Mer enn grensehinder: Norden tar grep for å øke bevegelsesfrihet

Grensehinderrådet er inne i det andre året av et seksårs program som har som mål å styrke bevegelsesfrihet i Norden. Tre tema står i fokus. De nordiske samarbeidsministrene har tatt direkte ansvar for å drive arbeidet fremover for ett av disse.

Read this article in English on Nordic Labour Journal

Siv Friðleifsdóttir representerer Island i grensehinderrådet. Siden det ble opprettet i 2014 har det bidratt til å fjerne en rekke grensehinder.

– I starten fokuserte rådet på hindre som fantes i databasen over grensehinder. Det var ukompliserte hindre som ofte var knyttet til noen få isolerte saker.

Mange av disse sakene involverte Island. Noen av dem var enkle mens andre var mer sammensatt.

– Enkelte saker har blitt løst mens andre har blitt vurdert som umulige å løse på grunn av manglende politisk vilje.

– Ett eksempel handlet om førerhunder for blinde. På Island måtte førerhunder som hadde vært utenlands i karantene i fire uker, noe som medførte store ulemper.

– Regelen skulle beskytte islandshesten fra sykdommer. Etter omfattende arbeid og gjennomgang av regelverket ble karantenetiden redusert til to uker, og førerhunder kunne ha hjemme-karantene under visse betingelser. Vi mente det var en akseptabel løsning.

En annen sak handlet om to kvinner som var gift og hadde et barn da de flyttet til Sverige for å studere. Barnet hadde en islandsk fødselsattest der begge kvinnene var ført opp som foreldre.

Men det svenske folkeregisteret nektet å registrere begge to som foreldre siden begge var kvinner, og barnets islandske fødselsattest ble ikke godkjent på grunn av det.

– Dette førte til mye ekstraarbeid og foreldrene reiste til og med sak mot myndighetene, som de tapte. Til slutt ble det hele løst da Sverige endret loven.

En ny arbeidsmetode

Friðleifsdóttir forteller at måten rådet arbeider på endret seg betraktelig da det fikk et nytt mandat i begynnelsen på 2025.

– Vi fokuserer ikke lenger primært på enkeltstående hindre, selv om vi fremdeles ser på disse i en viss grad. I stedet har vi fått i oppgave å fokusere i økende grad på mer omfattende tematiske utfordringer.

Rådets arbeid er nå konsertert rundt et knippe tema hvor følgende tre skal prioriteres:

• Å sørge for identitetsmatching på tvers av landegrensene i Norden
• Å gjøre det enklere å få tilgang på pensjon på tvers av landegrensene
• Å sikre fri bevegelighet i krisetider

Ministre tar eierskap i digital identitetsmatching

Friðleifsdóttir forteller at identitetsmatching er den første store utfordringen som de nordiske samarbeidsministrene har valgt å ta tak i.

– Dette henger tett sammen med den nye arbeidsmetoden som ble introdusert i fjor, der de nordiske samarbeidsministrene nå tar et større direkte ansvar for å fjerne grensehindre.

– Under ett av sine møter bestemte de å prioritere dette, og det sender et tydelig signal om at landende forplikter seg til å få dette til å skje.

Det har allerede vært fremgang på området. Det prioriteres i tillegg av digitaliseringsministrene, noe som også betyr samarbeid med Baltikum.

– Identitetsmatching gjør det mulig for personer fra ett land å bruke sin nasjonale digitale ID til å få tilgang på digitale tjenester i et annet land.

– De nasjonale folkeregistrene og opplysningene i registrene spiller en viktig rolle her. Dette kan bli brukt for å bekrefte at en person faktisk er han/hun påstår å være.

– Vårt mål er at innbyggere i Norden og Baltikum så snart som mulig skal kunne bruke sin nasjonale ID i kontakten med nasjonale myndigheter.

Hun understreker at fortsatt gjenstår betydelige hinder.

– Vi har tekniske, juridiske og sikkerhetsrelaterte utfordringer. Vi ønsker å prioritere personer som allerede bor i et annet nordisk eller baltisk land slik at deres ID-nummer kan godkjennes. Dette er noe vi allerede tester.

Friðleifsdóttir peker på samarbeid mellom helsemyndigheter i Finland og Estland, der finske pasienter kan hente reseptbelagt medisin på estiske apotek, og omvendt.

Pensjons-utfordring

Økt mobilitet innen Norden betyr også at flere samler pensjonspoeng i flere land i løpet av arbeidslivet. Men mange innbyggere opplever at det er vanskelig – og i visse tilfeller umulig – å få en ordentlig oversikt over hvilke pensjonsrettigheter de har.

Problemet er ikke manglende innsats fra myndighetene. Men pensjonssystemer, administrative prosesser og arkiver er fremdeles nasjonale, mens folk jobber mer og mer over grensene.

Det er utfordringer med registrering, oppfølging og dokumentering av pensjonsrettigheter, samt tungvinte administrative prosesser og utbetalingsrutiner.

– I dag er det veldig vanskelig for folk å finne ut hvilke pensjonsrettigheter de har opparbeidet seg i andre nordiske land, sier Friðleifsdóttir.

– Dette henger tett sammen med digital ID. Hvis digitale IDer kan kommunisere direkte med nordiske systemer vil personer kunne finne detaljert informasjon mye raskere enn de kan nå, siden mye av dagens system er avhengig av analoge henvendelser.

Lærdommer fra pandemien

Rådets tredje prioritet er å sikre bevegelsesfrihet i fremtidige kriser. Friðleifsdóttir sier at målet er å lære fra covid-19-pandemien.

En rapport utarbeidet for Nordisk Ministerråd konkluderte med at pandemien avdekket grunnleggende strukturelle sårbarheter rundt bevegelsesfrihet, og at disse fremdeles finnes.

Mobilitet i krisesituasjoner er i hovedsak et nasjonalt angående. Selv om nasjonal koordinering og beredskap er styrket siden pandemien, har dette bare i begrenset grad resultert i avtaler mellom nordiske land.

Ifølge rapporten er mekanismene bak grensehindrene som ble avdekket under covid-pandemien i stor grad fremdeles til stede.

– Da pandemien kom, stengte forståelig nok politikerne grensene, først og fremst for å beskytte folkehelsen. Men det var et stort sjokk for bevegelsesfriheten, sier Friðleifsdóttir.

– Vi ønsker å lære fra dette og har bestilt en rapport som publiseres i høst. Den ser på om flere proaktive tiltak kan føre til at konsekvensene av fremtidige kriser ikke blir like alvorlige.

Hun tror ikke at dette kommer til å bli politisk vanskelig.

– Jeg er overbevist om at nordiske myndigheter virkelig ønsker å styrke bevegelsesfriheten. Det felles nordiske arbeidsmarkedet har eksistert siden 1954 og landene er svært stolte over å ha fått til dette.

– Nordisk Ministerråds mål er jo også å gjøre Norden til verdens mest bærbare og integrerte region innen 2030. Statsministrene har gjort det klart at denne ambisjonen også strekker seg til tekniske løsninger som digital ID.

Men på tross av fremdriften understreker Friðleifsdóttir at det fortsatt vil ta flere år før et fullt fungerende digitalt ID-system på tvers av landegrensene er på plass.

– Dette er ikke noe som er rett rundt hjørnet. Særlig er det juridiske hindringer som det kan ta lang tid å løse.

– Vi venter imidlertid på en rapport i oktober som vil kartlegge utfordringene og foreslå løsninger. Når vi har fått rapporten, vil vi ha en mye bedre ide om hva som bør være de neste stegene på veien.