Bruken av AI i norsk næringsliv øker i takt med tilgjengeliggjøringen av AI-baserte verktøyer, ifølge rapporten. Den er utarbeidet av Samfunnsøkonomisk Analyse (SØA) for NHO, Abelia, NHO Elektro, Fornybar Norge og Norsk Industri.
Rapporten «Bruk av kunstig intelligens i norsk næringsliv» ble presentert og diskutert på konferansen «Fra Buzzord til bunnlinje».
Read this article in English on Nordic Labour Journal
I 2023 gjennomførte SØA en lignende utredning, om bruk av AI i næringslivet, med særlig vekt på potensialet AI har for produktivitet og verdiskaping.
Den nye rapporten forteller at mye har skjedd på to år:
I 2025 svarer 55 prosent av norske virksomheter at de bruker AI, mot 24 prosent i 2023.
Om lag 40 prosent av virksomhetene i spørreundersøkelsen svarer at virksomheten ikke har brukt AI.
På spørsmål om hva som står i veien for bruk av AI, handler det i første rekke om manglende innsikt i hvordan AI kan bidra til å utvikle virksomheten, usikkerhet om gevinster forbundet ved AI og manglende kompetanse til å forstå, teste eller bruke AI.
Ny Fafo-rapport: Forfattere og musikere er skeptiske til AI
Hvordan preger AI hverdagen til norske musikere og forfattere? Det fortelles det noe om i rapporten «Kunst, kultur og KI» fra den norske forskningsstiftelsen Fafo.
Undersøkelsen er gjort av Fafo-forskerne Sigurd M. N. Oppegaard og Johanne Stenseth Huseby. De har intervjuet norske forfattere og musikere om perspektiver, opplevelser og synspunkter knyttet til bruk av AI i kunst- og kulturbransjen.
Rapporten ble presentert på en Fafo-frokost i januar.
På seminaret fortalte forsker Johanne Stenseth Huseby at forfattere og musikere i liten grad tar i bruk KI i sitt kreative arbeid.
Det er flere årsaker til det:
- AI genererer tekst, språk, fortellinger og lyd av for lav kvalitet.
- AI-modellene er trent på andre kunstneres åndsverk.
- AI har negative virkninger på lønns- og arbeidsvilkår.
AI brukes imidlertid til oppgaver som tilrettelegger for den kreative prosessen, og til å bearbeide musikk.
Forfattere og musikere uttrykker bekymring for hva AI kan føre med seg.
Opphavsrett utgjør et gjennomgående tema i rapporten, både i lys av hvilke utfordringer AI bringer med seg for bransjen og hvordan slike utfordringer kan møtes med klarere rammer og reguleringer.
Også under debatten på frokostmøte fikk opphavrettspørsmål og regulering mye oppmerksomhet. For hvordan kan vi regulere og eventuelt kompensere i en verden preget av AI-bruk?
Flu Hartberg er illustratør. Han er også leder av KIKI Norge. KIKI står for «Kunstnerisk initiativ for regulering av Kunstig Intelligens». Initiativet ble etablert like før 1. mai i fjor, og gikk allerede den gangen i 1. mai-tog under egen fane som krevde regulering av AI.
KIKI karakteriserer seg som en aksjonsgruppe bestående av frittstående kunstnere, forfattere, musikere, spillutviklere, oversettere og andre aktører innen den kreative bransjen.
KIKI er, ifølge dem selv, en vaktbikkje for KI-bruken innenfor kultur og offentlighet.
Vi ønsker reguleringer av KI der dette kan beskytte kultur og samfunn. Vårt mål er også å opplyse om de negative sidene rundt KI og beskytte kunstneres opphavsrett.
-KIKI er bekymret for det vi ser av ukritisk bruk av AI. For hver dag som går ser vi at kultur fylles opp og erstattes av KI-materiale. Det må vi gjøre noe med. Vi ønsker reguleringer av AI der dette kan beskytte kultur og samfunn, sa Hartberg.
Også Bjørn Vatne er bekymret. Han er leder Den norske Forfatterforeningen. -Her må det reguleringer til. Det er ikke noe å vente på. Om 10 år må vi ikke sitte og angre på at vi ikke gjorde noe i 2026, sa han.
Det er forskjeller mellom næringer når det gjelder omfang av AI-bruk. Særlig IKT, finans, forsikring og rådgivningsbransjen er næringene som bruker AI-mest.
Og 42 prosent av virksomhetene innenfor IKT- og finansnæringene rapporterer at de utvikler helt nye produkter eller tjenester med AI.
For de fleste virksomheter brukes KI først og fremst til å forbedre drift og interne arbeidsprosesser.
Kun fire prosent svarer at AI er avgjørende for virksomhetens drift eller forretningsmodell.
AI brukes særlig til å forbedre drift
Frontløpere
Én av fem virksomheter oppgir altså at de bruker AI til å utvikle helt nye produkter eller tjenester. Det er såkalt AI-frontløpere.
Dette er virksomheter som har integrert AI bredt i kjerneprosessene og bruker teknologien strategisk. De skiller seg tydelig ut med større produktivitetsgevinster og oftere økte inntekter enn virksomheter som bare tester AI sporadisk.
Positiv AI-bruk
Basert på spørreundersøkelsen framstår det som at de fleste mener AI har hatt positiv betydning for virksomhetens produktivitet. Flere mener også at kostnadene har blitt redusert, og at inntekter har økt. Når det gjelder bemanning ser AI ut til å ha hatt liten påvirkning foreløpig.
AI-status i nordiske selskaper
Etter hvert som nordiske bedrifter går fra å se på AI som bare et effektivitetsverktøy til en strategisk driver for innovasjon, avdekker en nordisk rapport et økende gap mellom AI-ledere og etternølere.
Det forteller den fjerde utgaven av rapporten «The Nordic State of AI», utgitt av AMD Silo AI og AI Finland, som ble publisert i mars i fjor.
I undersøkelsen deltar over 120 selskaper og 17 offentlige organisasjoner i de nordiske landene for å vurdere den nåværende statusen for implementering av AI, investeringer og utfordringer.
60 prosent av de spurte selskapene rapporterer at de er fornøyde eller svært fornøyde med sine AI-resultater.
Selskapene som rapporterer høyest tilfredshet med AI-resultatene kjennetegnes av at:
De har etablert rammeverk for å vurdere suksess med AI.
De bruker AI som et sentralt element i strategien.
De fokuserer på å bruke AI for å styrke konkurransefortrinn og skape nye inntektsstrømmer.
De investerer mer i talent, datakvalitet og datakapasitet.
De er mer sannsynlig å delta i økosystemsamarbeid.
Rapporten understreker viktigheten av samarbeid på tvers av landegrenser. Med over 60 prosent av de spurte selskapene som deltar i en eller annen form for økosystemsamarbeid, mener forfatterne av rapporten at dette samarbeidet kan hjelpe Norden med å konkurrere mer effektivt i det globale kappløpet om AI.
«Norden må tiltrekke seg talenter utenfra regionen. For å gjøre dette må bedrifter ha ambisiøse AI-strategier og tilby givende og utfordrende prosjekter som talenter kan engasjere seg i», konkluderer rapporten.
Rapportens framskrivinger viser at økt bruk av AI kan gjøre det mulig å løse de oppgavene samfunnet må gjennomføre – men på færre arbeidstimer.
Forskjeller på store og små
Hanne Jordell i SØA tror det er en god stund til at vi vil se at alle virksomheter i norsk næringsliv bruker AI, og at de kan vise til at de har effekt av det. Hun påpeker at det er forskjeller mellom store bedrifter og små- og mellomstore: Mens store virksomheter har ressurser til å følge med i AI-kappløpet, mangler små- og mellomstore bedrifter både tid og ressurser.
Dette er også Rebekka Borsch opptatt av. Hun er avdelingsdirektør for Kompetanse og innovasjon i NHO. På nevnte konferanse ledet Borsch samtalen om AI og arbeidskraft .
Hun påpeker at tross økt bruk av AI er det store hull i AI-kompetansen i offentlig og privat næringsliv, og at mangel på arbeidskraft betyr at det er dagens ansatte som må lære nytt.
– Bedrifter må satse på egne ansatte og øke AI-kompetansen internt, oppfordret Borsch.
Hun peker også på at små- og mellomstore bedrifter alene ikke har ressurser til å styrke AI-kompetansen.
– Hvordan skal vi sikre at de som ikke har muskler til å være med i kompetanse-kappløpet ikke faller utenfor, spurte hun.
Norden på topp i Europa i bruk av generative AI-verktøyer
I 2025 brukte 32,7 prosent av personer i alderen 16–74 år i EU generative AI-verktøyer de siste tre månedene – hjemme, på jobb eller i utdanning. Innbyggere i nordiske land bruker AI-verktøyer mest, ifølge tall fra Eurostat.
For slik er tallene for bruk av generative AI-verktøyer i Norden:
Norge: 56,3 prosent
Danmark: 48,4 prosent
Finland: 46,3 prosent
Sverige: 42,0 prosent
Norge er på topp i Europa, mens Danmark tar andreplassen, etterfulgt av Finland på tredjeplass. Alle nordiske land rangerer godt over EU-gjennomsnittet, noe som viser at generativ AI er tatt i bruk i hverdagen, ikke bare på kontorer eller i teknologiselskaper.
Utdanning i Sverige skiller seg ut. Til tross for en lavere samlet rangering er Sverige nummer 1 i Europa for bruk av generativ AI i formell utdanning, med rundt 21 prosent som bruker AI-verktøyer for læring.
Frode Jacobsen er leder i Oslo Arbeiderpartiet og representant på Stortinget. Han minnet om at arbeidslivet fremover fortsatt vil trenge folk med kjernekompetanse, men at kunnskap om AI blir stadig viktigere.
Også han er opptatt av at den enkelt bedrift må jobbe for å øke AI-kompetansen hos ansatte.
– AI er viktig for å bedre den norske konkurransekraften, understreket han.
