Kristín Heba Gísladóttir er daglig leder i Varða, og fortalte nyhetsstedet Visir.is at den årlige rapporten om arbeidsstyrken viser at flere innvandrere er i fulltids arbeid enn islendere, selv om tallene varierer fra sektor til sektor.
– Innvandrere er i flertall i vaskejobber og utgjør en veldig stor del av de som jobber i bygg, turisme samt i restaurant og kantine-sektoren.
Read this article in English on Nordic Labour Journal
På den annen side har innvandrere mye dårligere råd en innfødte islendere.
Strever med å få endene til å møtes
Ifølge rapporten tjener rundt 40 prosent av innvandrerne mindre enn 500,000 islandske kroner i måneden (i underkant av 40 000 norske kroner) mens bare 20 prosent av islendere tjener så lite.
Dette gjenspeiler seg i deres generelle økonomiske situasjon. 42 prosent av innvandrerne sier de strever med å få endene til å møtes, mot 27 prosent av islendere.
Boligsituasjonen er også ulik for de to gruppene. Nesten 60 prosent av innvandrerne leier bolig, mens 77 prosent av islendinger eier egen bolig.
Dette gjenspeiler seg også i hvilke grunnleggende behov folk har råd til å dekke, for eksempel når det gjelder barn. En høyere andel innvandrerforeldre har ikke råd til kostnader knyttet til barnas sosiale liv (34 prosent mot 14 prosent).
Har ikke råd til klær og bursdag
Disse foreldrene sier også oftere at de ikke har råd til å arrangere bursdagsselskap eller andre typer fester for barna (37 prosent mot 16 prosent), at de ikke kan gi barna bursdags- eller julegaver (37 prosent mot 17 prosent) og at de ikke har råd til nødvendige klær (33 prosent mot 13 prosent).
Denne rapporten er publisert hvert år i de siste fem årene. I år ble det imidlertid bruk en ny metodologi, noe som betyr at resultatene ikke er direkte sammenlignbare med resultatene fra i fjor.
