Inspirert av EUs Draghi-rapport utarbeidet Næringslivets Hovedorganisasjon NHO i august i fjor en analyse av Norges konkurransekraft.
Read this article in English on Nordic Labour Journal
Rapporten peker blant annet på hvordan Norge ligger an med konkurransekraft, innovasjon, teknologiutvikling og det grønne skiftet.
Norges «Draghi-rapport» Veien til vekst – Hva nå, Norge?» ble lansert på et seminar samme dag som USAs president Donald Trump innførte det nye tollregimet. Det sammenfalt også med innspurten av valgkampen til stortingsvalget i Norge i september.
NHO: Bekymret for fremtiden
På lik linje med den opprinnelige Draghi-rapporten for EU, slår også NHO med den norske rapporten alarm om konkurransekraften.
NHO-sjef Ole Erik Almlid sa under lanseringen at det er veldig mye som går bra i Norge, men at de i NHO ser utviklingstrekk som gjør dem bekymret for fremtiden.
Rapporten forteller blant annet at Norge:
- Scorer dårlig på innovasjon og teknologi.
- Har færre patentsøknader og vekstselskaper.
- Mangler «eliteuniversiteter» og har lavere rangerte universiteter.
- Bygger mindre energi som er viktige for det teknologiske skiftet.
- Har knapphet på fornybar kraft som igjen kan føre til at bedrifter flytter virksomhet til andre land.
Norge ligger etter nordiske naboer
NHO viser også til at de største norske selskapene gjør det svakere enn de største selskapene i andre nordiske land.
«Vi ligger bak sammenlignbare land på kritiske områder for konkurransekraft. Vi er for svake på innovasjon, for trege på klima- og energiomstilling, og mer sårbare i en verden som utvikler seg raskt», skriver NHO.
NHOs syv nødvendige grep for en kursendring
Ny skattepolitikk som styrker norske private eiermiljøers muligheter til å investere i innovasjon, teknologi, omstilling og beredskap. Betyr bl.a. at formuesskatten på arbeidende kapital må fjernes.
Et forsknings- og kompetanseløft for å utvikle og ta i bruk ny teknologi.
Forsterke arbeidslinja og få flere veier inn i arbeidslivet. Innleie er et stikkord.
En offentlig sektor som prioriterer forenkling, økt offentlig-privat samarbeid og innovasjon i offentlige anskaffelser.
Mer fart og kraft i energinasjonen Norge: For å sikre konkurransedyktige kraftpriser, videre vekst og grønn omstilling, er det helt nødvendig med betydelig økt krafttilgang.
Styrket markedsadgang til EU som er vårt viktigste marked. I en mer uforutsigbar verden trenger Norge EU som anker.
Sikre god samfunnsberedskap ved å styrke bedriftenes bidrag.
Sverige og Finland ligger stabilt i toppsjiktet i europeiske innovasjonsmålinger, mens Norge plasserer seg mer midt på treet.
Samtidig har Sverige utviklet et av Europas sterkeste miljøer for risikokapital, mens Norge ligger svakest an i Norden.
Norske vekstselskaper er færre, og veksten i nye selskaper har flatet ut de siste årene. Også på patentering havner Norge bak sine nordiske naboer. Bildet forsterkes av at Norge i mindre grad har et bredt lag av selskaper som vokser seg store internasjonalt.
Andelen av de største selskapene i Norden som er norske, er mer enn halvert siden 2005. I samme periode har norske selskaper i større grad prioritert utbytte fremfor reinvesteringer: i snitt 86 prosent av overskuddet er utbetalt til eiere, mot 63 prosent i Danmark.
Produktiviteten i Norge er fortsatt høy, men veksten har vært svakere enn i nabolandene. Sverige og Danmark har over tid hatt sterkere utvikling.
– «Call to action»
Per Øyvind Langeland er næringspolitisk direktør i NHO.
– Den opprinnelige Draghi-rapporten ga en brutalt ærlig beskrivelse av situasjonen i Europa og fungerte som en tydelig «call to action», sier Langeland til Arbeidsliv i Norden.
– EU-kommisjonen har satt konkurransekraft på dagsorden. Draghi-rapporten inspirerte oss til å gjøre en tilsvarende analyse for Norge, sier han videre.
Selv om Norge ikke er medlem av EU, er koblingen tett. Rundt to tredjedeler av norsk eksport går til EU-markedet.
– Vi må være konkurransedyktige der. Derfor må vi også vite hvordan vi ligger an.
Går godt nå, men hva med fremtiden?
Ifølge Langeland er hovedbildet todelt:
– Det går godt i norsk økonomi og norsk næringsliv akkurat nå, men vi er bekymret for det som møter oss fremover.
Sverige på 2. plass i innovasjon. Norge nr. 21.
Bekymringen handler særlig om innovasjonsevne og omstillingstakt.
– Vi må bli mer innovative. I dag ligger vi bak våre nordiske naboer på flere sentrale områder.
Tilgang på risikovillig kapital er ett eksempel:
– Når vi er bunn-sjiktet og Sverige er best i Europa, er det en utfordring.
Samtidig peker han på at Norge, til tross for god samlet kapitaltilgang, i mindre grad bruker penger på innovasjon og skalering av nye selskaper.
Også når det gjelder patentering og fremvekst av vekstselskaper, mener NHO at Norge burde ligget høyere.
Grønn omstilling = konkurransekraft
Og for ikke å glemme: Utfordringer knyttet til den grønne omstillingen.
– Det er ventet at grønn konkurransekraft blir mer definerende for konkurransekraft fremover, sier Langeland.
Norge har et solid utgangspunkt, med en lang energihistorie og høy andel fornybar kraft.
– Likevel er det nå et høyere utbyggingstempo av fornybar og utslippsfri energi i de andre nordiske landene.
– I Norge har det vært bom stopp for ny kraftutbygging de siste årene. Vi må snu dette, slik at Norge fortsatt er attraktivt for industrielle satsinger og investeringer, sier Langeland.
Tettere nordisk samarbeid
Langeland ønsker velkommen initiativet til en nordisk «Draghi-rapport».
– Det blir veldig spennende. I en mer urolig verden er det viktig at Norden står sammen, sier Langeland.
Han peker på at NHO samarbeider tett med søsterorganisasjoner i Norden, og at landene har felles interesser i å styrke nordisk konkurransekraft.
Langeland håper næringslivet blir invitert med i arbeidet med den nordiske rapporten.
– Det er viktig at næringslivet er med, understreker han.
