Kompetanseparadokset: Vi må lære mer, men vil ikke

Helt siden 2009 har YS og Arbeidsforskningsinstituttet AFI (OsloMet) samarbeidet om YS Arbeidslivsbarometer.

Read this article in English on Nordic Labour Journal

YS-leder Hans-Erik Skjæggerud karakteriserer det som den viktigste rapporten om norsk arbeidsliv i Norge hvert år.

YS Arbeidslivsbarometer fra 2009 og frem til i dag

Arbeidslivsbarometeret er en årlig spørreundersøkelse om norsk arbeidsliv, gjennomført av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI – OsloMet) på oppdrag fra Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS).

Undersøkelsen gjennomføres årlig og ble gjennomført for første gang i 2009.

Om lag 3 000 arbeidstakere deltar i undersøkelsen.

Rapportene fra 2009 og frem til i dag er tilgjengelige for alle.

YS Arbeidslivsbarometer er bygd opp rundt seks temaområder, alle sentrale for å forstå utviklingen av arbeidslivet, sett fra arbeidstakeres perspektiv:

• Trygghet og tilknytning i arbeidslivet
• Kompetanse
• Fagforeningenes legitimitet
• Oppslutning om kollektiv lønnsdannelse
• Arbeidsvilkår, stress og mestring
• Likestilt deltakelse

I år har forskerne spesielt sett nærmere på hvordan ansatte opplever egen helse, sykefravær og psykososialt arbeidsmiljø.

Elisabeth Nørgaard og Karoline Brobakke Seglem ved Arbeidsforskningsinstituttet AFI (OsloMet) presenterte de viktigste funnene fra årets rapport under et seminar på Arendalsuka i begynnelsen av august.

Risikerer vi å gå ut på dato?

AFI-forskerne har over flere år sett på hvordan ansatte opplever sin egen kompetansesituasjon.

Resultatene er spesielt interessante fordi det kan si noe om hvor godt rustet arbeidslivet er for å møte fremtidens arbeidsliv, mener AFI-forsker Elisabeth Nørgaard.

Dette er hovedfunnene fra årets Arbeidslivsbarometer:

• Flere opplever at arbeidsgiver tilrettelegger for kompetanseutvikling.
• Færre opplever at de har tilstrekkelig kompetanse.
• Interessen for etter- og videreutdanning har falt.

Nørgaard viser til at det de siste årene er kommet en rekke offentlige utredninger, stortingsmeldinger og rapporter som understreker behovet for livslang læring.

– Det er ikke mangel på interesse i offentligheten for dette temaet, men er vi som ansatte like interesserte? Det er mye fokus på etter- og videreutdanning, og på at vi som ansatte ikke må gå ut på data. Noe som også går igjen er viktigheten av riktig kompetanse på riktig sted, sa Nørgaard og fortsatte:

– Vi har hatt ti år med utredninger og meldinger om behovet for riktig kompetanse, men har det egentlig skjedd noe? Er vi blitt mer kompetente?

I rapporten skriver forskerne:

« Resultatene peker samtidig på et mulig paradoks. Tilrettelegging for kompetanseutvikling har økt over tid, samtidig som færre opplever å ha tilstrekkelig kompetanse.

Dette kan dels reflektere at kravene i arbeidslivet oppleves som høyere, men også at arbeidstakere i større grad vurderer egen kompetanse kritisk.»

Samtidig viser resultatene at ikke-formell opplæring spiller en stadig viktigere rolle i kompetanseutviklingen i arbeidslivet.

«Dette kan tyde på at læring i større grad skjer på arbeidsplassen, og at formell utdanning i mindre grad oppfattes som den mest relevante formen for kompetanseutvikling.»

– Hvis kompetanse er nøkkel til omstilling, må vi spørre: Hvem har ansvaret for å utvikle kompetanse?

– Arbeidsgiverne? Ansatte? Myndighetene? Fagforeningene? Eller utdanningsinstitusjonene, som jeg representerer? Jeg antar svaret er at det er felles ansvar, sa Nørgaard.

Usikre og ensomme unge

Også i år viser resultatene fra arbeidslivsbarometeret en bekymringsfull utvikling blant unge arbeidstakere. Som i fjor og året før, forteller årets undersøkelse at unge har liten tro på egen helse og at de opplever lav mestring i jobben.

For fjerde år på rad er det arbeidstakere under 30 år som vurderer risikoen for uføretrygd som høyest.

Andre funn om unge arbeidstakere:

• Bekymringen for egen helse og arbeidskapasitet har stabilisert seg på et historisk høyt nivå. De yngste og de eldste arbeidstakerne er mest bekymret.
• Unge arbeidstakere rapporterer langt oftere enn eldre om risikofylt arbeid, og andelen blant dem under 30 år har økt de siste årene.
• Opplevelsen av mening og positive utfordringer er lavere blant de yngste og blant kvinner i privat sektor, og både mening og mestring ligger på sitt laveste i hele måleperioden.

I år har forskerne også spurt om opplevelse av ensomhet på jobben. Og en av ti arbeidstakere sier at de «alltid» eller «ofte» føler seg ensom på jobb. Ytterligere 22 prosent føler dette av og til.

Samlet betyr dette at omtrent én av tre arbeidstakere kjenner på ensomhet i jobbsammenheng i større eller mindre grad.

Ensomhet på jobb er mest utbredt blant yngre arbeidstakere, uavhengig av kjønn.

– Utviklingen spesielt blant unge arbeidstakere er bekymringsfull, sier AFI-forsker Karoline Brobakke Seglem.

– Skremmende utvikling

Det er det 18. året på rad at AFI har målt hvordan folk har det på jobb. Og det er utviklingen over tid blant unge arbeidstakere som bekymrer YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.

– Unge arbeidstakere får ikke det de trenger, sa han.

YS-lederen trakk spesielt frem at:

• Unges arbeidstakere opplever mer usikkerhet i arbeidslivet enn før.
• Unge er mer ensomme enn på jobb enn gjennomsnittet i arbeidslivet.

– Og det har skjedd et markant fall i hvor mye mestring de unge opplever i arbeidslivet, både hvor fornøyd de er på kvaliteten på sitt eget arbeid og mengden arbeid de får gjort.

– De endringen vi har sett over noen år nå, om de unge, er påfallende og de er skremmende.

– Uansett hva som er årsakene til utviklingen: Det viktigste er at vi gjør noe med det, sa Skjæggerud.

Førstelinja under press

YS-lederen er også bekymret over resultatene fra årets barometer som forteller at førstelinja i velferdsstaten er under press.

– De som jobber i velferdsyrkene presses for hardt av krav om effektivisering, sa han.

Skjæggerud viste til funnene om at:

• Ansatte i barnehage- og helse- og omsorgsyrker melder om mest tidspress på jobb av alle yrkesgrupper vi måler.
• Ansatte i pleie og omsorg er de som er mest bekymret for å bli uføretrygda om fem år.
• Og at ansatte i førstelinja skiller seg helt klart ut som yrkesgrupper som oftest har emosjonelt krevende arbeidsoppgaver.

– Også dette skjer samtidig som det er mangel på folk til å gjøre disse jobben. Vårt budskap må derfor være krystallklart: Skal vi ha en velferdsstat i framtida må vi snu denne utviklingen. Det haster.

– Det er ikke rom for flere kutt i kommunale velferdstjenester eller nedskjæringer og lavere bemanning i førstelinjetjenester, sa YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.