På oppdrag for Nordisk ministerråd har Copenhagen Economics laget en «Nordisk Draghi-rapport». Analysen ble presentert for ministrene for nordisk samarbeid (MR-SAM) og for næring (MR-N) da de møttes i København i slutten av september i år.
Read the article in English on Nordic Labour Journal
Rapporten «Analysis of Competitiveness in a Nordic Perspective«
Gjennomført av Copenhagen Economics for Nordisk ministerråd.
Oppdraget var å analysere sentrale drivere, utfordringer og muligheter for konkurranseevnen i Norden.
Analysen dekker områder som innovasjon, entreprenørskap, tilgang til kapital, digitalisering, regulering og økonomisk robusthet.
Rapporten er i to deler:
- En analyse av faktorene bak historisk nordisk konkurranseevne og utfordringene knyttet til den.
- En strukturert internasjonal referansemåling på tvers av åtte dimensjoner: innovasjonskapasitet, entreprenørskap og bedriftsdynamikk, tilgang til kapital, digitalisering, administrative og regulatoriske byrder, energikostnader og den grønne omstillingen, økonomisk motstandskraft og nordisk markedsintegrasjon.
Rapporten slår fast at: Norden er sterk, men at de nordiske landene må gjøre en innsats for konkurranseevnen.
For ifølge rapporten er den nordiske regionen en av de mest konkurransedyktige i verden. Men forspranget minker. Siden år 2000 har produktiviteten økt med 25 prosent i Norden, mot 43 prosent i USA.
Hovedresultater
Rapporten slår fast at Norden har:
- Høy produktivitet: Produktivitetsnivået i Norden ligger 24 prosent over EU-gjennomsnittet.
- Sterke samfunnsinstitusjoner: Høy tillit, lav ulikhet, generelt høyt utdanningsnivå og høy yrkesdeltakelse (spesielt blant kvinner) trekkes frem som unike konkurransefordeler.
- Grønn omstilling: Regionen har lykkes med å kombinere økonomisk vekst med ambisiøs klimapolitikk.

Men til tross for dette, er det ifølge analysen utfordringer å ta tak i: For det nordiske forspranget spises sakte, men sikkert opp, særlig av USA:
- Svakere vekst enn USA: Siden 2000 har produktiviteten i Norden økt med 25 prosent mens den i USA har økt med 43 prosent.
- Mangel på global skalering: Norden er gode på innovasjon og oppstartsselskaper, men sliter med å skalere dem opp til globale giganter. Regionen har for eksempel bare halvparten så mange «unicorns» – oppstartsselskaper verdt over 1 mrd dollar per innbygger – som USA.
- Gamle selskaper: Medianalderen for de 15 største selskapene i Norden er 120 år, sammenlignet med 50 år i USA og bare 30 år i Kina.
- Mangel på risikovillig kapital: Risikovillig kapital utgjør rundt 0,11 prosent av BNP i Norden, mot 0,91 prosent i USA.
Ny rapport: Likestilling er avgjørende for Nordens konkurransekraft
Rapporten «How can Nordic competitiveness benefit from gender equality?» fra Nordisk information för kunskap om kön (NIKK) ser på hvordan likestilling påvirker Nordens konkurransekraft.
Rapporten er gjort på oppdrag fra Nordisk ministerråd.
Rapporten viser at kjønnsulikhet kan føre til ineffektiv bruk av ferdigheter og ressurser i økonomien, med konsekvenser for produktivitet, innovasjon og arbeidsmarkedet.
Dette er spesielt relevant ettersom Norden står overfor mangel på arbeidskraft og store endringer i den digitale og grønne økonomien.
Kvinner er fortsatt underrepresentert innen teknologi og AI-relaterte områder. Rapporten peker på risikoen for at AI-systemer trent på historiske data, der eksisterende ulikheter gjenspeiles, kan gjenskape disse mønstrene innen rekruttering, ressursfordeling og innovasjon.
Den grønne overgangen krever også et bredt sett med ferdigheter og perspektiver. Forskning fremhevet i rapporten viser at organisasjoner med en jevnere kjønnsfordeling i lederstillinger har større sannsynlighet for å innlemme langsiktige perspektiver og bærekraftperspektiver i strategiske beslutninger.
Nordisk vekstalliansen
På møtet i september ble ministrene for nordisk samarbeid (MR-SAM) og for næring (MR-N) enige om å etablere en nordisk vekstallianse for å sikre Nordens konkurranseevne fremover.

I en felles erklæring fremgår det at de nordiske landene vil utforske muligheter for å utvikle felles initiativer for å:
- Styrke tilgangen til risikokapital for nordiske bedrifter
- Fremme nordiske bedrifters posisjon i framtidens teknologier
- Utvikle sivile industrier som er relevante for sikkerhet, robusthet og forsvar
- Styrke Nordens kapasitet for viktige råmaterialer
- Framskynde den grønne omstillingen og elektrifiseringen
- Redusere administrative byrder på bedrifter ved hjelp av digitalisering og automatisering
Krav fra næringslivet
De nordiske næringslivsorganisasjonene mener at et sterkere Norden krever et sterkere indre marked.
Norden er en av verdens sterkeste regioner. Men hvis vi skal fortsette å være sterke globalt i fremtiden, krever det et mer helhetlig nordisk indre marked, ifølge næringslivsorganisasjoner i Norden.
Sammen har de utarbeidet «Blueprint for a Integrated Nordic Market», et dokument med konkrete forslag til hvordan de nordiske regjeringene kan fjerne barrierer, redusere unødvendige forskjeller i regelverk og styrke kapitalmarkedet, slik at det blir enklere å arbeide, investere, forske og drive forretninger på tvers av Norden.
De nordiske næringslivsorganisasjonene sendte inn planen for et integrert nordisk marked til de nordiske næringslivsministrene i forbindelse med at ministrene møttes i september.
Med planen kom det også tre oppfordringer til politisk handling:
- Gjør bransjerelevante barrierer til kjernen i det nordiske samarbeidet
- Fjern barrierene
- Gjennomfør en intern markedsrevisjon av nye nasjonale regelverk
Lars Sandahl Sørensen er administrerende direktør i Dansk Industri. Han mener tiden er inne for handling:
– Jeg blir ærlig talt bekymret når jeg ser hvor mange barrierer som fortsatt finnes i Norden. Vi har snakket om det nordiske fellesskapet i flere tiår, men i praksis gjør vi det fortsatt unødvendig komplisert å jobbe, investere og drive forretninger på tvers av landene våre.
– Vi må gjøre noe nå hvis vi vil opprettholde vår konkurranseevne. Med planen for et integrert nordisk marked gir det nordiske næringslivet nå vårt syn på hva som kreves, sier Sandahl Sørensen i en pressemelding fra Dansk Industri.





