– Vi har ikke gjort nok. Det må vi bare innrømme, sier Helga Bårdsdatter Kristiansen, bærekraftsrådgiver i Tromsø kommune.
Read this article in English on the Nordic Labour Journal
Nok en vinterdag fylles gatene i «Nordens Paris» av turister fra hele verden. De bor på overprisede hotellrom eller i korttidsutleide boliger og spiser reinsdyrburger. Når mørket kommer drar de på jakt etter aurora borealis – nordlyset.
Ulovlig nordlysturisme
Useriøse og kriminelle aktører utfordrer nå den seriøse delen av turistnæringen i nord. Ifølge A-krimsentrene opererer ulovlige guider relativt åpent. Turister plukkes opp direkte fra gata i Tromsø og kjøres ut av byen i jakt på klar himmel.
– Det eneste du trenger er en sjuseter eller en SUV og noen som kan kjøre. Da har du plutselig en nordlyssafaribedrift, har leder for A-krimsenteret i Nordland, Kurt Kolvereid Jacobsen, uttalt til NRK.
Flere av de ulovlige guidene kommer inn over grensen fra Sverige og Finland. I fjor høst varslet A-krimsentrene i Nord-Norge økt kontroll i reiselivet, med bakgrunn i bekymring for konsekvensene av «ekstrem» turisme.
Kontrollene har gitt resultater. Idet vi skriver midten av februar er nær 20 personer utvist for ulovlig guiding og transport uten arbeidstillatelse i Nord-Norge.
Sammen med Statens vegvesen ble 44 virksomheter i Tromsø kontrollert. Over halvparten brøt ett eller flere regelverk. Det ble avdekket sosial dumping, manglende arbeidsavtaler, ulovlig persontransport og brudd på kjøre- og hviletidsbestemmelser.
Reagerer i sør
Utviklingen har fått politisk oppmerksomhet. Midt i mørketiden besøkte næringsminister Cecilie Myrseth og arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng Tromsø.
Reiselivet er Norges femte største eksportnæring, og regjeringen varsler nå at de vil se på reguleringer for å sikre like konkurransevilkår og ordnede arbeidsforhold – særlig innen aktivitets- og naturbasert turisme. En helhetlig plan for reiselivet skal etter planen legges fram høsten 2026.
– Vi har ikke tid til å vente på nasjonale lover og regler. Hvis vi ikke handler nå, risikerer vi å miste så mye, sier Helga Bårdsdatter Kristiansen, bærekraftsrådgiver i Tromsø kommune.
Under 2026-utgaven av konferansen Arctic Frontiers deltok hun på det nordiske arrangementet “On Thin Ice: Overtourism, Ecosystems and Livelihoods in the Arctic”. Her ble det diskutert hvordan Arktis kan håndtere presset fra stadig flere besøkende.
Vil gjøre Tromsø til pilot
I Tromsø arbeides det nå med mer konkrete tiltak. Kommunen samarbeider med politiet, A-krimsenteret, Troms fylkeskommune og næringsorganisasjoner om bedre koordinering og tydeligere rammer for bransjen.
Ambisjonen er å gjøre Tromsø til en pilotkommune for mer forpliktende besøksforvaltning. Det vurderes både sertifiseringsordninger og en form for «touroperativ guide», en slags standard for hvordan turer skal gjennomføres, og hvordan guider skal opptre.
Andre arktiske områder trekkes fram som eksempler. På Grønland er det innført krav om lokal medvirkning og eierskap i deler av turistnæringen. På Svalbard og Færøyene er reguleringene for ferdsel og cruise strammet inn.
– Vi må definere hvilken vekst vi vil ha og hvilken vi ikke vil ha, mener Kristiansen.
Nye retningslinjer
Som en del av prosjektet Tromsøregionen mot 2050 er det nå utviklet en veileder for turoperatører i regionen, som omfatter Tromsø, Balsfjord, Karlsøy, Lyngen og Storfjord. Arbeidet er gjort i samarbeid med blant annet politiet, Nav, Arbeidstilsynet, Statens vegvesen, Visit Tromsø og forskningsmiljøer.
Veilederen samler relevant lovverk og tydeliggjør forventninger til adferd – på veiene, i naturen og i møte med lokalsamfunn.
Den tar opp krav til arbeidsforhold og skatteplikt, sikker vinterkjøring og parkering, hensyn til bosatte – særlig på kveld og natt – samt avfallshåndtering og sporløs ferdsel. Den minner om at naturen ikke er et toalett, at det ikke er tillatt å fôre reinsdyr, og at bilder av barn og privatpersoner ikke skal tas uten samtykke.
Veilederen er et første skritt. Men retningslinjer må også følges opp med kontroll, understreker Kristiansen.
– Det handler om profesjonalitet, men også om respekt. Hvordan formidler du for eksempel samisk kultur hvis du selv ikke har tilknytning til den, sier Kristiansen.
Kampen om kultur og ressurser
Beaska Niillas sitter i Sametinget. Han peker på erfaringene fra Rovaniemi i Finland, der samisk kultur lenge har vært brukt som kulisse i en stadig voksende turistindustri.
Han beskriver en utvikling der stereotype fremstillinger av samer brukes kommersielt, samtidig som naturressurser som jakt og fiske presses av økt turisme.
I Nord-Finland er det utviklet etiske retningslinjer for samisk turisme, nettopp for å motvirke feilaktig og respektløs bruk av kulturarven. Niillas mener slike grep er nødvendige, men ikke tilstrekkelige.
– Lovregulering er viktig. Men vi må også «utdanne» turistene. Kunnskap og respekt er nøkkelen.
