– Er dere klare?
Christine Moen Hansen løfter blikket mot gruppa foran seg. I trappene utenfor en skole i Drammen står 16 damer spredt på forskjellige stasjoner. De er allerede varme, noen ganske slitne, men smilene sitter løst og de er klare for nok en økt.
– Ja! svarer de, om ikke helt samstemte i kor.
Read this article in English on Nordic Labour Journal
De er i gang med siste del av dagens utebootcamp. På stasjonene veksler det mellom ulike øvelser, som spensthopp, knebøy, utfall, styrke for mage og rygg, og noen øvelser med lett vekt (for dem som vil).
Mer enn bare en treningsøkt
I flere år har gruppa møttes jevnlig til slike treningsøkter i regi av Buskerud og Vestfold Bedriftsidrettskrets, en av 11 kretser i Norges Bedriftsidrettsforbund.
Vi snakker med to av deltakerne har vært med siden oppstarten.
– Det er veldig bra, sier de, og forteller at det sosiale er minst like viktig som selve treningen.
Her møtes kolleger, naboer, venner og familie. Noen jobber sammen, andre har blitt kjent gjennom treningen. Mange av dem bor i samme nabolag, nært der de trener.
– Hvis noen ikke dukker opp, blir de savnet. Vi kjenner hverandre godt etter hvert.
Så lenge været tillater det trener de ute. Om vinteren trekker de inn i en gymsal.
Christine Moen Hansen er avdelingsleder i Buskerud og Vestfold Bedriftsidrettskrets. Hun er utdannet fysioterapeut og er instruktør på flere av aktivitetene i bedriftsidretten, blant annet utebootcampen.
Moen Hansen tilpasser øktene slik at alle kan delta på sitt nivå. Det gir trygghet, forteller deltakerne.
– Dette er et lavterskel-tilbud. Alle kan delta. Du gjør så godt du kan, forteller Moen Hansen.
– Og så er det viktig at det er litt lek, ikke bare slit.
Det hender også at de møtes utenom treningene. De har hatt grillfest i hagen til treneren og det er arrangert sommeravslutninger og julebord.
Arbeidsplassen som helsearena
Norges Bedriftsidrettsforbund omtaler seg som Norges største leverandør av folkehelse og sosial bærekraft. Ambisjonen er klar: Et sprekere og gladere Norge!
Les mer om Norges Bedriftsidrettsforbund
Ideell medlemsorganisasjon etablert i 1957
Ett av de største særforbundene i Norges idrettsforbund
Om lag 1250 bedriftsidrettslag fordelt på 11 kretser
Nær 300 000 deltakere årlig og over 50 ulike aktiviteter
Tilbyr et bredt spekter av kurs, gruppetimer og arrangementer
Medlemmer får rabatterte priser på aktiviteter
Organisasjonen tilbyr også regionale medlemskap for enkeltpersoner, særlig der det ikke finnes bedriftsidrettslag.
Forbundskontoret finansieres i hovedsak gjennom spillemidler og nasjonale satsinger som Sykle til jobben og Aktiv bedrift, mens kretsene får inntekter fra medlemskap, aktiviteter og samarbeidspartnere.
De vil også være bidragsyter til et arbeidsliv der aktivitet og fellesskap er en naturlig del av hverdagen.
– Arbeidsplassen er en av våre viktigste arenaer for hverdagshelse, sier Pia Grøngaard. Hun er daglig leder i Buskerud og Vestfold Bedriftsidrettskrets.
Grøngaard peker på at gevinsten strekker seg langt utover fysisk form.
– Når du har hoppet og sprettet sammen kvelden i forveien, svettet og peset, er det kanskje enklere å ta kontakt også på jobben dagen etter.
– Det handler om mer enn trening. Det handler om tilhørighet, mestring og det å bli sett, sier Grøngaard.
– Vi sier hei til folk vi ikke nødvendigvis kjenner. Og vi legger merke til når noen mangler, og gir uttrykk for at de er savnet. Det handler om hvordan vi møter mennesker, sier Grøngaard.
Bedriftsidretten har blant annet også et samarbeid med Vestfold fylkeskommune om ABC for god psykisk helse.
– Vi forsøker å utarbeide en guide til hvordan frivillige kan ta i bruk ABC. ABC for god psykisk helse er en folkehelsekampanje som handler om å bygge og styrke psykisk helse for hele befolkningen. ABC-budskapene er: Gjør noe aktivt, gjør noe sammen og gjør noe meningsfylt, forteller Grøngaard.
Trening og trivsel
Trivsel på arbeidsplassen handler ikke bare om gode arbeidsforhold og et positivt arbeidsmiljø – fysisk aktivitet spiller en avgjørende rolle for både medarbeidernes velvære og produktivitet.
Små treningsøkter i arbeidstiden gir effekt
Ved Københavns Vestegns Politi tilbys ansatte frivillige «småøvelser» én til to ganger i uken. Øktene er korte og tilpasset ulike arbeidshverdager – fra elastikktrening for stillesittende ansatte til styrkeøvelser for mer fysisk aktive funksjoner.
Ifølge arbeidsmiljøleder Sanna Olofsson bidrar tiltaket ikke bare til å forebygge smerter, men også til økt trivsel, fellesskap og energi i arbeidshverdagen.
Professor Lars L. Andersen på Det Nationale Forskningscenter for Arbejdsmiljø (NFA) har forsket på trening i arbeidstiden i over 20 år. Han peker på at effekten kan oppnås med svært små grep.
– Det skal ikke mye til for å gjøre en forskjell. Selv to minutters trening tre ganger i uken kan redusere smerter og sykefravær, sier Andersen.
Forskningen viser også at dersom slike tiltak ble innført bredt, kan langtidsfraværet reduseres med opptil 13 prosent.
(Kilde: Det Nationale Forskningscenter for Arbejdsmiljø (NFA)
Studier viser at trening kan redusere stress, forbedre den mentale helsen og styrke fellesskapet blant kollegaer.
Hvordan henger så trening og trivsel sammen?
- Trening frigjør endorfiner, som forbedrer humøret og reduserer stress.
- Regelmessig bevegelse reduserer tretthet og øker konsentrasjonsevnen.
- Når kollegaer trener sammen, skapes sterkere sosiale relasjoner.
- Forbedrer søvn og mental helse.
Med andre ord: Bedrifter som legger til rette for aktivitet, kan oppnå flere effekter samtidig: Lavere sykefravær, bedre arbeidsmiljø – og slike arbeidsgivere er også spesielt attraktive i et presset arbeidsmarked.
– Et godt aktivitetstilbud kan være avgjørende både for å rekruttere og beholde ansatte, sier Grøngaard.
Løpeglede i løpebølge
Omtrent samtidig som det hoppes og sprettes på utebootcampen, dukker det opp en gjeng damer ved porten til friidrettsbanen i Drammen. De skal på løpekurs i regi av Buskerud og Vestfold Bedriftsidrettskrets.
Kurset er finansiert gjennom jobbens velferdsforening; Vestre Viken Velferdsforening. Løpekurset er bare et av mange tilbud i foreningen som det inviteres til – utenfor arbeidstid, vel og merke.
Løpekurset er på deltakernes fritid. De trener ikke i arbeidstida. Arbeidsgiveren har ikke lagt til rette for det.
Vestre Viken er en stor arbeidsgiver i helsesektoren. Det er snakk om mange ulike arbeidsplasser, alt fra store sykehus til mindre enheter. Noen deltakere kjenner hverandre fra før, men det gjelder ikke for de fleste.
Felles for dem alle er ønsket om å komme i gang med løping. Noen har løpt en del fra før, andre lite.
Løpetreneren, med flere VM-medaljer på merittlista, legger raskt lista:
– Terskelen skal være lav. Alle skal kunne delta.
Økta består av rolig oppvarming, enkle teknikkøvelser og avsluttes med intervaller. Mellom øvelsene er det tid til litt teori og spørsmål.
– Ikke stress med klokker og puls. Løp på følelsen, oppfordrer løpetreneren.
Deltakerne løper runde etter runde. I pratetempo.
Nordmenn vil trene i arbeidstida
Det finnes noe statistikk på omfanget av trening i arbeidstiden i Norge. Tallene varierer avhengig av om undersøkelsen måler tilbudet eller faktisk bruk, og hvilken kilde som brukes.
Men det gir oss i hvert fall en indikasjon på hvordan status er:
Statistisk sentralbyrå (SSB) har tidligere rapportert at omtrent hver femte av alle norske arbeidstakere har et reelt tilbud om å trene i arbeidstiden.
En nyere, nordisk undersøkelse fra forsikringsselskapet If (gjennomført av Kantar) viser at over halvparten av norske arbeidstakere får en eller annen form for støtte/tilbud om fysisk aktivitet fra arbeidsgiver.
Over halvparten av norske arbeidstakere ønsker å trene mer i arbeidstiden, ifølge SATS Treningsrapport 2026, men bare 38 prosent sier arbeidsgiver tillater dette.
Fysisk aktivitet som HMS-tiltak
Samtidig viser flere undersøkelser at vi får en stadig mer stillesittende arbeidshverdag, med mye skjermtid på jobb og i privatlivet, og vi beveger oss mindre. En betydelig andel voksne når ikke anbefalingene for fysisk aktivitet.
Nordisk rapport: En mer stillesittende befolkning
Stillesittende arbeid, høy skjermtid og mindre bevegelse preger hverdagen til mange borgere i Norden. Det viser rapporten NORMO 2025 – Nordic Monitoring 2014–2024.
– Vi er på vei til å bli en stillesittende og overvektig befolkning som tilbringer for mye tid foran skjermen, uttalte generalsekretær Karen Ellemann i Nordisk ministerråd ved lanseringen.
Noen hovedfunn:
- Sosiale forskjeller i helsevaner er fortsatt tydelige
- 56 prosent av nordiske voksne og 1 av 5 barn har overvekt eller fedme. Det er en økning siden 2014.
- Opptil en tredjedel av voksne når ikke anbefalt nivå for fysisk aktivitet.
- Én av fire voksne regnes som fysisk inaktive.
- De som er aktive, oppgir i snitt 5–6 timer aktivitet per uke.
- Vi spiser mindre frukt og grønt, og mer sukker.
- Forbruket av energidrikker er mer enn doblet på ti år.
Voksne som ikke oppfyller anbefalingene for fysisk aktivitet
Bedriftsidretten mener løsningen i større grad må finnes der folk allerede er: På arbeidsplassen.
– Arbeidsgivere må legge til rette for mer bevegelse der hvor folk faktisk tilbringer størsteparten av hverdagen sin, har Sverre Flatebø, president i Norges Bedriftsidrettsforbund uttalt.
Han mener at fysisk aktivitet må bli en like naturlig del av helse-, miljø- og sikkerhet (HMS) som kompetanseutvikling og sykefraværsoppfølging.
Det minnes også om at det er gått nesten 20 år siden tillegget i Arbeidsmiljøloven kom om at arbeidsgiver også skal «…vurdere tiltak for å fremme fysisk aktivitet blant arbeidstakerne».
Bedriftsidretten samarbeider med både små og store arbeidsplasser, og tilbyr alt fra faste gruppetimer til kurs og kampanjer som «Sykle til jobben».
Og ifølge bedriftsidrettens ansatte og ambassadører finnes det mange lavterskel tiltak som er inkluderende, sosialt og effektivt som: aktiviteter i regi av bedriftsidrett, en mer aktiv reisevei, felles aktivitet på jobben, tilrettelegging for aktive pauser eller gående møter.
– Ses neste gang!
På friidrettsbanen er siste intervall løpt for denne gang og de siste styrkeøvelsene er unnagjort på utebootcampen.
Deltakerne samles, tørker svette og småprater før de går hver til sitt. Noen ses allerede igjen på jobben dagen etterpå. Men om et par uker møtes løperne igjen på friidrettsbanen for andre kurskveld.
Og bootcamp-gjengen? De som har trent jevnlig sammen i flere år? De trenger egentlig ikke å si det, for de vet:
– Ses på neste treningsøkt!
