Arktis er en blå region, med lange maritime tradisjoner og sterke marine næringer. Etter hvert som havisen trekker seg tilbake, vil den maritime aktiviteten øke.
Read this article in English on Nordic Labour Journal
Spørsmålet er hvordan den vil se ut og hvordan de marine næringene i Arktis, og i Norden spesielt, vil utvikle seg frem mot 2050.
Scenarioer for nordisk havøkonomi
Nordic Oceans 2050 er et scenarioarbeid ledet av DNV og delvis finansiert av Nordic Innovation. Prosjektet er gjennomført i samarbeid med blant annet Sveriges lantbruksuniversitet og Danmarks Tekniske Universitet.
Målet har vært å utforske hvordan den nordiske havøkonomien kan utvikle seg frem mot 2050 gjennom ulike fremtidsscenarioer.
Sigurd Pettersen i DNV presenterte hovedfunnene under seminaret «Blue economy in a Nordic perspective» på Arctic Frontiers.
Rapporten peker på økt verdiskaping fra naturressurser som en sentral drivkraft for en mer bærekraftig havøkonomi. To hovedspor løftes frem:
- Utvikling av nye biomarine ressurser og materialer – eksempelvis identifisering av nye arter eller bioaktive forbindelser til bruk i bioteknologi, farmasi og andre høyverdisegmenter, eller oppdrett av nye arter.
- Økt verdiskaping fra eksisterende ressurser – blant annet gjennom bedre utnyttelse av restråstoff og biprodukter som i dag brukes i lavverdisegmenter i biomassehierarkiet.
Pettersen understreker at prosjektet primært har kartlagt eksisterende næringer, men at potensialet for økt og mer effektiv ressursbruk er betydelig.
– Vi kan bruke mer av ressursene i havet, sier han.
Pettersen håper også at de får muligheten til å se mer på sirkulære løsninger og bedre utnyttelse av avfalls- og biproduktstrømmer.
Offshore energi, fiskeri, akvakultur og skipsfart er allerede sentrale for økonomiene i regionen. Samlet utgjør de en havøkonomi av betydelig verdi. Etterspørselen etter energi, råvarer og lavkarbonproteiner vil trolig forsterke denne utviklingen.
I rapporten Nordic Oceans 2050, utarbeidet av DNV i samarbeid med svenske og danske partnere, og delvis finansiert av Nordic Innovation, pekes det blant annet på behovet for å utvikle nye biomarine verdikjeder.
Raudåte – den største fornybare ressursen
Denne historien starter med det lille zooplanktonet Calanus finmarchicus – raudåte – en hoppekreps som finnes i enorme mengder i nordlige farvann. Biomassen fornyes årlig i størrelsesorden hundrevis av millioner tonn, og regnes som den største fornybare ressursen i Norskehavet.
Professor Jan Raa, mikrobiolog og marin biokjemiker, fattet interesse for arten.
– Det som vekket min interesse, var at vi snakket om Nord-Atlanterens desidert største biologiske ressurs. Hvordan lever den? Hvordan blir den fordøyd? har han fortalt.
Han oppdaget at oljen i raudåte skiller seg fra tradisjonelle marine oljer. Den er bundet i voksestere og forekommer naturlig i en form som i liten grad krever industriell bearbeiding. I motsetning til tran fra torskelever trenger den ikke omfattende rensing og behandling.
– Du kan varme det opp, trekke ut oljen og sentrifugere den. Da har du oljen slik naturen laget den, har Raa forklart.
Det kan nevnes av Raa er utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden for sitt arbeid innen biomarin forskning og utvikling. Det ble samtidig sagt at det ved beslutning om tildeling ble lagt vekt på at Raa har vært en idéskaper og bidragsyter til å modernisere og å gi fiskeri- og havbruksnæringen nye utviklingsplattformer.
Fra idé til produksjon
Selskapet Zooca Calanus utvikler i dag en marin olje med dokumenterte helseeffekter, samt proteinprodukter til fisk og dyr.
Veien fra forskningsidé til industri har vært krevende.
– Å utvikle et kommersielt produkt basert på en viltlevende ressurs innebærer at mye kan gå galt. Vi har hatt både faglig dyktighet og en porsjon flaks, sier Roar Hausner i selskapet.
Utfordringene har vært mange: fangst og konservering av råstoff, bærekraftsdokumentasjon, tilgang til kommersielle kvoter, regulatoriske godkjenninger og markedsbygging for et ukjent produkt.
Ny aktivitet i havet skjer sjelden uten motforestillinger. Fiskerinæringen har uttrykt bekymring for konsekvensen av bifangst. Ifølge Havforskingsinstituttet dokumentert minimal påvirkning på andre arter.
Samtidig har markedet måttet bygges fra bunnen av.
– Ingen vet hva raudåte er. Hvorfor skal noen velge det fremfor tran? Vi har måttet lære opp markedet.
Regulatoriske prosesser og internasjonale godkjenninger har vært tidkrevende og kostbare. I dag er blant annet USA og Kina viktige markeder.
I august 2021 åpnet verdens første raudåte-fabrikk på Sortland i Vesterålen.
– Det er mange grøftekanter underveis. Hvis 1000 selskaper prøver, er det kanskje ett som lykkes. Vi er ett av dem, sier Hausner.
Selskapet har investert rundt 400 millioner kroner i utvikling og anlegg. Finansieringen har kommet fra offentlig støtte, private investorer, gründerne selv og for ikke å glemme: familie og venner. Først i 2021 kom profesjonelle investorer inn.
Behov for flere
– Vi skulle gjerne hatt flere selskaper som dette.
Det sier Line Kjelstrup i Biotech North, en næringsklynge for biomarin sektor i Nord-Norge.
Kjelstrup peker på blå bioøkonomi som et nasjonalt fortrinn, der Nord-Norge har et særlig potensial.
– Havet gir oss ikke bare mat og eksportinntekter, men et utgangspunkt for bærekraftig omstilling, viktige arbeidsplasser og bidrag til totalberedskapen.
Blå bioøkonomi omfatter produksjon av mat, fôr, kjemikalier, ingredienser, materialer og farmasøytiske produkter basert på marine ressurser.
Havøkonomien i Norden
Havøkonomien varierer betydelig mellom de nordiske landene.
For Færøyene, Grønland og Island er sjømatnæringen av avgjørende betydning for nasjonaløkonomien. Akvakultur alene bidrar med om lag 8 prosent av BNP på Færøyene.
I Norge har havsektorene stått for minst 10 prosent av BNP siden 1800-tallet – først gjennom fiskeri, senere gjennom skipsfart og de siste tiårene særlig offshore energi. Også Danmark har historisk hatt sterke posisjoner innen sjømat og maritim virksomhet.
Dette står i kontrast til Sverige og Finland, hvor havøkonomien samlet sett er mindre.
Rapporten fremhever samtidig ulike nasjonale styrker:
- Norge: klynger innen offshore energi, skipsfart og sjømat
- Danmark: ledende innen havvind
- Grønland, Island og Færøyene: sterke fiskerinasjoner
- Finland: arktisk teknologi
- Sverige: innovasjon og teknologisk utvikling
(Kilde: Nordic Oceans 2050)
Samtidig understreker Kjelstrup at kommersialisering er krevende.
– Oppfinnerkraften finnes i forskningsmiljøene. Å bygge lønnsom virksomhet av den kunnskapen er noe annet. Det krever tid, kapital og utholdenhet.
Hun uttrykker bekymring for signaler om innstramminger i virkemiddelapparatet.
– Det er høy risiko over lang tid. Hvis rammene svekkes, hvem har da musklene til å stå løpet?
Hun mener mye ny industri i dag tenker bærekraft fra start, men understreker at omstilling ikke skjer av seg selv.
– Alle peker på havet. Men det krever prioriteringer og samspill for å realisere mulighetene.
