig bruk av AI.
Forbund: Viktig med medvirkning
Representanter fra arbeidsgiver- og arbeidstakersiden er glade for å få på plass en avtale om kunstig intelligens i arbeidslivet.
– Dersom vi skal lykkes med KI i arbeidslivet, må partene og lokale tillitsvalgte være med når teknologien tas i bruk på arbeidsplassene, sier Akademikerne-leder Lise Lyngsnes Randeberg.
Ifølge Randeberg har Akademikerne lenge jobbet for økt medvirkning rundt innføring av AI. Undersøkelser har vist at medvirkningen på arbeidsplassene er for dårlig:
Akademikerpanelet fra juni i år fortalte at en av fire høyt utdannede svarte at tillitsvalgte ikke er involvert i innføring og bruk av KI på arbeidsplassen.
– Det er for dårlig, og det må vi gjøre noe med, sier Randeberg.
Kommunesektorens arbeidsgiverorganisasjon (KS) er glade for initiativet fra regjeringen, sier Odd Stangeland, 1. nestleder i KS.
– Vi vil som det også står i intensjonsavtalen, bruke den «superkraften» som partssamarbeidet er, i innføring og utvikling av KI i det kommunale arbeidslivet, sier Stangeland.
AI Act legger føringer for nordiske EU-land
Det er foreløpig ingen lignende nasjonal trepartsavtaler på gang i andre nordiske landene.
Selv om den nordiske modellen også står sterkt i disse landene, forholder de seg enn så lenge til utfordringene med kunstig intelligens i arbeidslivet på andre måter enn Norge.
For EU-landene Danmark, Sverige og Finland er det viktig å implementere AI Act, som stiller krav til AI-verktøy i arbeidslivet.
Fagforeninger jobber for å bruke de nye verktøyene i AI Act for å sikre ansattes rettigheter, men dette skjer gjennom eksisterende lovverk og kollektive avtaler/tariffavtaler. Det inngås også bransje- og bedriftsvise avtaler.
Sverige: Krever medbestemmelse
I Sverige har partene i arbeidslivet i stor grad tatt i bruk de etablerte tariffavtalene og omstillingsavtaler. Det betyr at AI i arbeidslivet inngår i det løpende partssamarbeidet i de enkelte sektorer.
I februar 2026 la den svenske regjeringen (ved Finansdepartementet) frem Sveriges første omfattende AI-strategi og en tilhørende handlingsplan.
Fagbevegelsen har fulgt dette tett og krever at ansattes kompetanse må sikres i omstillingen.
Medbestemmelse løftes opp som en aktiv strategi. Fagbevegelsen argumenterer for at innføring av AI-verktøy ikke bare er tekniske oppgraderinger, men fundamentale endringer i hvordan arbeid ledes, organiseres og overvåkes.
De legger den svenske Medbestämmandelagen (MBL) til grunn for mye av argumentasjonen.
MBL pålegger arbeidsgivere en forhandlingsplikt før det tas beslutninger om viktige endringer i virksomheten eller for de ansattes arbeidsforhold.
Enkelte i fagbevegelsen har snakket om behovet for en MBL 2.0, der tillitsvalgte involveres før algoritmene og AI-systemene kjøpes inn og implementeres, for å ivareta personvern, etikk og arbeidsmiljø.
Unionen, Sveriges største forbund for funksjonærer i det private næringsliv, er et eksempel på et forbund som har en tydelig AI-politikk. Blant annet fronter tidligere fagforeningsleder Martin Linder initiativer som viser tillitsvalgte hvordan de kan bruke medbestemmelse som strategi når AI skal innføres.
Danmark: AI-guide for den enkelte arbeidsplass
Også i Danmark er arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner opptatt av AI i arbeidslivet.
Dansk fagbevegelse er aktive med å lage konkrete kjøreregler
FH – Fagbevægelsens Hovedorganisation – lanserte en guide med konkrete anbefalinger for hvordan kunstig intelligens bør innføres på danske arbeidsplasser.
Rapporten og guide: Lønmodtagernes blik på AI og betydningen for fremtidens arbejdsliv
HK Danmark og ingeniørforeningen IDA er blant forbund som har engasjert seg i å utforme kjøreregler og anbefalinger for bruk av AI på arbeidsplassene.
Sammen med Dansk Industri har organisasjonene gått sammen om fem overordnede anbefalinger for implementering av generativ AI på arbeidsplassen.
HK Danmark lanserte en helt konkret modell bestående av syv spørsmål som medarbeidere og tillitsvalgte bør bruke som mal før et AI-verktøy tas i bruk på en avdeling.
Danske fagforeninger (som HK Danmark og IDA) etterlyser nasjonale kjøreregler, men hittil har altså strategien vært å utvikle etiske retningslinjer og rette krav direkte mot arbeidsgivere lokalt i bedrifter.
AI-kompetencepagten er et stort nasjonalt offentlig-privat partnerskap hvor blant annet fagforeninger for funksjonærer deltar for å styrke AI-kompetansen i Danmark. Målet er at over en million dansker har styrket AI-kompetanse innen 2028.
