I år kan Tromsø smykke seg med tittelen «Europeisk ungdomshovedstad». Satsingen har fått navnet «True North».
Og det er ikke noe å si på ambisjonene for ungdomsprosjektet. Den er – hverken mer eller mindre – følgende: «Å gjøre Tromsø, Nord-Norge og Arktis til et bedre sted for unge mellom 15 og 35 år å leve, jobbe og skape.»
Read this article in English on the Nordic Labour Journal
Det forplikter – ikke bare Tromsø, men hele landsdelen.
Tromsø omtales som landets yngste by. Nesten 48 prosent av innbyggerne var under 35 år i 2022. Varaordføreren, Sigrid B. Hammer (SV), er 25 år.
– Vi er ikke bare en del av fremtiden. Vi er også nåtiden, sier hun.
Å høre til
På Tvibit, byens kulturhus for unge, møter vi Elle Risten Inga Aleksandersen (15). Hun går i 10. klasse og skal snart velge videre vei.
Familien flyttet fra Kautokeino til Tromsø da hun var seks år. I dag bor de utenfor sentrum, nær Sommerøya, og driver med reindrift.
– Hvorfor vil vi bli i Tromsø? Det handler om tilhørighet. Om nettverk. Og om å føle at man bidrar til samfunnet, sier hun.
– Hvis vi føler at vi betyr noe, og at det vi gjør har verdi, da har vi lyst til å bli.
Elle beskriver Tromsø som et sted der naturen alltid er nær. Samtidig er byen et knutepunkt for hele Nord-Norge.
– Du kan ha venner i hele regionen. Det gir deg større nettverk og flere muligheter.
For Elle er det helt greit at unge reiser bort for å studere. Spørsmålet er om det finnes noe å komme hjem til.
– Vi må ha lyst til å komme tilbake fordi det er bra å bo her.
Medvirkning i praksis
Elle sitter i Tromsø ungdomsråd. Ungdomsrådet består av 12 ordinære medlemmer og to vara fra 13-19 år. Medlemmene kommer fra alle deler av kommunen, både byen og de ulike distriktene.
– Politikk er kjempegøy, men vanskelig. Det er lettere å lære når jeg er med, enn bare å lese om det, synes hun.
Vil ha sterkere arktisk ungdomssamarbeid
Under årets konferanse Arctic Frontiers i Tromsø samlet Arktis råd, True North og Arctic Frontiers unge representanter fra hele Arktis til panelsamtale.
Deltakerne var samlet for å dele erfaringer, avdekke felles utfordringer og kartlegge konkrete veier mot varig ungdomsinnflytelse.
Panelet var enstemmig i at ungdomsorganisasjoner i Arktisk må samarbeide mer for å øke unges innflytelse i nordområdene.
Og eldre beslutningstakere må huske at dagens vedtak former unges liv langt mer enn deres egne.
– Beslutningene som tas nå, er det vi som skal leve med, var en gjennomgående påminnelse fra scenen.
Hun opplever at rådet blir lyttet til.
– Vi kan være veldig uenige i ungdomsrådet, men vi jobber godt sammen. Jeg føler virkelig at vi har noe vi skulle sagt.
Medvirkning handler ikke bare om å bli hørt, men om å oppleve at stemmen betyr noe.
Vil bli jurist
Som same bærer Elle med seg erfaringer mange av vennene ikke har.
– Det påvirker veldig hvordan jeg tenker, og hvilke verdier jeg har politisk. Den samiske kulturen og reindrift ligger hjertet mitt nært.
Hun forteller at i hennes eget vinter-reinbeiteområde på Sør-Kvaløya, står det rundt 80 vindmøller. Noe som gjør områdene ubrukbare.
– Rein kan og burde ikke beite i en vindmøllepark. Dette må flere forstå.
– Grønn energi er viktig. Men man må samarbeide med reindriftssamer, og ta til seg tradisjonell kunnskap på lik linje med annen forskning. Det er ikke bærekraftig å overkjøre reinbeitedistriktene, og bare bygge.
Hun opplever at samiske stemmer ofte forenkles i debatten.
– Det blir fremstilt som om samer er mot grønn energi. Det stemmer ikke. Vi vil ha balanse. Spørsmålet er: Er det riktig å rive ned mer natur? Hva skjer med reindrifta da?
Hun har venner som vil jobbe med reindrift.
– Men jeg vet mange ser på det som urealistisk, hvert fall å leve av tradisjonell reindrift. Det er en drøm, men sånn som fremtiden utvikler seg, kan det bli vanskelig.
For vil de kunne leve av det? Elle forstår godt samer som sper på inntekter med for eksempel turistaktiviteter.
– For mange reindriftsamer, er turisme et nødvendig tiltak og en overlevelsesstrategi. Med dagens klimaendringer og prisstigninger, er det svært få som kan drive tradisjonell reindrift uten tilleggs inntekt, sier hun.
Selv ønsker ikke Elle å jobbe med reindrift.
– Jeg har lyst til å bli jurist og jobbe med arealsaker.
Unge i nord står overfor et krevende arbeidsmarked. Det er for eksempel vanskelig å få deltidsjobb som 16-åring, selv om mange ønsker det.
– Å gi unge mulighet til å prøve seg i arbeidslivet kan bidra til at flere blir i nord, mener Elle.
True North har samlet aktører som NHO, LO, Nav og Universitetet i Tromsø for å diskutere hvordan arbeidsmarkedet kan bli mer attraktivt for unge.
Tittel som forplikter
Synne Sandvik Lockert er prosjektansvarlig for ungdomspolitikk, handlingsplaner og ungdomsmedvirkning i True North 2026.
– Vi fikk ikke tittelen fordi Tromsø er veldig gode til å jobbe for ungdom. Det er mer et initiativ for å jobbe med og for unge, sier Synne.
Hun understreker at statusen som Europeisk ungdomshovedstad først og fremst er en forpliktelse.
Prosjektet eies av Tromsø kommune, finansieres av kommunen selv, statlige tilskudd og eksterne aktører, og har et team på åtte ansatte.
Satsingen skal omfatte unge mellom 13 og 35 år, det vil si at det også inkluderer studenter og unge i etableringsfasen.
Det handler om å tenke nytt om hvordan kommunen og regionen involverer unge i utviklingen av samfunnet.
Gjør noe nå som betyr noe i fremtiden
Og ja som nevnt, her er målet: Å gjøre Tromsø, Nord-Norge og Arktis til et bedre sted for unge og unge voksne mellom 15 og 35 år å leve, jobbe og skape.
– Ja, det er veldig ambisiøst, sier Synne.
Hvordan ser Arktis ut i 2050?
Høsten 2025 møttes 14 unge ledere fra hele Arktis i Reykjavik under Arctic Youth Futures Workshop. Resultatet ble et felles brev: «Letter for the Future of Arctic Youth Well-being and Empowerment».
Brevet er adressert arktiske ledere i dag og i morgen, og med et tydelig budskap:
«Arktis’ fremtid skapes ikke i morgen – den skapes i dag.»
De unge etterlyser:
- Betydelig ungdomsrepresentasjon i politikk og beslutninger
- En sentral plass for tradisjonell og urfolks kunnskap
- Infrastruktur og tjenester som gir reelle valgmuligheter
- Miljømessig robusthet og respekt for økosystemer og kultur
- Kulturelt relevante tilbud for psykisk helse
- Trygg og meningsfull bruk av teknologi
Samtidig peker Synne på den demografiske realiteten: Nord-Norge mister innbyggere, og Tromsø er den eneste byen i landsdelen med befolkningsvekst.
– Vi er avhengig av at unge i hele landsdelen har det bra. Det er også bra for oss i Tromsø.
Mange reiser ut for å studere, men vil tilbake – forutsatt at det finnes noe å komme hjem til.
Prosjektet arbeider for å styrke ungdomsmedvirkning på lang sikt: blant annet gjennom politiske verksteder der unge og voksne utvikler politikk sammen, gjennom opplæring av ungdomsplanleggere, gjennom samarbeid med næringslivet – og gjennom å sikre at lovpålagte ungdomsråd faktisk blir lyttet til.
Målet er å lage varige strukturer som gir unge reell påvirkningskraft.
Ung forskning
True North har mange som heier på dem og de har mange samarbeidspartnere. En av dem finner vi på UiT Norges arktiske universitet. Professor Rita Sørly leder forskningssenteret Arctic Youth som ble etablert i januar i fjor.
Det er et tverrfaglig initiativ som samler forskere fra ulike fagfelt og samarbeider tett med brukerorganisasjoner og internasjonale partnere, blant annet i de nordiske landene.
Ambisjonen er tydelig også her: å bidra til en bedre hverdag og en mer bærekraftig framtid for barn og unge i Arktis.
Men hva med alle dem som er «innafor»?
I Norge i dag er det sånn pluss minus rundt 16 prosent av unge som står «utenfor», det vil si at de ikke går på skole eller er i arbeid.
– Men det betyr også at en veldig stor andel er innenfor, påpeker Rita.
Hun er opptatt av å snu perspektivet: I stedet for ensidig å fokusere på utenforskap, vil hun undersøke hva som faktisk virker. Hva er det som gjør at så mange opplever tilhørighet, mestring og deltakelse? Hvilke strukturer og praksiser kan styrkes?
Et sentralt begrep i senterets arbeid er «mattering» – følelsen av å bety noe for andre og å bli verdsatt. Når unge opplever at stemmen deres teller, at bidragene deres har betydning i familien, på skolen eller i lokalsamfunnet, styrkes både egenverdi og framtidstro.
Samtidig peker Rita på at kommuner må forstå dette som en langsiktig investering: God infrastruktur for ungdom handler om mer enn fotball og klarinett. Det handler om satsingsvilje, tilgjengelige kultur- og fritidstilbud – også for familier med begrensede ressurser.
– Det må skapes robuste lokalsamfunn som er klare til å ta imot unge som reiser ut for utdanning, men som ønsker å komme tilbake, avslutter hun.
