– Nordisk samarbeid i Arktis – ja, nordisk samarbeid generelt – har aldri hatt bedre muligheter enn nå. Tidsånden tilsier at små og mellomstore stater må søke sammen i en turbulent geopolitisk verden. Da er Norden det perfekte stedet.
Det sier Svein Vigeland Rottem til Arbeidsliv i Norden. Han er seniorforsker ved Fridtjof Nansens Institutt og en av Norges fremste eksperter på arktisk politikk og internasjonalt samarbeid i nordområdene.
Under konferansen Arctic Frontiers i Tromsø i februar ledet Rottem samtalen «Looking Back, Moving Forward: 30 Years of Nordic Arctic Cooperation».
Starten på samtalestafett
I 2026 er det 30 år siden Nordisk Ministerråd lanserte sitt første arktiske samarbeidsprogram. Seminaret i Tromsø markerte starten på en rekke jubileumsarrangementer gjennom året. Det inviteres til en nordisk-arktisk samtalestafett på ulike arenaer.
– For 30 år siden var ambisjonene klare: Å styrke samarbeidet mellom mennesker på tvers av grenser i Arktis, forankret i felles nordiske verdier som tillit, demokrati og bærekraft, sa Unni Kløvstad da hun åpnet seminaret.
Kløvstad er avdelingssjef for internasjonalt samarbeid i Nordisk Ministerråd.
– Tre tiår senere kan vi med trygghet si at denne ambisjonen har bidratt til utviklingen av den nordiske arktiske regionen. Programmet har vært et viktig instrument for konkret samarbeid på tvers i nord.
Siden oppstarten har programmet støttet over 100 prosjekter.
Midt i programperioden
I fjor ble det tiende nordiske arktiske programmet lansert under samme konferanse. Det ble satt av 30 millioner danske kroner over tre år for å styrke sosial, økonomisk og miljømessig bærekraft.
Ved lanseringen understreket generalsekretær Karen Ellemann at samarbeidet er viktigere enn noensinne:
– Med et nytt arktisk samarbeidsprogram kan vi levere økonomisk støtte til utrolig viktige elementer som for eksempel sivilsamfunn-samarbeid, det å la folk møtes og dele kunnskap. Dette er en svært viktig del av å bygge sterke, motstandsdyktige samfunn her i det arktiske Norden, sa Ellemann den gangen i et intervju med Arbeidsliv i Norden.
En ny geopolitisk virkelighet
Arktis i dag er ikke det samme som for 30 år siden.
– Endringene har vært raske og dramatiske, sa Kløvstad.
Russlands invasjon av Ukraina har ført til at landet ikke lenger deltar i Arktisk råd. Finland har trukket seg fra Barentssamarbeidet. Russland er der heller ikke. Samtidig viser Kina økt interesse for regionens ressurser, og en ny Trump-administrasjon har skapt usikkerhet – blant annet gjennom gjentatte utspill om Grønland.
Arktisk råd fyller selv 30 år i år, med Kongeriket Danmark – med Grønland i førersetet – som leder. Likevel stilles det spørsmål ved rådets fremtid.
– Det er mange nye utfordringer, men det understreker også behovet for samarbeid på tvers av landegrenser og mellom mennesker. I en usikker verden er det nordiske samarbeidet viktigere enn noen gang, sa Kløvstad.
Samarbeid nedenfra
I panelsamtalen deltok blant andre Sara Olsvig, politiker fra Grønland og leder for Inuit Circumpolar Council, Lars Kullerud fra UiT Norges arktiske universitet i Tromsø, Inga M.W. Nyhamar fra det norske utenriksdepartementet og Ole Martin Melbøe Nygård som representerer Barents Regional Youth Council.
– Vi befinner oss i et historisk viktig øyeblikk, sa Olsvig.
Hun understreket at det nordiske arktiske programmet har styrket et allerede eksisterende samarbeid mellom urfolk i regionen.
– Urfolk har samarbeidet på tvers av grenser lenge før programmet. Men det har forsterket og strukturert dette samarbeidet.
Hun trakk også fram Nordens tydelige stemme internasjonalt i spørsmål om urfolks rettigheter, blant annet i FN, men la til:
– Det er avgjørende at de nordiske landene også følger opp hjemme. Det finnes fortsatt et implementerings-gap. Hvis vi vil ha et robust arktisk samfunn, må vi begynne å ordne opp på hjemmebane.
Samtidig finnes det barrierer, også mellom eksempelvis inuitter.
– Man skulle tro samarbeidet var fleksibelt, men det er mange hindringer, for eksempel i handel.
Olsvig forteller at de henter inspirasjon fra det nordiske arbeidet med å fjerne grensehinder mellom land i Norden.
Viktig å redusere grensehinder
Og hvis det var én ting Unni Kløvstad i Nordisk Ministerråd kunne endre for å forbedre nordisk arktisk samarbeid, så er det nettopp å redusere grensehinder:
– Det er én del av det arbeidet vi gjør i Nordisk Ministerråd som har veldig stor betydning for nordboerne – og det er å redusere grensehinder, sier Kløvstad til Arbeidsliv i Norden.
– Vi må fjerne det som måtte være av strukturelle hindre slik at man får den utvekslingen som gjør at man i sterkere grad har et integrert arbeidsliv og en mulighet for selskaper enkelt å etablere seg på tvers av de nordiske landene.
– Det er viktig at man ikke opplever «red tape» i den prosessen. Det bør også være like enkelt å være en norsk student i Finland som å være en norsk student i Norge.
Er dette enda viktigere i Arktis enn i andre deler av Norden?
– Det ligger et enda større potensiale her. I det samarbeidet som vi støtter i Arctic Mayors’ Forum er det veldig stor fokus på det – at man må skape sin egen «akse» og mer direkte samarbeid mellom disse regionene.
– Det er mye snakk om at det kun finnes en nord-sør-akse i våre land og at det derfor ikke finnes effektive, eller miljøvennlige, transport- og kommunikasjonsløsninger, eller integrasjonsvilje. Nord til nord og øst til vest-dimensjonen må stå sterkere i vårt samarbeid.
Nye strukturer?
Inga M.W. Nyhamar fra norsk UD understreket at det nordiske perspektivet har vært viktig helt fra at man begynte å snakke om Arktis.
– Men strukturene vi har i dag, er kanskje ikke dem vi trenger i morgen. Barents-samarbeidet viser at vi må være åpne for å tenke nytt.
Hun pekte på at godt samarbeid sjelden skapes på statsministernivå eller på departementskontorer.
– Folk finner samarbeidsformer ut fra behov. Strukturene må bygge på behovene i Arktis – og støttes fra hovedstedene.
Ulike interesser
Svein Vigeland Rottem, seniorforsker ved Fridtjof Nansens Institutt, mener det er avgjørende å erkjenne at de nordiske landene har ulike interesser i Arktis.
– Sverige og Finland har et annet arktisk utgangspunkt enn Norge og Kongeriket Danmark, som er kyststater. Det gir ulike interesser, blant annet i det «blå» Arktis, sier han til Arbeidsliv i Norden.
Likevel mener han at den nordiske identiteten sterkt.
– Men skal vi snakke om Norden i Arktis, må vi også våge å snakke om elefanten i rommet – om at det også er ulike interesser. Det undergraver ikke samarbeidet, mener han.
For samtidig har press utenfra styrket samholdet. Rottem viser til reaksjonene på Trumps Grønland-utspill:
– Vi har sett de nordiske statsministrene stå sammen når trykket kommer utenfra. Det kan åpne for tettere samarbeid om felles utfordringer.
Etterlyser en arktisk identitet
Ole Martin Melbøe Nygård representerer en generasjon som ikke var født da det nordiske arktiske samarbeidet startet.
– Å være ung i det arktiske samarbeidet kan være krevende. Men de siste årene har vi i større grad blitt invitert inn og lyttet til.
Han tar til orde for å bygge en arktisk identitet.
– Jeg er norsk, men jeg er også arktisk innbygger.
Han forteller om samtaler han har hatt med unge i regionen. Han har spesielt lagt seg følgende formulering på minnet:
«Vi bor i ulike hus – i ulike størrelser og farger – men vi står alle på arktisk jord.»
Nygård mener at en arktisk identitet kan gjøre det lettere å studere, jobbe og etablere seg i et annet land enn det du opprinnelig er fra.
Forsker Svein Vigeland Rottem er mer tvilende til om en nordisk arktisk identitet lar seg etablere.
Han kommer igjen tilbake til dette med geografi:
– Norsk arktisk er for eksempel noe helt annet enn skogene i Nord-Sverige. Tromsø og Kiruna er ganske så ulike.
– Det finnes mange identiteter. I tillegg står allerede den nordiske identiteten sterkt. Å etablere en ny arktisk identitet kan bli krevende, tror Vigeland Rottem.
Luleå-ordfører ønsker norske virksomheter velkommen
Nygård studerer selv i Trondheim og opplever at veldig mange han studerer sammen søker sørover i Norge når de skal finne seg jobb.
– Vi må snakke mer om mulighetene vi har i Arktis.
– Hvis neste generasjon i større grad tenker øst–vest når de ser etter muligheter, kan det endre mye.
Noen dager før dette nordiske seminaret, ble konferansen «Springfart for Nord», arrangert, også i Tromsø. Der møttes ordførere fra Tromsø, Umeå, Oulu, Luleå og Målselv for å diskutere beredskap, sikkerhet, næringsutvikling og unges framtid i nord.
I panelet uttrykte Luleås ordfører, Carina Sammeli, frustrasjon over at det finnes få – om noen – norske virksomheter i kommunen.
– Vi har mange finske selskaper, men knapt noen fra Norge, sa hun, og etterlyste bedre samarbeid øst–vest.
For studenten Nygård illustrerer dette et paradoks: Mens politikere og næringsliv snakker om nordisk samarbeid, er arbeidsmarkedene fortsatt i stor grad nasjonale.
– Det kommer sjelden en svensk eller finsk arbeidsgiver til studiestedet vårt og rekrutterer hos oss, sier han. Samtidig vet vi at industrien i nord – som for eksempel LKAB i Kiruna i Sverige– etterspør kompetanse.
