«Det er ikke rom for å være syk når du driver for deg selv»

Sunniva Johanna Troll Imhof er hjemme i foreldrepermisjon med sitt andre barn. Som selvstendig næringsdrivende fysioterapeut følger det med en større økonomisk usikkerhet enn om hun hadde vært fast ansatt.

Sunniva Johanna Troll Imhof er fysioterapeut. I Norge er det like vanlig å være selvstendig næringsdrivende som fast ansatt i dette yrket.

Vårsola titter fram denne dagen. På verandagulvet krabber en liten gutt på åtte måneder rundt på oppdagelsesferd.

Men alene er han ikke. Mamma følger med.

Read this article in English on Nordic Labour Journal

Sunniva Johanna Troll Imhof er hjemme i foreldrepermisjon. Hun kjenner godt forskjellen på å være selvstendig næringsdrivende og fast ansatt.

– Mannen min er ansatt, og jeg kjenner mange mammaer som også er det. Jeg vet jo hvilke rettigheter og hvilken trygghet de har, som ikke jeg har.

Hun har vært heldig. To gode svangerskap, uten komplikasjoner.

– Jeg har vært frisk og rask. Men samtidig kjenner du på at det egentlig ikke er rom for å bli syk når du driver for deg selv. Noen ganger kunne det vært godt å ta en liten pust i bakken, men det er ikke så lett når inntekten stopper opp med én gang.

Som selvstendig næringsdrivende får hun ikke sykepenger før etter 16 dager.

– Det er klart man tenker på det. Blir du syk, mister du inntekt. Redusert jobb betyr redusert lønn. Så enkelt – og så vanskelig.

Paret har fått to barn tett. Det gjør også permisjonstiden mer krevende økonomisk.

Denne gangen tar hun noe ulønnet permisjon. Samtidig gir det familien mulighet til å få litt tid sammen.

– Jeg nyter det. At vi får være sammen alle fire. Livet er jo en gave. Men økonomisk er det ikke ideelt. Det er litt trist at det skal være sånn.

Fra Norge til Tyskland og tilbake til Norge igjen

33-åringen vokste opp på Lørenskog med tyske foreldre. Derfor ble heller ikke veien lang til Tyskland da hun skulle studere fysioterapi.

I 2017 fullførte hun bachelorgraden sin ved SRH Heidelberg.

Det var også i Tyskland hun møtte mannen sin.

– Der jobbet jeg i klinikker og rehabiliteringssentre som fast ansatt. Det er det vanlige i Tyskland. Når folk der hører at jeg er selvstendig næringsdrivende fysioterapeut i Norge, synes de det høres veldig fancy ut.

Norge og Norden på bunn i Europa

De nordiske landene har langt færre selvstendig næringsdrivende enn EU-gjennomsnittet. Norge ligger lavest av alle landene, ifølge tall Eurostat.

Med rundt 4 prosent har Norge den laveste andelen selvstendig næringsdrivende av alle land som kartlegges av det europeiske statistikkbyrået.

Sverige og Danmark ligger på henholdsvis rundt 6 og 7 prosent. Finland og Island ligger noe høyere, men er fortsatt under gjennomsnittet i EU som er på rundt 13 prosent.

I de fleste europeiske land er det en høyere andel menn enn kvinner blant de selvstendige. Det er også tilfelle i de nordiske landene

Vær oppmerksom på at tallene variere noe avhengig av statistikk, ulike rapporter og definisjoner av selvstendig næringsdrivende. Det innebærer også at tallene ikke nødvendigvis er helt sammenlignbare.

Etter hvert flyttet paret til Norge og bosatte seg i Drammen. I dag har de to barn sammen.

Cirka halvparten er selvstendige

I Norge er det langt vanligere at fysioterapeuter driver som selvstendig næringsdrivende.

Tall fra ulike kilder viser omtrent dette bildet:

  • Rundt 30–35 prosent av yrkesaktive fysioterapeuter er selvstendig næringsdrivende uten kommunal driftsavtale.
  • Omtrent 20 prosent er avtalefysioterapeuter med kommunal avtale.
  • De resterende 45–50 prosentene er fast ansatte i offentlig sektor.

Et halvt år uten lønn

For å kunne jobbe som fysioterapeut i Norge måtte Sunniva få utdanningen fra Tyskland godkjent.

Det innebar et halvt år i kommunehelsetjenesten uten lønn.

I prinsippet er ikke slike praksisperioder ulønnet. Men kommuner kan selv velge å betale eller ei. I praksis betyr det at andre økonomiske prioriteringer kommer foran i køen og praksisplasser er ulønnet.

– Men alt i alt er jeg veldig glad for at jeg fikk praksisplass i Drammen. Det var mange andre jeg tok kontakt med som ikke svarte eller sa de skulle ringe meg opp igjen, men aldri gjorde det.

– Det var utrolig tøft økonomisk. Jeg har aldri vært så blakk som da. Som student er man vant til å ha lite penger, men dette var noe helt annet.

Hun er glad for at mannen hadde fast jobb.

– Det føltes nesten som å starte helt på nytt da jeg endelig fikk godkjenningen.

Hun kunne valgt en fast jobb i kommune eller helsevesen. Men erfaringene fra praksistiden gjorde henne usikker på om det var riktig vei.

Tok et valg

– Da jeg jobbet i kommunehelsetjenesten, oppdaget jeg at kommunen og jeg har litt ulike tanker om hvordan behandling skal være. Begge deler kan være bra, men jeg ønsket å jobbe på min måte.

Sunniva Johanna Troll Imhof  håper å kunne fylle flere arbeidsdager i uka med hjemmebesøk. Foto: privat

Hun beskriver seg selv som en «hands-on-fysioterapeut».

– Jeg jobber mye med manuelle teknikker. Hendene mine er det viktigste verktøyet. I tillegg bruker jeg blant annet dry needling, kopping, medical flossing og øvelser.

Friheten betyr mye.

– Jeg tror ikke jeg hadde vært lykkelig som kommuneansatt. Som selvstendig kan jeg jobbe slik jeg ønsker og stå for de verdiene jeg har.

Hun kaller det et «halvbevisst valg» å drive for seg selv.

– Jeg liker friheten. Også når du jobber på klinikk, har du stor frihet inne på behandlingsrommet.

Flere inntektskilder

Hun startet enkeltpersonforetak, slik mange fysioterapeuter gjør.

Siden har hun jobbet både i private klinikker, på rehabiliteringssenter og med hjemmebesøk i Drammen-området.

I dag tilbyr hun blant annet hjemmebehandling, bedriftsfysioterapi, massasje og gruppetrening.

– Jeg jobber også med å bli mer synlig. Det er et behov der ute, men folk må vite at jeg finnes.

Klinikklivet

For mange fysioterapeuter starter arbeidslivet på en klinikk, der man leier seg inn som selvstendig næringsdrivende.

– Det kan gå tregt i starten. Du må bygge opp din egen pasientbase, og det tar tid.

En stor del av inntekten, rundt 40 og opp til 50 prosent, går gjerne til klinikken.

– På dagtid jobbet jeg på klinikk og på kvelden tok jeg vakter på pleiehjem. Heldigvis hadde vi ikke barn da.

Flere selvstendig næringsdrivende har lav inntekt

En rapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB), publisert i 2025, viser at selvstendig næringsdrivende har større økonomiske forskjeller enn vanlige lønnstakere.

Blant dem som har næringsvirksomhet som hovedinntekt, har 12,4 prosent lavinntekt. Når både inntekt og formue tas med i beregningen, regnes 5,9 prosent som «inntekts- og formuesfattige».

Rapporten viser også at enkelte bransjer er særlig utsatt. Høyest andel med lav inntekt finner forskerne innen budtjenester, rengjøring, frisørbransjen og kunst- og kulturyrker.

Rapporten er laget på oppdrag fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Hun beskriver de første årene som økonomisk svært krevende.

– Når man begynner å jobbe, forventer man jo å tjene penger. Så blakk tror jeg aldri jeg har vært.

Bygget opp egen praksis

Et vendepunkt kom da noen spurte om hun tok hjemmebesøk.

Det gjorde hun egentlig ikke.

– Men så tenkte jeg: Hvorfor ikke?

I dag er hjemmebesøk blitt en viktig del av virksomheten hennes.

– Når jeg kommer tilbake fra permisjon, har jeg nok pasienter til to dager i uka bare med hjemmebesøk.

Hun liker arbeidsformen.

– Du bygger gode relasjoner over tid. Den pasienten jeg har fulgt lengst, har jeg hatt i fire år.

Økonomisk er det også bedre.

– Jeg tjener mye bedre på hjemmebesøk enn på klinikk. Jeg slipper å betale til noen andre enn Skatteetaten.

Målet er etter hvert å fylle arbeidsuka med hjemme- og bedriftsbesøk.

Fysioterapeut Sunniva Johanna Troll Imhof håper også at faste bedriftsavtaler kan bli del av arbeidshverdagen i fremtiden. Foto: privat

Lært litt her og der

Selvstendig næringsdrivende må håndtere selve jobben, altså i dette tilfellet jobben som fysioterapeut, men også regnskap, skatt og annen administrasjon

– Jeg lærte mye gjennom internett, egentlig. Og av mamma, som også er selvstendig fysioterapeut. Og av kollegaer på klinikk, som også er selvstendig næringsdrivende.

Hun gjør den administrative jobben selv.

– Jeg var utrolig stressa første gang jeg skulle betale skatt. Hadde jeg satt av nok? Kom jeg til å få skattesmell? Det gikk heldigvis bra.

Med årene har hun fått mer kontroll.

– Nå har jeg bedre oversikt over hva jeg kommer til å tjene.

Når regninger og skatt er betalt, prøver hun å spare.

– Jeg har begynt å spare til pensjon. Jeg må passe på meg selv.

Hun ønsker å stå økonomisk på egne bein.

– Mannen min skal ikke måtte forsørge meg. Jeg må ha pensjonspenger jeg også.