Islands handelskammer har gjennomgått funnene hvert år og gitt sin vurdering rund hva de mener trengs for at Island fortsatt skal være konkurransedyktig og forbedre konkurranseevnen.
Read this article in English on the Nordic Labour Journal
Ragnar Sigurður Kristjánsson, sjefsøkonom ved handelskammeret, sier at de viktigste områdene Island har forbedret sin score på er en mer effektiv offentlig sektor og et mer effektivt næringsliv.
– Island har alltid scoret høyt på samfunnet-infrastruktur, som omfatter helsevesen og utdanning, og det er også tilfelle i andre nordiske land.
– Men til vanlig scorer vi lavt på økonomi, delvis fordi økonomien vår er liten og ikke har kapasitet til å være så konkurransekraftig som i større land.
Kan bli bedre på utdanning
Kristjánsson sier et mer effektivt næringsliv i hovedsak kan forklares med at landet raskt kom seg etter finanskrisen i 2008, da nesten hele banksystemet kollapset.
– Når det gjelder effektivitet i offentlig sektor så har ny lovgivning rundt offentlig økonomi gitt oss flere poeng. Men vi scorer fremdeles relativt lavt på skattepolitikk, og der går noe av kritikken ut på manglende forutsigbarhet i offentlig politikk.
– Dette er noe jeg klart tror vi kan forbedre. For eksempel, hvis vi gjør endringer i skattereglene bør vi gi mer varsel og gjøre det mer forutsigbart hvilke effekter dette vil ha.
Arbeidsmarkedet var ett av områdene der Island scoret høyt på denne målingen.
– Det er tydelig at Island har et veldig sterkt arbeidsmarked. Vi har en høyt utdannet arbeidsstyrke med høy kompetanse. Vi på handelskammeret har ønsket at myndighetene forbedrer utdanningssektoren, for å forhindre at konkurranseevnen skades på lengre sikt.
– Vi har poengtert nødvendigheten for standardprøver for alle aldersgrupper i barneskolen, slik at vi kan ha en målestokk for hver enkelt skole.
– Slik vil vi kunne se hvordan de gjør det i forhold til andre skoler og det ville også la oss sammenligne nasjonale resultater med de i andre land.
– Jeg har alltid ment at det ikke er nok data å forholde seg til når man diskuterer utdanning. Vi har PISA-målingene som kommer hvert tredje år, men vi har ikke noe annet som vi kan bruke som sammenligningsgrunnlag.
Kristjánsson sier at det største problemet i utdanningssystemet ligger i barneskolene, der PISA-resultatene har falt i de fleste fagene. Han foreslår å innføre tydeligere resultatmålinger for å takle denne utfordringen.
– Vi trenger tydeligere indikatorer for når vi gjør det bra og når vi ikke gjør det bra. Det vil være nyttig for både lærere og elever. Vi trenger også tydeligere fokus på elevenes grunnkunnskaper.
Nordiske land har scoret høyt på denne listen, og Danmark har ofte vært på topp. I de senere årene har Island vært dårligst av de nordiske landene, men det går oppover.
– Island er bare én plass bak Finland nå. Men å være nummer 15 av nesten 70 land er ikke så verst. Og igjen, landets lille økonomi har noe å si her.
Trenger mer forutsigbar offentlig politikk
Kristjánsson sier at det er veldig viktig for et land som Island å kunne konkurrere internasjonalt.
– Når vi sikrer det som trengs for å ha god konkurransekraft, som et effektivt næringsliv og sterk samfunns-infrastruktur, har vi grunnlaget for et godt og fungerende samfunn.
– Hvis vi ser på landene som scorer høyest, som de nordiske landene, Sveits, Singapore og Hong Kong, så ser vi at de alle har svært høy inntekt per innbygger, høy livskvalitet og velfungerende samfunn.
– IMD-funnene er selvfølgelig bare én måling av konkurranseevne, men de regnes som en ledende indikator, basert på faktorer som spenner fra økonomisk ytelse til utdanning og helse.
Kristjánsson mener myndighetene burde sikte på å få Island enda høyere opp på listen.
– Hvert år ser vi på hvor vi står i forhold til de andre nordiske landene innen de mer subjektive områdene. Ett eksempel er forutsigbarhet i offentlig politikk.
– Dette er noe jeg tror vi bør se på, spesielt der andre nordiske land gjør det bedre enn oss. Så kan vi sikte oss inn på å gjøre endringer i offentlig politikk som kan forbedre disse områdene.
– Vi kan også se på andre land som gjør det bra. Singapore og Honk Kong, for eksempel, gjør det veldig bra på utdanning. Singapore har ledet PISA-målingene i de siste årene. Selv om disse samfunnene er ulike vårt, kan vi definitivt lære noe fra dem.
Standhaftig inflasjon
Når vi spør ham om hvilke andre endringer han ønsker seg, nevner Kristjánsson inflasjon, som lenge har vært standhaftig høy.
– Den har vært høy her sammenlignet med de fleste andre land. Jeg mener at mer budsjettdisiplin på statlig nivå og i tariffavtaler vil gi de beste resultatene.
– Vi skulle likt å se en mer moderat lønnsøkning og at staten greier å gå med overskudd. Det har vært lovnader om at dette vil skje i 2027, og vi håper det skjer. Men samtidig må staten vise tilbakeholdenhet når det gjelder å låne penger. Man må se på både kredittbalansen og om det er budsjettoverskudd.
Til slutt legger Kristjánsson til at handelskammeret hele tiden har kjempet for en mer effektiv regulering av næringslivet.
– Det må være forutsigbart og fritt fra overdrevet tilsyn eller rammeverk som demper farten. Jeg mener vi må fortsette det arbeidet som allerede foregår med å gjennomgå regelverket og gjøre det enklere for bedrifter. Gjør vi dette, er jeg sikker på at vi kan styrke Islands konkurranseevne.
