Jazzmusiker Tollef Østvang har vel egentlig aldri vært på jakt etter en fast jobb.
For ham handler ikke musikeryrket først og fremst om trygghet, men om å ha kunstnerisk frihet.
Read this article in English on Nordic Labour Journal
– For meg er det å være jazzmusiker ikke bare jobb. Det er mer enn en jobb. Jeg studerte ikke musikk og forventet en fast jobb da jeg var ferdig.
41-åringen er født og oppvokst på Os i Østerdalen.
Etter mange år i Trondheim har han flyttet hjem igjen. Men selv om adressen nå er Os, er arbeidslivet fortsatt internasjonalt og fortsatt bygget rundt tilværelsen som selvstendig musiker. Han turnerer jevnlig i inn- og utland og har medvirket på en rekke utgivelser.
Bør ha mange bein å stå på
Vi snakker sammen på telefon en ettermiddag. Han har akkurat kommet hjem etter en arbeidsdag på kulturskolen i kommunen.
Det var først i år at Østvang begynte å jobbe på kulturskolen i den lille kommunen. Han jobber deltid, han har stillingen på 27 prosent, noe som er sånn cirka en arbeidsdag i uka.
– Det er flere grunner til at jeg begynte i den jobben. Det er fint å gi noe tilbake til lokalsamfunnet, og samtidig få en fast og stabil inntekt.
– Rektoren på kulturskolen setter pris på å ha utøvende musikere i staben. Det tilrettelegges slik at jobben er fleksibel. Jeg jobber i utgangspunktet en dag i uka, men hvis jeg for eksempel er på turné tilrettelegger vi for det og jeg kan ta igjen arbeidsdagene senere, forteller Østvang.
I Norge er det vanlig å kombinere musikk- og kunstutdanning med studier innen pedagogikk. Med den kombinasjonen kan en undervise på for eksempel kulturskoler, folkehøyskoler og på universiteter.
– Jeg tok pedagogikk mellom bachelor og mastergraden. Det gjorde alle i klassen. Jeg angrer ikke på det. Det er givende å undervise.
Prioriterer kunstnerisk frihet
Østvang er utdannet på Jazzlinja ved Institutt for musikk, NTNU i Trondheim, Conservatoire National Supérior de Musique et Danse i Paris og Coservatorium van Amsterdam.
Han hadde base i Trondheim i flere år, før han flyttet hjem til Os for noen år siden.
Norge og Norden på bunn i Europa
De nordiske landene har en markant lavere andel selvstendig næringsdrivende enn gjennomsnittet i EU, ifølge tall fra Eurostat.
Med rundt 4 prosent har Norge den laveste andelen selvstendig næringsdrivende av alle land som kartlegges av det europeiske statistikkbyrået.
Sverige og Danmark ligger på henholdsvis rundt 6 og 7 prosent. Finland og Island ligger noe høyere, men er fortsatt under gjennomsnittet i EU som er på rundt 13 prosent.
I de fleste europeiske land er det en høyere andel menn enn kvinner blant de selvstendige. Det er også tilfelle i de nordiske landene.
Vær oppmerksom på at tallene variere noe avhengig av statistikk, ulike rapporter og definisjoner av selvstendig næringsdrivende. Det innebærer også at tallene ikke nødvendigvis er helt sammenlignbare.
Allerede under studietiden forsto han at framtiden trolig ville bli som frilanser og selvstendig næringsdrivende.
Østvang beskriver seg selv som en musiker som først og fremst drives av egne kunstneriske prosjekter.
– Jeg er nok av den kategorien musikere som har en kunstnerisk overbevisning og fokuserer på det jeg brenner for. Det passer ikke meg å lage musikk på andres premisser.
– Noen musikere trives godt med å være utøvende på mange ulike prosjekt. Jeg er mer opptatt av å utvikle egne prosjekt og egne uttrykk.
– Mens vi studerte skjønte vi fort at her er det ikke faste stillinger som venter etter endt utdanning. Innenfor noen genre, som klassisk musikk, er det noen faste jobber, men ikke mange nok.
– Norske kunstnere og musikere, uansett genre, søker derfor ut av landet på et eller annet tidspunkt.
Den internasjonale delen av yrket bringer mye positivt med seg. Men en av årsakene til at vi reiser ut, er at vi ikke har nok arenaer å utøve kunst på i Norge, viser at vi har noen utfordringer i Norge.
Når Arbeidsliv i Norden snakker med Østvang er det bare noen måneder siden jazzmusikeren var i Japan på turné. Han jobber blant annet mye i USA.
Men han har også vært en aktiv pådriver i både Trondheims musikkliv, i Os og på Røros.
– Du kan ikke sitte på ræva. Du må få ting til å skje. Det tror jeg at jeg alltid har likt.
– Du må ta ansvar for egen karriere og skape arenaer både for deg selv og andre. Når vi reiser ut og spiller, er det naturlig å invitere musikere tilbake til Norge. Den kulturelle utvekslingen er viktig både for oss musikere og for publikum.
Avhengig av støtteordninger
De fleste kunstnere og musikere i Norge er avhengig av tilskudd og stipendordninger.
– Det er fascinerende og på samme tid trist at også kommersiell musikk trenger tilskudd for å overleve. Det er ikke noe sunnhetstegn for kultursektoren i Norge, sier Østvang.
Han opplever at konkurransen om tilskudds-kronene er større nå enn da han var ferdig med å studere.
– Det er trolig fordi vi har blitt flere musikere og at det er blitt flere arenaer, men samtidig er det ikke blitt flere tilskudds-kroner.
– Men vi er flere yrkesmusikere i Norge, enn i mange andre land, som ikke gjør noe annet enn å spille. Det er mange internasjonalt toneangivende musikere som ved siden av å drive med musikk har jobbet som elektrikere, tatt vakter i helsevesenet eller stått i platebutikk. Det skjer oftere i andre land enn i Norge.
B-lag når det kommer til trygderettigheter
Han jobbet i helse- og omsorgsektoren da han bodde i Trondheim. De siste nattevaktene gikk han rett før Covid 19-pandemien i 2019.
Pandemien er egentlig en egen historie. Men vi kan nevne kort at Østvang er glad for at han ikke var nyutdannet da alt stengte ned. Tross alt hadde han en del å holde på med, selv om at det også for ham ble noen magre år.
– På et vis bremset det karrieren, men det ga også andre muligheter.
Østvang er medlem i LO-forbundet Creo, en fagforening for dem som jobber innen kunst- og kulturfeltet. Han har lederverv regionalt i tillegg til andre verv i organisasjonen.
Han mener Creo gjorde en god jobb under pandemien for å få til ordninger som hjalp kunstnere og musikere gjennom noen vanskelige år.
Creo har vært pådriver for å sette lønns- og arbeidsvilkår for frilansere og selvstendige på dagsorden i LO. Forbundet var også pådriver for Fafo-rapporten «Velferdsordninger for selvstendig næringsdrivende – utfordringer og tilpasninger» i 2022.
Rapporten viste blant annet at selvstendig næringsdrivende ofte har langt svakere ordninger enn fast ansatte, særlig knyttet til sykepenger, dagpenger og pensjon.
Noen av de sentrale funnene var:
- De har en dårligere ordning for sykepenger. Får sykepenger fra sykedag nummer 16 – ikke fra første dag som ansatte. De får da 80 prosent sykepenger, ikke 100 prosent slik ansatte lønnsmottakere får.
- De har ingen rett på dagpenger ved arbeidsløshet.
- De har ikke tjenestepensjonsordning, som er den lønnsmottakere får fra arbeidsgiver.
Mener det haster å få bedre rettigheter
Østvang opplever at en del av dem han møter i LO trenger litt «voksenopplæring». De trenger å forstå mer om hvordan selvstendige jobber.
For Østvang handler ikke kritikken av ordningene om et ønske om fast ansettelse. Tvert imot ønsker han friheten som følger med det å være selvstendig kunstner. Problemet, mener han, er at systemene ikke er tilpasset dem.
– Mange jeg møter i LO-sammenheng tror jeg er selvstendig næringsdrivende fordi jeg ikke har fått meg jobb. Men det handler jo ikke om at jeg ikke har fått meg jobb. Det handler om at jeg vil være selvstendig og kunstnerisk uavhengig. Jeg vil være min egen arbeidsgiver fordi jeg mener det tjener kunsten best.
Det som haster mest er å få gjort noe med trygderettighetene for selvstendige næringsdrivende, mener Østvang.
– Dette må vi ta på alvor. Vi må lage rammer slik at selvstendige næringsdrivende får tilsvarende vilkår som om du er fast ansatt når du blir syk eller du skal ha foreldrepermisjon. Og vi må lage kollektive ordninger for å spare til pensjon.
– Jeg har ikke begynt å spare til pensjon. Det har ikke vært økonomi til å gjøre det. Men det er det neste jeg skal begynne og gjøre.
Han tror ikke det er ett svar på hvordan vi løser utfordringene for selvstendig næringsdrivende musikere. Det må bli løst med flere tiltak.
– Det skal ikke så mye til for at det blir bedre enn det er nå. Vi må kunne forvente samme rammer som fast ansatte i et anstendig arbeidsmarked i Norge.
Likevel er det liten tvil om hva han selv ønsker.
– Friheten ved å være egen sjef vil jeg ikke bytte bort. Jeg må ha anledning til å definere jobben min selv. Jeg mener det er en forutsetning for at det skal bli god musikk og kunst.
Jobber for å få bedre vilkår
LO Selvstendig ble etablert høsten 2018. Den retter seg mot frilansere, gründere og ulike typer selvstendig næringsdrivende.
LO Selvstendig er ikke et eget forbund, men går på tvers av alle organisasjonens fagforbund.
Pr i dag har ikke LO noe samlet tall for hvor mange av medlemmene som er selvstendig næringsdrivende.
Potensielle medlemmer lokkes med bedre medlemsbetingelser på for eksempel juridisk bistand og forsikringsordninger.
Å sikre selvstendig næringsdrivende bedre sosiale rettigheter knyttet til pensjon, sykelønn og foreldrepermisjon, er ifølge LO-sekretær Trude Tinnlund, viktig.
– For selvstendige er handlingsrommet annerledes fordi tariffavtaler og forhandlinger ikke kan brukes på samme måte, forteller Tinnlund og fortsetter:
– Det viktigste arbeidet i dag er derfor politisk påvirkning for bedre ordninger, og å bidra til god informasjon og veiledning – både gjennom forbundene og overfor NAV, sier Tinnlund.
Møter begrenset politisk vilje
Fafo-rapporten «Velferdsordninger for selvstendig næringsdrivende – utfordringer og tilpasninger» pekte på særlig to områder som problematiske: inntektssikring ved langvarig sykdom og pensjon.
– Dette er fortsatt hovedutfordringene. Så langt har vi ikke funnet en god løsning på dette, og det er begrenset politisk vilje til å ta tak i pensjonsspørsmålet.
– For LO handler dette ikke bare om den enkelte, men om et strukturelt problem: store grupper risikerer et langt arbeidsliv uten tilstrekkelig inntektssikring ved sykdom og uten en pensjon å leve av, sier LO-sekretæren.
Ifølge Fafo-rapporten synes obligatoriske ordninger, slik noen nordiske land har, å være best egnet til å løse problemet med at selvstendige og frilansere står uten eller med dårlig inntektssikring.
– Erfaring tilsier at frivillige ordninger i liten grad fungerer. LO har blant annet spilt inn oppdragsavgift som et mulig spor, men vi trenger mer kunnskap og må unngå løsninger som skaper nye smutthull, sier Tinnlund.
