Dette kommer frem i rapporten «Lifelong learning and skills for the future». Den bygger på arbeidstakerundersøkelser, analyser av ledige stillinger på nett, institusjonelle data og en gjennomgang av 174 studier om hva som fungerer innen opplæring.
Read this article in English on Nordic Labour Journal
Rapporten avdekker at 34 prosent av såkalte høyinntektsland bruker mindre enn 1 prosent av offentlige utdanningsbudsjetter til voksenopplæring, mens tallet stiger til 63 prosent i lavinntektsland.
Tallene forteller også at bare 16 prosent av personer i alderen 15 til 64 år rapporterte at de deltok i strukturert opplæring året før de ble intervjuet, med liten forskjell på tvers av land.
Blant heltidsansatte, fast ansatte i formelle bedrifter er deltakelsen høyere, med 51 prosent som mottar opplæring fra arbeidsgiveren.
Et sentralt funn i rapporten er at det ikke er tilstrekkelig å fokusere snevert på tekniske ferdigheter.
Arbeidsgivere søker i økende grad kombinasjoner av ferdigheter. Digital og grønn kompetanse er viktig, men de kreves ofte sammen med grunnleggende kognitive, sosioemosjonelle og manuelle ferdigheter.
Interessant er også funnet om at AI-spesifikke ferdigheter foreløpig utgjør bare en liten andel av den totale ferdighetsetterspørselen.
Denne etterspørselen forventes å øke, men ILO mener at resultatet gjenspeiler at mange arbeidstakere bruker bruksklare AI-verktøy som ikke krever spesialkunnskap. I stedet er de avhengige av grunnleggende ferdigheter som digital kompetanse, kritisk tenkning og sosiale evner.
