Jeg er på vei mot toppen når jeg ser den; en oppmurt steinrøys med stor stein og gul maling på toppen. Jeg har funnet en riksrøys, også kalt grenserøys, mellom Norge og Sverige.
Read this article in English on Nordic Labour Journal
Jeg ser flere på turen, men lærer først senere at det er totalt 642 riksrøyser langs den 1630 kilometer lange landegrensen mellom Norge og Sverige.
Jeg lærer også at steinen som står fastmurt helt på toppen av røysa kalles en hjertestein. Det eksakte senterpunktet på denne steinen markerer den juridiske riksgrensen.
Idet at jeg passerer småløpende på stien, tenker jeg: Jeg kan bokstavelig talt stå med en fot i hvert land: Sverige og Norge.
Foruten riksrøysene er det ingen fysisk grense. Ingen passkontroll eller ID-sjekk. Jeg er alene, på vei fra et land og inn i et annet.
Over grensen etter jobb
Er du i Meråker- og Storlien-traktene krysser du en historisk og godt markert del av riksgrensen. I dette området er det flere velkjente riksrøyser som ligger lett tilgjengelig for turgåere.
En av de mest sentrale grenserøysene, er Riksrøys 157 – Skurdalsporten.
Dette er et historisk gammelt grensepass mellom Meråker og Jämtland, som har vært brukt som ferdselsveg i århundrer, lenge før jernbanen og E14 ble bygget.
Besteforeldrene til Lena Flaten åpnet Skurdalsporten fjellstue i 1946, rett etter 2. verdenskrig. Bestemora var primusmotor på gården og på kjøkkenet.
Lena Flaten er 3. generasjon som drifter fjellstua.
– Jeg har alltid visst at jeg skulle lage mat. Helt siden jeg var liten, visste jeg at jeg skulle bli kokk.
Lena Flaten vokste opp på gården i Meråker, men i dag bor og jobber hun på Storlien i Sverige. Det er i overkant av 80 fastboende på Storlien.
Når Flaten får spørsmål om hun er norsk eller svensk, svarer hun omtrentlig slik:
– Jeg kjenner meg skandinavisk. Jeg har en fot i begge landene. Grensen er bare på kartet. Vi som bor her på grensen har tilgang til to fantastisk land. Vi har naturen rett utenfor døra, vi har fjell og vi har rent vann i elva, sier Lena Flaten når jeg møter henne på Storlien.
Bor og jobber i råvarenes rike
I 2002 kjøpte Flaten bygningen på Storlien som i dag huser «Flammans Skafferi». Bygningen ble oppført på 1930-tallet. Den gang var det både vaffelstue og dansested.
På 1970-tallet skiftet det navn til «Flamman» og ble diskotek, før lokalene på 1980-tallet ble bygget om til barnehage.
Da Flaten overtok, ble det igjen restaurant og bar. Det ble servert alt fra lunsjer og selskapsmiddager til à la carte. Det var plass til rundt 80 gjester i lokalet og Flaten hadde flere ansatte.
For Lena Flaten handler restaurantdriften om mye mer enn økonomi. Det handler om kjærlighet til naturen, til nærhet til produsenter og godt dyrehold. Foto: Flammans Skafferi
I 2016 var det tid for å gjøre noe nytt. Stedet skiftet navn til Flammans Skafferi. Samtidig ble antall sitteplasser redusert fra rundt 80 til 30, og igjen var bare noen få ansatte.
Det ble en tydeligere satsing på lokale råvarer, bærekraft og det Flaten kaller «relasjonsmat».
De har tette bånd til leverandørene, grønnsaksdyrkere, bønder, slaktere og fiskere, og høster selv mye av råvarene når det er sesong.
Det som ikke brukes med en gang, foredles og konserveres på ulike måter, slik at sesongens råvarer kan brukes gjennom resten av året. Sesong og tilgang på råvarer bestemmer hva som står på menyen.
Perle i Vest-Jämtland
Hvordan fant du på å etablere deg her og attpåtil å få det til å gå rundt økonomisk?
– Storlien er en fantastisk plass å bo. Og så handler det om å skape seg forutsetninger der man vil bo. Det har jeg gjort.
– Jeg har et fantastisk nettverk, venner og kollegaer som jobber for samme verdier.
– I tillegg må livet være noe mer enn jobb. Du må kunne hvile hodet og hente styrke et annet sted enn på jobben. Det kan jeg gjøre i naturen, forteller Flaten.
At det går rundt økonomisk, handler også om at driften har flere bein å stå på. De jobber mye utenfor huset, med kurs, gjestespill, workshops, forelesninger og guidede utflukter.
Holder på mest i Sverige
Lena Flaten bruker ressurser fra både Norge og Sverige, og jobber med mattradisjoner fra begge land. Likevel setter toll- og regelverket noen begrensninger.
Hun skulle gjerne kjøpt mer fra norske produsenter og også jobbet mer på norsk side, men hun opplever at reglene gjør det unødvendig komplisert.
– Det går an å gjøre det, men det er utfordrende. Reglene er for kompliserte til at vi kan holde på med det kontinuerlig. Derfor blir det ikke til at vi gjør det, sier Flaten.
Hun velger likevel ikke å bruke mye tid på å irritere seg over hindringene.
– Jeg graver meg aldri ned i slike saker. Jeg tenker heller på hva vi kan gjøre i stedet.
Handelssentrum på grensen
Storlien har, takket være nærheten til grensen mellom Norge og Sverige, alltid vært et handelssentrum.
Mange nordmenn drar til Storlien på «harryhandel». Ved E14 ligger Coop, Eurocash, pizzeriaen «Just in Time», Supergott och Sportringen Outlet. Her omsettes det årlig for godt over milliarden svenske kroner.
Av og til dropper nordmenn på svenske-handel innom Flammans Skaffteri. De har gjerne «googlet» seg til at det er en restaurant med god pizza.
– De blir litt overrasket når de kommer inn her. Vi serverer ingen riktig tradisjonell pizza, ei heller vanlig brus. Men de fleste er veldig fornøyde når de går ut herifra.
Flaten innrømmer at hun ikke er stor fan av grensehandelen. Samtidig understreker hun at virksomhetene på Storlien er avhengig av hverandre, og at de er flinke til å heie på hverandre.
– Både fastboende og hyttefolk er flinke til å bruke serveringsstedene på Storlien. Folk vil gjerne at vi alle skal finnes, sier Flaten.
«Nabotåget»
Fortalte jeg forresten at planen var å reise med tog til disse grensetraktene mellom Norge og Sverige? Men idet jeg ankom togstasjonen Hell ved Trondheim Lufthavn Værnes, hørte jeg en stemme over høyttaleren som sa: «Toget til Storlien er innstilt. Det er satt opp buss for tog».
Meråkerbanen er Midt-Norges jernbaneforbindelse til Sverige. Strekningen Hell–Storlien er 70,7 kilometer lang og ble åpnet i 1881.
Togforbindelsen mellom Trondheim og Östersund ble kalt «Nabotåget» da den gikk som et grenseoverskridende togtilbud fra 2002 til 2007. Navnet har siden vært brukt om persontrafikken langs Meråkerbanen.
Vil ruste opp jernbanen
Fellesrådet for Trøndelag og Jämtland Härjedalen arbeider for økte investeringer i transportforbindelsene over grensen. Det gjelder både kapasitet på jernbanen og bedre sikring mot ras og andre problemer som følge av manglende vedlikehold.
Transportforbindelsene er også viktige for sikkerhet og beredskap. De nordiske regjeringene har pekt ut transportkorridoren som en av fire særlig viktige i Norden i et forsvarsperspektiv.
I september samlet Fellesrådet representanter fra forsvar, transportmyndigheter og regionale aktører fra Norge, Sverige og Finland til et rundebordsmøte om behovet for oppgradering av E14 og Meråkerbanen. Deltakerne undertegnet en felles erklæring om behovet for raskere investeringer.
Fellesrådet arbeider også for flere direkte togforbindelser mellom Norge og Sverige.
Et konkret initiativ kom i september, da det kommersielle togselskapet Snälltåget gjennomførte en prøvetur mellom Malmö, Stockholm, Östersund og Trondheim. Selskapet vurderer nå om forbindelsen kan settes i drift allerede sommeren 2027.
Les mer: Kräver uppgradering av transportinfrastrukturen mellan Norge och Finland
Første persontog fra Sverige til Trondheim på Meråkerbanen – en historisk dag!
På svensk side har banen til Storlien vært elektrifisert siden 1945. Etter mange års krav ble også den norske delen elektrifisert i 2025.
Det åpnet for muligheten for gjennomgående tog mellom Trondheim og Sverige uten togbytte.
Men ønsket om nye togforbindelser er foreløpig ikke realisert. Jernbanedirektoratet avslo høsten 2025 søknader om både Trondheim–Sundsvall og Trondheim–Stockholm, med henvisning til manglende kundegrunnlag.
Svenske grensependlere
Min «buss for tog» tar meg blant annet gjennom Meråker. Kommunen ligger under en times kjøring fra Værnes, bare 25 km fra Storlien og enda færre kilometer fra grensen.
Arbeidsmarkedet i Trøndelag
Kjennetegnes av høy sysselsetting og lav arbeidsledighet, arbeidsledigheten i fylket ligger på rundt 2 prosent.
Store utfordringer knyttet til rekruttering. Stort behov for faglært arbeidskraft i helse- og omsorg, industri, bygg- og anlegg, IT og teknologi. Kompetansegapet merkes spesielt i de små kommunene.
Store aktører på arbeidsmarkedet er teknologi og utdanning, offentlig sektor og helse, havbruk og kystnæringer.
Kilder: NAV, NHO m.fl
I underkant av 2500 innbyggere bor i Meråker kommune. Tidligere var det en stor industrikommune. I dag er kommunen en av de største arbeidsgiverne. Ordfører i Meråker er Gøran Sandvik fra Senterpartiet.
I Meråker er ordføreren glad for at det kommer svensker over grensen for å jobbe i kommunen.
Men han mener at hvis et felles arbeidsmarked skal fungere godt, må infrastrukturen være på plass.
– Hvis du vil bo i Sverige, men for eksempel jobbe på Værnes, så er det fint om at toget går og at veien er i god stand, sier Sandvik.
Han forteller at de i kommunen har fokus på styrking av samarbeidet over grensen, blant annet når det gjelder kommunal beredskap.
Felles historie
Jeg krysser grensen fra Norge til Sverige i ”buss-for-tog”. Ut av vinduet ser jeg tollstasjonen. Det er ingen kontroll. Ingen som stoppes.
3,5 kilometer fra riksgrensen ligger Storlien stasjon. Stasjonen er Sveriges høyestliggende togstasjon, 592 meter over havet.
Jeg tar plass i det ventende SJ-toget. Jeg skal videre, men med planer om å returnere til Storlien et døgn senere.
Toget passerer blant annet Åre. Det er å betrakte som «storebroren» til Storlien når vi snakker om skidestinasjoner i Sverige.
I underkant av to timer senere er jeg i Östersund. Her er den årlige Storsjöyran – «festivalen som inte liknar någon annen» i gang. Festivalen tiltrekker seg et stort publikum, svensker som nordmenn.
For mange trøndere er Östersund feriedestinasjon nr. 1, sommer som vinter.
– Jämtland Härjedalen i Sverige og Trøndelag i Norge har en felles historie og lang tradisjon for samarbeid. Det er naturlig for oss å bevege oss over grensen i forbindelse med forretninger og ferie, sier Anna Halvarsson.
Hun er virksomhetssjef i Fellesrådet for Trøndelag – Jämtland Härjedalen. Jeg møter henne og tar en kaffe på en av de mange travle kafeene i sentrum av Östersund.
Inviterte til jobbmesse
Halvarsson har jobbet for Fellesrådet for Trøndelag – Jämtland Härjedalen siden 2024. Hun er leder for en liten stab, som i tillegg til henne består av en og en halv stilling. Den halve stillingen er lagt til Trondheim/Trøndelag. Det er bra med tanke på oppdraget, mener Halvarsson.
Fellesrådet for Jämtland Härjedalen og Trøndelag
En ideell forening som samler offentlige aktører på begge sider av den svensk-norske grensen.
Medlemmer er Trøndelag fylkeskommune, Region Jämtland Härjedalen og kommuner i Trøndelag og Jämtland Härjedalen.
Arbeider for å styrke samarbeidet mellom Trøndelag i Norge og Jämtland Härjedalen i Sverige.
Jobber for å styrke regional utvikling, infrastruktur, næringsliv, kultur og utdanning over riksgrensen.
Er en av Nordisk ministerråds grensekomiteer.
– Vår oppgave er å få i gang samtaler mellom politikere på begge sider av grensen, lage møteplasser for aktørene, og identifisere viktige spørsmål for grensesamarbeidet, sier Halvarsson.
Spørsmål som er viktig for grensesamarbeidet er beredskap og sikkerhet, kommunikasjon, infrastruktur, næringsliv, arbeidsmarkedet og kompetansespørsmål.
Halvarsson opplever at det er bra interesse for jobben de gjør og at begge regionene ser stor gevinst i å styrke samarbeidet over grensen.
Fellesrådet for Trøndelag og Jämtland Härjedalen ønsker å gjøre det lettere for nordmenn og svensker å finne seg jobb på andre siden av grensa.
Derfor arrangerte rådet blant annet en messe i Åre 24. september hvor både arbeidsgivere og arbeidstakere møttes.
– Vi har et felles arbeidsmarked med store muligheter, men mange kjenner ikke til hva som finnes på den andre siden av grensen. På messen skape vi reelle møter mellom arbeidsgivere og mennesker som søker jobb eller vurderer å studere, sier Anna Halvarsson.
På messen «Grensekarriær» var det rundt 50 personer fra ulike bedrifter, universiteter og myndigheter som NAV, Arbetsförmedlingen og Grensemyndighetene. Omtrent 130 besøkende kom.
– Ut fra det vi hørte, ble konkrete jobber formidlet direkte. Mange kontakter ble knyttet, og det var en veldig god atmosfære på stedet, forteller Halvarsson.
Ungdomssatsing
Å få ungdommen med på laget er også viktig for grensesamarbeidet. Det planlegges et toppmøte for ungdom.
– Det er viktig å involvere unge og øke interessen for grensesamarbeidet, sier Halvarsson.
Arbeidsmarkedet i Jämtland Härjedalen
Kjennetegnes av svært lav arbeidsledighet, arbeidsledigheten i regionen ligger stabilt fra 4,5 prosent til 5,2 prosent.
Jämtland er blant de svenske lenene med det største uforløste behovet for arbeidskraft. Det skyldes i stor grad små, lokale arbeidsmarkeder kombinert med en aldrende befolkning. Det er stor mangel på arbeidskraft innen helse- og omsorg, skole- og utdanning, IT og teknologi.
Store aktører på arbeidsmarkedet er offentlig sektor, turisme og reiseliv og det er en høy andel gründere og små selskaper.
Kilder: Arbetsförmedlingen, artikler i svenske medier.
For selv om unge gjerne forbindes med nysgjerrighet og stor utfartstrang, er det ikke nødvendigvis slik når det kommer til utdanning og arbeid på andre siden av grensen. For svensk ungdom er det ifølge Halvarsson mer naturlig å reise til Uppsala eller Lund enn til Trondheim.
– De drar ikke til Trondheim. Jeg tror ikke de tenker på det en gang. De har ingen anelse om at det kan være aktuelt, sier hun.
– De reiser over grensen på ferie, men å tenke seg et liv i et annet land, nei – det synes de er vanskelig. Selv om det er nært geografisk, finnes det flere barrierer, blant annet forskjeller i utdanningssystemer og språk.
Hun håper et tettere samarbeid mellom universitetene på begge sider av grensen kan gjøre det mer naturlig for unge å velge utdanning i nabolandet.
Politiker: – Det er så mye rart
Å få i gang dialogen mellom politikere i regionen er en viktig del av oppdraget for Fellesrådet for Trøndelag – Jämtland Härjedalen.
Jeg tar en telefon til en av disse politikerne i Norge for å høre hva hun synes om grensesamarbeidet:
Guri Heggem er fylkespolitiker for Senterpartiet og nestleder i hovedutvalg for samferdsel. Hun sitter også i styret for Fellesrådet for Trøndelag – Jämtland Härjedalen.
Heggem mener forholdet til Sverige er viktig både for utviklingen i grenseregionen og for trygghet og beredskap. At Sverige nå er medlem av Nato, har gjort samarbeidet enda mer aktuelt.
Heggem har siden 2003 bodd på Røros, på et sted bare fire mil fra grensa til Sverige.
– Det er viktig å se grensen som en mulighet, ikke et hinder, sier Heggem.
Samtidig er det fortsatt mange praktiske hindre som gjør det vanskeligere å bo, arbeide og få tjenester på tvers av grensen.
Hun trekker fram arbeidsfolk som må forholde seg til ulike regelverk og godkjenninger. En svensk elektriker kan for eksempel ikke uten videre kjøre over grensen og ta et oppdrag i Norge, og omvendt.
– Det er så mye rart. Mange grensehinder er knyttet til arbeidspendling. Det bør være enklere, mener hun.
Hun viser også til et samarbeid mellom Røros og Västra Härjedalen innen helse, der avstanden til Røros kan være kortere for svenske pasienter enn til svenske helsetjenester. Likevel kan en norsk ambulanse ikke uten videre kjøre over grensen.
Hun ser gjerne at man prøver ut nye måter å fjerne grensehindringer på, for eksempel gjennom forsøk med «frikommuner»:
– Det kan være en måte å finne ut hvilke hinder vi har og hvordan vi kan løse dem, sier Heggem.
Møte med «grensefolket»
Jeg forlater Östersund og returnerer med tog til Storlien. På stasjonen blir jeg introdusert til Roger Albers. Han bor på Storlien og jobber som guide for høyfjellshotellet.
– Velkommen til Norge, sier han med et godt smil.
– For du vet at hvis du hadde kommet hit før år 1751, så var dette Norge, forteller Albers.
Grensetraktaten av 1751, også kalt Strømstadtraktaten, fastslo grensen mellom Norge og Sverige. Storlien ble svensk.
– Men det er jo bare en politisk grense. Vi som bor på grensen skiter egentlig i grensen, sier Albers med et smil.
Vi avtaler å møtes dagen etter. Han skal fortelle meg historien til fjelltraktene, Storlien og Storlien Högfjällshotell.
Hotellet ligger bare 300 meter fra stasjonen. Jeg har vært her før. I min ungdom. Det var i en av høyfjellshotellets storhetstider. Da kunne det være 1000 mennesker innomhus og livemusikk fra flere scener. Vi kjørte alpint på dagtid og på afterski’en smugtittet vi på svenske gutter.
I godt voksen alder prioriterer jeg en tur på «Blomsterstigen» denne ettermiddagen. Det er tåke og litt regn, men det hindrer meg ikke i å puste inn den klare fjell-lufta.
«Mirakeldoktoren»
Dr. Ernst Westerlund, kjent som mirakeldoktoren, kom til Storlien for første gang i 1883. Inspirert av ulike helse- og kursteder, blant annet i Sveits, lette han etter et sted i høyden som kunne egne seg som svensk luftkursted.
Han falt for Storlien, kjøpte grunn og bygde Nya hotellet, som åpnet i 1888.
Westerlund var opptatt av frisk luft, aktivitet og at pasientene selv skulle bidra til å bli friske. De skulle gå turer i høyden, og rundt Storlien ble det anlagt stier, blant annet «Blomsterstigen», med benker der pasientene kunne hvile underveis.
Fant tilbake til Storlien
Sophie Nilsson kom til Storlien første gang i 2015. Hun var 19 år, hadde nettopp fullført videregående og skulle jobbe en sesong som servitør på høyfjellshotellet.
Hun trodde Storlien lå like utenfor Åre. Først da hun kom fram, skjønte hun at det fortsatt var en times kjøretur igjen.
– Men jeg falt for både Storlien og hotellet. Det var kjærlighet ved første blikk, sier hun.
Da hotellet stengte i 2018, flyttet hun til Stockholm. Noen år senere fant hun tilbake til Storlien. Hun jobbet først som heisvert og deretter i dagligvarebutikken i bygda.
Storlien Högfjällshotell – viktige milepæler i historien
1882–1883: Mellanriksbanan mellom Östersund og Trondheim åpnet, noe som satte fart på turismen i Storlien. Allerede i 1883 ble det første hotellet i området bygget.
1933–1935: Behovet for flere sengeplasser gjorde at planleggingen av et stort høyfjellshotell startet i påsken 1933. Det nye hotellet sto ferdig og ble innviet på midsommarafton i 1935.
1942: Sveriges andre skiheis noensinne ble åpnet i Storlien, noe som bidro til å gjøre stedet til et populært vintersportsted.
Senere tiår: Hotellet ble bygget ut i flere omganger, har hatt ulike eiere og har fungert som et sentralt samlingspunkt for både svensker og nordmenn.
2023: Hotellet ble stengt i 2018. Fire år senere kjøper Hans Bark hotellet og tilhørende eiendommer gjennom sitt selskap Sidsjö Fastigheter AB. Det klassiske hotellet åpner igjen i februar 2023.
Kilder: Guide Roger Albers, Storlien Högfjällshotell, visitstorlien.se
Da hotellet fikk nye eiere, ble hun involvert i rekrutteringen. I dag er hun hotellsjef og har ansvar for en virksomhet som er åpen hele året.
Hotellet har 34 heltidsansatte året rundt, mens bemanningen dobles i vintersesongen, når skiheiser, skiskole og utleie kommer i tillegg.
De fleste ansatte er svenske. Nilsson ønsker gjerne flere norske ansatte.
Samtidig er bolig en av de største flaskehalsene. Prisnivået i fritidsboligmarkedet gjør det vanskelig for mange å kjøpe.
Det kommunale boligselskapet Årehus skal etter planen bygge 12 nye utleieleiligheter, med mulighet for flere senere. Etterspørselen er stor.
Blir på Storlien
Sanna Partanen kom til Storlien for 16 år siden for å jobbe én sesong som skilærer. Hun ble værende.
I dag er hun sportssjef på hotellet, og bor på Storlien med mann og barn. Mannen er grensependler med jobb i Meråker.
Selv har hun aldri egentlig vurdert å jobbe i Norge.
– Det er praktisk å ikke gjøre det, med tanke på barna, sier hun.
For familien har det lokale barnehagetilbudet vært avgjørende. Det ble startet kommunal barnehage i Storlien i 2021/2022.
– Det betyr at du ikke nødvendigvis må flytte fra Storlien hvis du får barn. Det er kjempeviktig, også for å rekruttere medarbeidere og få folk til å bosette seg her.
I grenseland
Etter en dag med mange gode samtaler på Storlien Högfjällshotell, er jeg snart klar for å avslutte turen i grensetraktene. Jeg skal ta Meråkerbanen tilbake til Trondheim. (- og ja, toget går!)
Før jeg reiser, rekker jeg en kort tur i fjellet. Jeg krysser først over E14 ved tollstasjonen. Det er stille. Ingen kontroll.
Jeg følger en av de merkede stiene. Det går oppover. Målet er Steinfjellet, 909 meter over havet.
Igjen passerer jeg en riksrøys. Bare riksrøysene viser hvor grensen går. Jeg ser dem – og går videre.
