Tema

ID-kort, AI og bedre data er vigtige værktøjer i Norden og Baltikums kamp mod kriminelle, der agerer på arbejdsmarkedet.

Hva skjer med den nordiske modellen når det å ha en jobb ikke nødvendigvis gir økonomisk trygghet, og når enkelte arbeidstakere har langt dårligere muligheter enn andre til å gjøre krav på rettighetene sine? Forskningsprosjektet PrecaNord undersøker prekært og uformelt arbeid i Finland, Norge og Sverige.

Færøerne har mange udenlandske medarbejdere og næsten ingen arbejdslivskriminalitet.

Sedan den 1 juni i år krävs att den som kommer från tredje land och vill söka arbete i Sverige tjänar minst 90 procent av den svenska medianinkomsten, det vill säga 33 390 kronor per månad. En rad bristyrken, bland annat inom vården, är undantagna men osäkerhet om den svenska migrationspolitiken får fler att tveka.

Nordiske land har valgt ulike strategier for integrering av flyktninger fra Ukraina, med tydelige forskjeller i resultatene. Ukrainernes deltakelse i arbeidslivet i Norge er økende.

Det har vært en dramatisk økning i antall innvandrere på det islandske arbeidsmarkedet siden århundreskiftet. I 2003 var det bare 5 prosent, i fjor var andelen på 25 prosent. Kolbeinn Hólmar Stefánsson, førsteamanuensis i økonomisk sosiolog ved Universitetet på Island, mener at enkelte næringer ikke vil klare seg uten utenlandske arbeidere.