Sveindís Anna Jóhannsdóttir forteller at de får deltakere sendt fra VIRK, et nasjonalt fond for yrkesrettet rehabilitering, og også fra kommunene.
Gruppen som behøver rehabilitering har endret seg siden sentret åpnet for 20 år siden.
– I starten utgjorde kvinner i 40- og 50-årene de fleste som kom til oss. De hadde mye tid igjen av sin yrkesaktive alder, men av ulike grunner hadde de mistet plassen sin i arbeidslivet. De ønsket virkelig å gjøre de endringene som trengtes for å komme tilbake dit.
Read this article in English on Nordic Labour Journal
– Nå er hovedfokus på unge, og antallet som behøver rehabilitering har økt betraktelig.
Jóhannsdóttir sier at dette skaper ulike typer utfordringer.
– Vi får folk helt ned i 18-årsalderen som har veldig få jobber på CV’en, noen har ingen. Så spørsmålet er, hva er det egentlig vi rehabiliterer? Dette er en av endringene vi nå ser.
– Ofte, men ikke alltid, er dette personer som har hatt det tøft på barneskolen, selv om de kanskje fikk gode karakterer. Problemet deres er psykososialt – det kan være fysisk, mentalt, sosialt eller det er en blanding.
– Så hit kommer de som ikke hadde det bra på barneskolen, som ikke fullførte gymnaset og som ikke har greid å finne en plass i arbeidslivet.
Et tøft arbeidsmarked
På spørsmål om hvorfor denne gruppen nå blir større, svarer Jóhannsdóttir at selv om det har vært noe fokus på tidlige tiltak så har lite blitt gjort i enkelte saker.
– Problemet har vokst ganske lenge uten at noen har tatt tak i det, og så blir det større. Når du ikke er interessert i utdanning og når du ikke har det bra, så er det ofte vanskelig å finne sin plass i arbeidslivet.
– Og arbeidsmarkedet er også tøft. Du må kunne stille opp til riktig tid og møte ulike krav – være villig til å gjøre en innsats, rett og slett. Men hva slags jobb kan du finne når du ikke har en utdanning eller ferdigheter som har kommersiell verdi?
Et vanlig problem med denne gruppen er at de rett og slett ikke vet hva de ønsker å oppnå med en jobb, eller i livet.
– Når du ikke vet hva du vil gjøre, er sjansen for å bli isolert større. Du blir sittende på rommet og se TV eller spille data. Hvis du får en jobb der du hele tiden kommer for sent, så mister du den.
– Enkelte greier ikke å stille opp på skolen selv om de faktisk vil være der. De har andre problemer som gjør at de ikke stiller, av og til på grunn av mental uhelse eller mangel på selvtillit.
Derfor kan yrkesrettet rehabilitering også hjelpe folk å finne en utdanning som interesserer dem.
– Det er mange som behøver mer støtte enn skolesystemet kan tilby. Men samtidig har utvalget av utdanningstyper aldri vært bedre enn i dag.
– Tross dette, har vi altså denne gruppen som ikke er interessert i utdanning men som heller ikke får fotfeste i arbeidslivet. Gjennom rehabiliteringen prøver vi å hjelpe dem å finne jobb eller å starte et utdanningsløp.
Jóhannsdóttir forteller at det å starte med rehabilitering som del av en gruppe kan være utfordrende for enkelte som har vært isolerte i årevis. Noen har utviklet sosial angst.
Fokus på rutine
De fleste rehabiliteringsprogrammene går hver ukedag fra klokken 9 til 12. Dette kan være kurs i alt fra maling til økonomi.
– Det kan være en utfordring i seg selv for de som har snudd døgnrytmen på hodet, og som også må gjøre andre endringer i hverdagen. Vi prøver å tilby hver gruppe de kursene som vi mener er tilpasset deres behov.
– Vi holder de fleste kursene selv, men hvis vi trenger ekspertise som vi ikke har på huset, finner vi de ekspertene som vi behøver.
De tilbyr også enkelte ettermiddagskurs eller rådgivning fra eksperter som psykolog, ernæringsfysiolog og rusveileder.
Folk har ulike mål. Noen ønsker støtte for en spesiell utdanning eller ekspertise mens andre rett og slett bare ønsker å finne ut av hva det er de vil gjøre.
– Til de i den siste gruppen sier vi: Du har kontrollen. Det er som når du spiller håndball. Vi har spillerne som skårer mål, men treneren står på sidelinjen og prøver å styre spillerne i riktig retning og gi den veiledningen som trengs.
– I vårt tilfelle er det vi som er treneren, men individet er stjernespilleren i eget liv og må score målene. Så vi kan si: Hvis du vil holde på en jobb, må du trene deg selv til å møte opp når du skal. Det kan være en utfordring for mange.
Jóhannsdóttir sier at mange som har deltatt på rehabiliteringsprogram forteller at noe av det viktigste de tar med seg er at de ble møtt med respekt. Og det betyr også at de har vist toleranse overfor andre.
– Hos oss får folk være den de er, og vi hjelper dem finne fotfeste og retningen de ønsker å ta i livet.
Behov for et tolerant arbeidsmarked
Men det er også viktig at arbeidsmarkedet viser litt toleranse, siden de som ikke møter tidsnok ofte opplever lite forståelse.
– Det gagner samfunnet når så mange som mulig kan jobbe. Det er dette yrkesrettet rehabilitering faktisk handler om – å finne styrkene til de som har mentale, fysiske eller sosiale problem, og så jobbe med det.
– Det inkluderer også folk som kanskje kan jobbe deltid, i hvert fall foreløpig.
Derfor inngås det avtaler med bedrifter om å lære opp en person mens de jobber midlertidig uten betaling. Deretter kan denne personen bli ansatt så snart de er klar for det. De kan jobbe opp til 65 prosent i lønnet arbeid og samtidig fortsette med rehabilitering.
Jóhannsdóttir forteller at noe av problemet er at folk får mer i stønad enn det de tjener i en jobb i et av de lavest lønnede yrkene.
– Men vi ser også folk som mottar ytelser som kommer på rehabilitering fordi de ønsker å delta i samfunnet. Så det handler mye om å ha en mening med livet. En av gruppene i risikosonen her, er unge menn.
– Selvmordsratene i denne gruppen har økt. Det er ikke fordi de har problemer med å forsørge seg selv. Det er ofte fordi de ikke har funnet en mening med livet når de ikke deltar i samfunnet.
– Derfor må bedrifter være åpne for å ansette folk med nedsatt arbeidsevne samt de som gradvis øker arbeidsevnen.
Programmet kan vise til gode resultater. I 2024 fikk 65 prosent av de som gikk i rehabilitering jobb eller startet en utdanning, og rundt 30 prosent fortsatte med rehabiliteringen.
– Det er tydelig at det lønner seg å investere i yrkesrettet rehabilitering. Vi er fornøyde med det vi oppnår.
