Tema
-
Finländarna går till val, varierande intresse för lokala angelägenheter
I april är det kommunalval i Finland. Samtidigt väljs fullmäktige i 21 så kallade välfärdsområden, som efter vårdreformen ansvarar för social- och hälsovården.Men intresset för att kandidera och rösta verkar minska. Kanske på grund av sämre ekonomi och minskad makt i kommunerna. Eller för att valen hålls för ofta.
6–9 minutes -
Seks utfordringer som truer velferden
Aldrende befolkning, mangel på arbeidskraft og økte kostnader setter press på kommuner i hele Norden. Utfordringen blir å levere gode tjenester i takt med innbyggernes økende forventninger, mener de nordiske kommuneorganisasjonene.
5–7 minutes -
Antall islandske kommuner halvert på 25 år
Mange islandske kommuner er slått sammen, spesielt etter at de fikk ansvaret for grunnskoleutdanningen i 1996. Selv om antallet kommuner er halvert siden begynnelsen på 2000-tallet er det fortsatt mange som har færre enn 250 innbyggere og som setter seg imot sammenslåing.
4–6 minutes -
Laksepenger gir liv på Frøya
Millioner fra oppdrettsnæringen bidrar til fellesskapet og til aktiviteter på Frøya – fra karneval og språkkafé til nedbetaling av kommunal gjeld. Men kommunen er sårbar fordi den er veldig avhengig av én næring.
4–6 minutes -
Färre unga och fler omsorgsbehövande äldre – hur ska arbetskraften räcka?
Mellan åren 2013 och 2023 ökade antalet människor i åldern 25 till 60 år med 455 000 personer i Sverige. Fram till 2033 räknas tillväxten i samma åldersgrupp bli 13 000 personer. Utvecklingen är likartad i hela Norden och EU – en utveckling som i många kommuner och regioner leder till stor brist på arbetskraft.
5–7 minutes -
Viser vei til sosial bærekraft
I en ny bok gir Kristin Reichborn-Kjenner oppskrifter på hvordan kommuner kan bygge sosial bærekraft i praksis. – Bærekraft er mer enn klima, Tesla’er og batterifabrikker, sier forskeren på Arbeidsforskningsinstituttet på OsloMet.
3–4 minutes -
Jämställdhetsbarometern 2025
Jämställdheten på de viktigaste maktpositionerna i Norden 2025 ligger kvar på en låg nivå i AIN:s jämställdhetsbarometer. Kvinnorna får 68 poäng, där 100 poäng innebär jämställdhet. Men det hade varit ännu värre om inte Island för första gången fått både en kvinnlig statsminister och en kvinnlig president.
6–9 minutes -
Hver sektor på Island må kjempe for likestilling
Island er sett på som ett av verdens mest likestilte land. Men tross fremgangen mener forskere at Island er langt fra å være helt likestilt.
6–9 minutes -
Pojkforskare: «Vi måste träna vår läsmuskel»
Arbetet för jämlikhet mellan könen är inte färdigt i de finländska skolorna. Det behövs ett ambitiöst jämställdhetsprogram, anser den finländska pojkforskaren Harry Lunabba. Det har både pojkar och flickor nytta av. Pisa-mätningarna som visar skolelevernas försämrade läskunskap kan få långvariga följder i resten av livet.
7–10 minutes -
När kvinnor går framåt – riskerar män att halka efter?
Betydligt fler kvinnor har högskoleutbildning än män och särskilt gäller det landsbygden. Utvecklingen ser likadan ut i alla nordiska länder och har gett många kvinnor ett bättre liv med högre sysselsättning och lön. Men utvecklingen visar också att män halkar efter.
4–7 minutes










