Universitetet i Akureyri har publisert sin arktiske strategi frem mot 2030. Den fremhever universitetets rolle som et arktisk universitet. Et eget arktisk senter ved universitetet bidrar til å oppfylle denne rollen.
Read this article in English on the Nordic Labour Journal
Hildur Sólveig Elvarsdóttir, sentrets prosjektleder, sier at Stronger Arctic Research in Iceland er ett av deres største prosjekter akkurat nå. Det gjennomføres i samarbeid med Universitetet på Island, the International Arctic Science Committee (IASC) og Islands forskningsråd (RANNÍS).
– I prosjektet har vi fire arbeidsseminar i løpet av to år, i Akureyri og i Reykjavík, med et eget tema for hvert seminar. Vi har allerede arrangert to, om hvordan man tilpasser seg klimaendringene og om hav-spørsmål, og om internasjonalt vitenskapelig samarbeid.
– De andre to vil handle om energiomstilling og effekten dette har på lokalsamfunn, og miljøvern og bærekraftig ressursbruk.
Elvarsdóttir forteller at alle i forskningsmiljøet har blitt invitert til å delta på arbeidsseminarene.
– Hensikten er å kartlegge kunnskapsmangel i forskningsmiljøet på Island. Det er ikke uvanlig at mange jobber med egne ting og at de ikke snakker om det med andre forskere.
En paraply for arktisk forskning
Da arbeidsseminarene startet i fjor vår, valgte universitetet å etablere et knutepunkt for arktisk forskning ved Islands arktiske senter.
– Vi ser på sentret som en paraply for den arktiske forskningen som foregår i Akureyri. Det gjelder ikke bare universitetet, men også for eksempel Stefansson Arctic Institute, som fokuserer på sosiale spørsmål.
– Vi samarbeider blant annet også med IASC, Bevaring av arktisk flora og fauna (CAFF) og Islands turiststyre. Hovedformålet er å bryte ned siloene som folk har bygget rundt seg.
Elvarsdóttir sier at det så langt har vært god deltakelse på arbeidsseminarene.
– Folk med ulik bakgrunn har deltatt for å skape samarbeid på tvers av universitetsavdelinger og universiteter. Så dette er en flott plattform for å samle forskere innen ulike arktiske fagområder.
– Du kan ikke fokusere kun på miljøet, du må også forstå hvordan det påvirker mennesker og lokalsamfunn. Derfor ønsker vi å samle forskere med ulik bakgrunn for samarbeidende forskning.
Det arktiske sentret er fremdeles i startfasen, og arbeidet er ennå ikke ferdig definert.
– Vi ville skape en forskningsplattform i Akureyri, som nå er definert som Islands arktiske forskningssenter. Så vi er fortsatt i prosessen med å skape det og å øke interessen rundt arktiske spørsmål.
– Det er mye som skal gjøres, men jeg tror også det er bra å ikke ha definert dette for snevert helt i starten. Vi ønsker å etablere vårt arktiske miljø, og jeg synes det er spennende å finne ut hvordan vi kan gjøre dette på best mulig måte.
Ett av de pågående prosjektene fokuserer nettopp på klimaendringenes sosiale effekter i Arktis.
Det heter “Sustainable and Resilient Communities in Remote Settlements in the Arctic in the Age of Climate Change” og er finansiert av NordForsk.
To forskere ved Universitetssenteret på Vestfjordene, Mathias Kokorsch og Jóhanna Gísladóttir, leder prosjektet.
Det overordnede målet med prosjektet er å fremskaffe ny kunnskap om dagens og fremtidig klimatilpasning og hvordan man håndterer naturfarer i fjerntliggende arktiske bosettinger, for å styrke bærekraft og motstandsdyktighet.
Gísladóttir sier at de skal undersøke hvordan folk oppfatter endringene som skjer i disse fjerntliggende arktiske områdene, hva som allerede gjøres, og de skal se nærmere på varslingssystemer for naturfarer, og lokal- og urfolks-kunnskap, særlig på Grønland.
De to forskerne leder arbeidet med å kartlegge hvordan evakuering fra områder med høy risiko og gjenbosetting fungerer.
– På Island har vi erfaring med evakuering og gjenbosetting, for eksempel etter den katastrofale snøskredulykken i Súðavík i 1995, da en del av byen ble flyttet fra det berørte området.
– Vi har også hatt evakuering som følge av vulkanutbrudd, blant annet på Vestmannaøyene og i Grindavik. Disse tilfellene kan lære oss hva som fungerte godt, og hva som kunne vært gjort bedre.
Ulike effekter i ulike områder
Det er fire steder som får spesiell oppmerksomhet: Longyearbyen på Svalbard (Norge), Tasiilaq på Grønland, Fjallabyggð og Neskaupsstaður på Island.
Gísladóttir forteller at effektene kan være svært forskjellige.
– På Svalbard, for eksempel, ser vi på tining av permafrost, som kan påvirke bygningsmasser og infrastruktur. Det er en sakte og pågående prosess.
– På Island utgjør ras og snøskred en stor risiko. På grunn av klimaendringer kan vi forvente oss flere snøskred som tar form av sørpeskred, noe som skaper andre typer farer.
– Mer ekstreme nedbørsmengder kan også bety noe for hvor ofte og når disse skredene går. Og risikoen som havet representerer handler ikke bare om høyere vannstand, men flom. Det var en stor flom i Akureyri for bare tre år siden.
– På Grønland kommer det oftere stormer fra isbreen, som kan blåse større objekter gjennom vinduer.
Forskningen startet i fjor og forventes å vare i tre år. Forskerne er allerede i gang med å intervjue folk som bor i disse fjerntliggende områdene.
Gísladóttir og Kokorsch har utført spørreundersøkelser blant innbyggere i fjerntliggende områder på Island som del av tidligere forskning.
– Folk assosierte miljøendringene aller mest med bresmelting. Vi fant også ut at menneskene på Island har sterk tilknytning til sted, som kan føre til at man undervurderer risiko der man bor.
– Når det er sagt, når folk føler en så sterk tilknytning til lokalsamfunnet sitt, kan dette oppmuntre flere til å melde seg som frivillige i redningstjenesten eller andre nødetater.
Lokalbefolkningen blir redningsmannskap
Den pågående forskningen har som mål å bidra til utviklingen av en beredskaps- og responsmodell for å håndtere effektene av klimaendringer.
– Vi ønsker å finne ut hva andre arktiske samfunn gjør, hva vi kan lære fra dem og hva de kan lære fra oss. I disse små samfunnene er det de som bor der som er redningsmannskapet.
– I urbane områder er det større kriseenheter og du forventer at noen tar over i en krise. Slik er det ikke i de mindre og fjerntliggende stedene.
Disse mindre samfunnene er forskjellige fra hverandre på andre måter også.
– På Svalbard, for eksempel, blir folk boende i snitt mellom fire og fem år, så folk kommer og går hele tiden. På Grønland har du Inuit-urbefolkningen og på Island endrer lokalsamfunn seg hele tiden på grunn av arbeidsmigrasjon.
– Det betyr at du har mennesker som ikke vet noen ting om risikohåndtering, og det er andre behov. Men alle disse samfunnene kan lære fra hverandre.
